Vi er bare såvidt halvveis enda, og hele seks skribenter står fremdeles parat med sine lister. Allerede nå kan vi se at Journey og The Walking Dead har havnet på manges lister i år – begge er svært stemnings- og historiedrevne spill.
Nå er det på tide å se hva Jens Erik Vaaler, Erik-André Vik Mamen og Gøran Solbakken har rablet ned på sine respektive lister.
Jens Eriks favoritter:
Et lite gløtt på Jens' liste avslører at dette er en mann som balanserer mellom det å nyte de store blockbusterne og å legge sin elsk på de mindre indie-spillene. To av listens innslag er i bunn og grunn enmannsprosjekter, mens de resterende tre slår ut på forskjellige punkter på budsjettskalaen. Den hyggelige skribenten med Bærums-blod i årene viser også et stort sjangerspenn når han går fra strategi til actionrollespill, og fra historiedrevne eventyr til en umåtelig vakker Metroidvania-perle.
1. XCOM: Enemy Unknown (PC, Xbox 360 og PlayStation 3)
Da Firaxis Games annonserte at de jobbet med en nyutgivelse av Microprose sine gamle XCOM-spill kjente jeg at det kriblet litt i kroppen. Jeg trengte nemlig flere turbaserte strategispill i livet mitt. Fra mitt første møte med et fiendtlig romvesen visste jeg at jeg hadde gjort riktig valg i kjøp av spill. Aldri før hadde jeg hatt en større følelse av at valgene mine vil ha en øyeblikkelig og hardtslående konsekvens før jeg spilte XCOM: Enemy Unknown.
Spillet viste seg å være et fantastisk verktøy for å skape historier som hadde sitt utspring i de valgene jeg gjorde. Et perfekt utført oppdrag eller et velplassert geværskudd har sjelden føltes bedre, og det har aldri vært så bittert å bli totalslaktet av fiendtlige romvesen. XCOM lærer deg at tap alltid er et mulig utfall. Her måles ikke suksess i hvor mange som overlever oppdraget, men heller at noen overlever i det hele tatt.
2. The Walking Dead: Episode 1 - 5 (PC, Mac, Xbox 360, PlayStation 3, iOS)
The Walking Dead våger å gjøre det mange zombiespill ikke tør, nemlig å gjøre menneskene rundt deg til den største trusselen mot din tilværelse. Spillet handler i liten grad om å sløye zombier, og fokuserer heller på valgene for at gruppen din skal overleve. Hvordan fordeler du mat til syv når du kun har nok til tre? Hvem redder du når du kun kan redde én person? Hvor står du i den pågående krangelen? Alt dette er spørsmål du må ta stilling til når du spiller The Walking Dead.
Hver episode har levert et emosjonelt mageslag uten like, og historien har vært både rørende og forstyrrende på samme tid. Telltale Games har laget en spillopplevelse som trår den hårfine balansen mellom håp og fortvilelse, og denne spenningen opprettholdes helt til siste slutt.
3. Mass Effect 3 (Xbox 360, PC og PS3)
I ukene etter lanseringen av Mass Effect 3 var diskusjonen rundt spillet preget av at frustrerte fans spydde eder og galle over det de mente var en dårlig slutt. BioWare jobbet hardt for å bøte på skadene og slapp etter hvert en utvidet versjon av den skuffende slutten.
Når jeg ser tilbake på min tid i kommandør Shepards romstøvler tenker jeg dog ikke på hvordan spillet ble avsluttet. Det jeg minnes er de små og store hendelsene som preget spillets historie. Jeg husker at jeg felte en Reaper med artilleri fra verdensrommet. Jeg minnes en gråtkvalt Mordin Solus som innrømmer at han har gjort en feiltagelse i sin fortid. Aller mest minnes jeg det fantastiske lydsporet, den morsomme flerspilleren, de gode historiene og den enorme tilfredsstillelsen. Endelig brakte vi fred til en konfliktpreget galakse. For det fortjener kommandør Shepard og hans følgesvenner både honør og hyllest.
De som har sett dokumentarfilmen Indie Game: The Movie vet hvor slitsomt det var for kanadiske Phil Fish å lage gåtespillet Fez. Spillets utvikling var preget av økonomiske problemer, rettstvister og flere personlige tilbakeslag for Fish. Etter fem år med utviklingstid ble spillet endelig sluppet til Xbox Live Arcade og overgikk alle forventninger.
Fez viste seg å være et fantastisk sjarmerende spill som blander både gamle og moderne spillelementer til en komplett pakke. Bak et tilsynelatende enkelt indie-plattformspill skjuler et av høstens mest interessante spillopplevelser. Historien om Gomez og hans magiske hatt blir en utforskning av både tid og rom i fargerike omgivelser med utpreget retrostil. Under den sjarmerende overflaten viser Fez seg å være et utrolig dypt spill, med anstrengende gåter som utfordrer dine små grå på nye og spennende måter.
5. Dust: An Elysian Tail (Xbox 360)
I likhet med Fez er Dust: An Elysian Tail hjertebarnet til ett enkeltindivid som hadde en drøm om å lage et dataspill for å fortelle en historie. Animatør og designer Dean Dodrill stod ene og alene bak mesteparten av spillets utvikling, fra figurdesign og animasjon, til koding og programmering. Dodrill hentet inspirasjon fra blant annet Metroid, Golden Axe og Castlevania: Symphony of the Night og skapte et nydelig actionspill med et velfungerende kampsystem.
Vår helt Dust våkner i en mørk skog uten å huske hvem han er eller hvor han kom fra. Sammen med en flyvende rotte og et magisk sverd begir han seg ut for å finne sin identitet. Svarene han finner er likefult sjokkerende og opprivende, og dette gjengis med nydelig animasjon. Dust: An Elysian Tail er ikke bare en fryd å spille, men også nydelig å se på.
Erik-Andrés favoritter:
Erik-André er enda en av Gamer.no-redaksjonens relativt ferske skribenter. Så langt har han, med sine fire anmeldelser, glefset pent over de litt mindre kjente spillene, og har for det meste delt ut middels karakterer. Dette fører at hans karaktersnitt per dags dato ligger på 5,75 av 10, et godt stykke under mange av våre mer selektive skribenter. Vi krysser fingrene for at Erik-André snart kan få sette tennene i en skikkelig godbit i Gamer.no-embede, slik at han kan få seg en strålende spillopplevelse i arbeidssammenheng.
1. Max Payne 3 (PlayStation 3, Xbox 360 og PC)
På toppen av min liste troner Max Payne, den gode gamle actionhelten som ikke har vist seg på PC-skjermen på et tiår. Det var med en god dose skepsis jeg installerte spillet, men min skepsis ble gjort til skamme. Å legge det fra seg ble en utfordring, kveld etter kveld.
Den saktegående bullet-time-effekten fungerer absolutt like godt i dag som den gjorde for ti år siden. Et velfungerende dekningssystem er en velkommen endring som gjør det litt enklere å overleve hektiske skuddvekslinger. Etter mange intense skytescener føles det meget godt med en bitteliten pause når områdets siste fiende faller i saktefilm ned mot bakken. Alle de ulike omgivelsene i Max Payne 3 hindrer actionspillet i å bli for ensformig. Etter så mange års hvile, og med nye utviklere på banen er det rett og slett godt gjort å gjøre et slikt comeback! Når kommer fireren?
2. FTL: Faster Than Light (PC og Mac)
Vi har vel alle tenkt at i gamle dager laget man mye bedre spill, tross enkel grafikk, og begrenset med ressurser. Jeg har ofte undret meg om jeg hadde likt mine favoritter fra 80- og 90-tallet om jeg spilte dem for første gang idag. FTL føles iallfall som et spill fra denne epoken. Og vet dere hva? Jeg elsker det!
Dette mesterverket treffer meg midt i nerdehjertet med sin enkle framtoning. Det som virker som et lite knøttspill viser seg å være enormt, så fort man setter seg ned i kapteinstolen. Alle de tilfeldige aspektene, og mange mulighetene gjør at jeg vil prøve meg igjen og igjen. For det blir helt klart mange omganger når man dør støtt og stadig. Med permanent død kan spillet tidvis virke brutalt vanskelig, men desto mer behagelig å mestre. Ikke minst er det hyggelig at et folkefinansiert Kickstarter-spill blir så vellykket.
3. Game Dev Tycoon (Windows 8)
Jeg satt meg nylig ned med dette Windows 8-eksklusive spillet uten verdens største forhåpninger. Det er mer enn litt inspirert av Game Dev Story som gjorde stor suksess på mobiltelefoner for noen år siden, men hva så? Selv med sin banale grafikk, og enkle brukergrensesnitt skaper det minst like mye moro som originalen. Jeg synes Game Dev Tycoon fungerer litt mer som et spill, og litt mindre som et tidsfordriv siden det er et par hakk vanskeligere, og byr på endel nye muligheter.
Hvorfor det er så morsomt å simulere spillutvikling ved kun å krysse av for ønskede egenskaper og fokusområder vet jeg ikke. Det jeg vet er at det gir en skikkelig mestringsfølelse og lykkerus å se pengene strømme inn på konto etter en vellykket spillansering. Jeg skal ikke gå så langt som å si at det er en grunn til å oppgradere til Windows 8, men det er definitivt en grunn til å teste spillet om du først har gått til innkjøp av Microsofts nye operativsystem.
Jeg har etterhvert testet ganske mange nettrollespill, men konklusjonen er som regel at jeg heller vil spille World of Warcraft. Men dette endret seg brått med The Secret World. Den fengende historien, og den unike spillestilen hektet meg fra første stund. For første gang tenker jeg: Hvorfor er ikke World of Warcraft sånn som det her?
Med godt animerte mellomsekvenser før hvert oppdrag blir man sugd inn i historien. Jeg liker også godt at vår egen verden er brukt som basis i The Secret World. Det gir et gjenkjennelig preg i en ellers høyt urealistisk spillverden. Fiktive Internettsider og helt vanlige Google-søk er nøkkelen til mange av spillets gåter, og bidrar til å blende sammen spillets og spillerens virkelighet. Godt jobba Funcom!
5. The Journey Down: Chapter One (PC)
Eventyrspill er definitivt sjangeren jeg har spilt mest av gjennom tidene. Tross mange gode titler fra Telltale Games de siste årene har de manglet sjarmen fra de gamle LucasArts-spillene. Den sjarmen finner man definitivt i The Journey Down. Både musikken, stemmeskuespillet og de mystiske ansiktene gjør spillet meget minneverdig.
Gåtene er akkurat passe vanskelige, og fortellingen er interessant. Jeg liker spill med en god blanding av mystikk og humor, noe The Journey Down definitivt byr på. Jeg skal heller ikke skjule min begeistring for det klassiske klikk-og-pek-grensesnittet, det er slik eventyrspill skal lages! Selv om dette bare er første kapittel i en firedelt historie, synes jeg spillet har gjort seg vel fortjent på denne listen.
Gørans favoritter:
Arbeidsjernet Gøran har anmeldt stort og smått i året som har gått. I tillegg til å takle sports-trekløveret FIFA 13, NHL 13 og PES 13 midt på høsten, har han trasket lykkelig rundt i Guild Wars 2s Tyria, og har også testet et par spill myntet på spillinteresserte av den litt yngre sorten sammen med sine barn. Gøran er også engasjert i e-sport, og har tatt på seg en del skriveoppdrag for Gamer's Paradise-konseptet vårt. Ikke minst troppet han velvillig opp på turneringsfinaledagen i Oslo City, der han fikk et glimrende intervju med StarCraft II-finalistene, Eik «GLEiki» Johannes Nysted Grødem og Jens «Snute» W. Aasgaard.
Indieperlen fra thatgamecompany er en spillopplevelse av de sjeldne. Jeg er ganske sikker på at dette vil være et av de spillene som alltid nevnes ved senere anledninger når man skal oppsummere et innholdsrikt spillår spekket med gode titler.
Det er et av de visuelt vakreste spillene jeg har spilt, satt sammen med et lydbilde som forsterker den emosjonelle reisen du tas med på. Ingen spill har gitt meg en større følelse av samhold med andre spillere, selv om kommunikasjon er nesten totalt fraværende.
Journey er et av de aller sterkeste spillminnene jeg har, og er et spill jeg vil mimre tilbake til og huske med glede i mange år til.
2. Far Cry 3 (Xbox 360, PlayStation 3 og PC)
Skyrim med våpen er en god sammenligning når det kommer til dette spillet. Her forvandles du fra en bortskjemt rikmannsgutt på ferie til en kriger som ikke lar seg pille på nesa.
Galskapen tar mange ulike former på denne stillehavsøya, noe som synes på et herlig persongalleri. Minneverdige figurer som sinnsyke Vaas, den eksentriske legen Dr. Earnhardt og ikke minst forførerinnen og stammelederen Citra. Stemmeskuespill av høy klasse bærer historien, og gjør figurene troverdige.
Øya er spekket med sideoppdrag, og gir mange timer med moro. Det er dyr å jakte, festninger å overta og pirater å ta av dage. Det er en åpen verden, der du selv bestemmer framgangsmåte. Du kan gå den stille veien med bue og kniv, eller ta den eksplosive veien med flammekaster og granater. Frihet, en god historie, herlig grafikk og lyd gjør dette til et verdig tilskudd på årets toppliste.
Hvis det er et spill jeg vil trekke fram fra 2012 jeg skulle ønske jeg hadde hatt tid til å bruke flere timer på, så ville det vært dette spillet. Paradoksalt nok er dette spillet jeg uten tvil har spilt mest, med langt over 100 timer spilletid.
Tyria er enormt, og utvikler ArenaNet har greid å blåse litt nytt i MMORPG-sjangeren. Der man i andre spill har vært vant til fastlåste oppdragsgivere, en steril og statisk verden der ting aldri endres, er Guild Wars 2 et herlig friskt pust. Dynamiske oppdrag og hendelser gir en opplevelse av noe levende, og det faktum at utfallet av et oppdrag har en konsekvens på verden rundt deg gir en følelse av å være en del av noe større. I tillegg er dette et grafisk mesterverk, med en særegen og veldig gjennomført artistisk stil.
Det beste fotballspillet som er laget. FIFA-serien har i mange år hatt tronen nesten uten konkurranse hva kommer til fotball. De slo alle konkurrenter ned i støvlene for noen år tilbake, og har ikke sett seg tilbake siden.
Til tross for denne dominansen fortsetter utvikler EA Sports Canada å forbedre på spillet. I årets versjon ville de bringe noe av det uforutsigbare med fotballen inn i spillet. Dette har de blant annet gjort ved å endre på førsteberøring. Ballen er ikke lenger limt til beinet, men selv de beste spillerne kan bomme på et mottak. FIFA 13 byr på uendelig timer med moro, det er spekket med ulike spillmodi både alene, sammen med noen eller mot andre via nett. Det er det ultimate spillet å gruse kameratene dine i, og endelig vise hvem som er best i byen.
5. Dishonored (PC, Xbox 360 og PlayStation 3)
I gamle dager var jeg stor fan av Thief-spillene. Derfor er det ingen overraskelse at jeg liker Dishonored såpass godt som jeg gjør. Dette er en nydelig hyllest til de gode, gamle snikespillene. Tålmodig planlegging, det å forutse hvor dine fiender går, og hva de gjør er like spennende hele veien.
Satt sammen med en utrolig spennende verden, med en særpreget grafisk stil og et like godt lydspor oser spillet av kvalitet. Historien har et bra tempo, og gir alltid nok av seg selv til at du vil se hva som skjer neste gang.
Selv om jeg enda ikke har spilt meg hele veien igjennom, står dette fram som et av de aller beste spillene i 2012.
