Da har vi vært gjennom de tre spillene som utmerket seg mest med helheten sin, enten man drar ut på et ensomt eventyr, knerter bataljoner av motstandersoldater eller koser seg i sofakroken med samboeren. Vi har også benyttet anledningen til å gjøre rede for de spillene vi ikke følte nådde helt opp til forventningene.
Til tross for det så er vi faktisk ikke engang halvveis, og nå skal vi ta for oss spillene som har utmerket seg mest på noen veldig spesifikke områder. Vi begynner enkelt og greit med spillet med den mest nyskapende idéen:
Beste originale idé
- Klarer ikke laste video
Bastion
Se for deg at alle handlinger du foretar deg akkompagneres av en fortellerstemme. I mitt tilfelle ville det fortonet seg omtrent slik: «Skribenten satt i stua, ikledd briller og en varm genser, og skrev iherdig om Bastions fortellerstemme. Han var sliten, veldig sliten, men det var ikke langt igjen til mål nå.»
I Bastion følger en slik fortellerstemme deg gjennom hele spillet, og kommenterer på det meste av det du foretar deg. Knuser du tønner i fleng, for eksempel, blir det bemerket med en kjapp kommentar («The Kid just rages for a while»).
Man skulle kanskje tro at en slik fortellerform ville tære på nervene etter et par timer, men i dette tilfellet har utvikleren balansert og gjennomført det hele perfekt. De korte og konsise bemerkningene, fremført av en mørk og behagelig bassstemme, blir aldri masete eller intetsigende. Tvert imot får du ofte et innblikk i verdenen og figurene som ikke formidles på noe annet vis. Fortellerstemmen i Bastion er en god original idé som er med på å gjøre opplevelsen egen, og sørger for at spillet blir noe mer enn et godt actionrollespill.
Driver: San Francisco
Utgitt på: Xbox 360
Driver: San Francisco er en av årets mest oversette perler. Det er kanskje ikke så rart at folk flest er skeptiske til spillet, ettersom serien har vært på bærtur i en årrekke, men det er et strålende comeback med en særdeles underholdende kjøremodell og spennende handling.
Det mest spennende ved spillet er imidlertid «Shift»-systemet, som tillater deg å når som helst hoppe inn i en annen bil. Det betyr ikke at spillfiguren fysisk forlater bilen han sitter i, men at du rett og slett tar kontroll over føreren av den andre bilen – noe som ofte får passasjerene til å skvette litt. Systemet gir biljaktene et spennende, nytt element av taktikk. Ikke bare kan du veksle over til en raskere bil, men du kan for eksempel også ta kontroll over en lastebil i motgående kjørefelt og sette en brutal stopper for de du forfølger.
Hele enspillerhistorien sentreres dessuten rundt systemet, og utviklerne er svært flinke til å bruke det på spennende nye måter underveis. Resultatet er et åpen verden-bilspill ulikt alt annet, som du virkelig bør få med deg.
From Dust
Det ambisiøse småspillet From Dust er ikke som spill flest. For selv om det kan diskuteres hvor spennende det er å hjelpe de stakkars naturkatastrofeutsatte urbeboerne med problemene deres, er det bred enighet om at fysikkhåndteringen i spillet er vidunderlig. Spilldesigneren Eric Chaki har greid å gi følelsen av å leke Gud en helt ny tyngde.
I dette spillet styrer man kun et mektig pust, som suger til seg kuler av ulike elementer på kommando. De hiver man andre steder, for å la elementene påvirke hverandre. Lava fordamper vann, jord hives rundt for å lage provisoriske broer og den uhyre presise fysikkbehandlingen får en kjapt til å innse hvor lite en forstår av det som foregår i det større bildet. From Dust er et virkelig unikt spill, med en strålende idé.
Beste visuelle design
- Klarer ikke laste video
Battlefield 3
Utgitt til Windows, Xbox 360 og PlayStation 3.
Battlefield 3 får først og fremst en plass på denne listen på grunn av sin tekniske eminense på PC-plattformen. Detaljgraden, lyssettingen og kartdesignen holder et svært høyt nivå. Ikke bare parkerer spillet all konkurranse innenfor PC-plattformen, men dette er kanskje det første spillet som virkelig viser hvor langt konsollene i dag henger etter PC-en når det kommer til maskinvare og evnen til å skape et virkelighetsnært uttrykk.
Spillet utmerker seg videre også med den flotte fysikkmotoren, som gjør at omgivelsene kan rives sønder og sammen med nok eksplosiver og motorkraft. Det er helt fantastisk å se hvordan murbygninger, trær og lignende gir etter for dine stormannsgale direktiver, og man føler seg uten tvil mektig når man skyter med stridsvogn på et hus som til slutt gir etter og faller over fiender som prøver å gjemme seg.
The Elder Scrolls V: Skyrim
Utgitt til Windows, Xbox 360 og PlayStation 3.
The Elder Scrolls V: Skyrim er et prakteksempel på at grafikkteknologi og visuell kvalitet ikke nødvendigvis må gå hånd i hånd. Spillmotoren Bethesda bruker i spillet er nok ikke blant markedets beste, og mange av ankepunktene fra deres tidligere rollespill er fortsatt aktuelle. Animasjonene er for eksempel ganske stive og ting ser generelt ikke så bra ut når du får dem litt på avstand. Men på tross av dette er Skyrim et av årets mest slående vakre spill.
Grafikerne hos Bethesda har nemlig gjort en usedvanlig god jobb denne gangen. De har designet en distinkt verden som blant annet henter inspirasjon fra nordisk historie, samtidig som den har en unik Elder Scrolls-stil som gjør at veteraner fra tidligere spill i serien fortsatt føler seg hjemme. Enten du besøker en landsby som kunne blitt tatt rett fra en norsk vikingfantasi, sniker deg gjennom et eldgammelt gravkammer eller vandrer langs ei elv og ser laksen hoppe i strykene klarer spillet alltid å skape en herlig følelse av å være tilstede i Tamriels kalde nord.
The Witcher 2: Assassins of Kings
Utgitt til Windows.
Det første The Witcher var kanskje ikke det peneste vi har sett i rollespillsjangeren, men oppfølgeren er et strålende eksempel på god visuell design. CD Projekt treffer på alle områder. Fargebruk, modeller, bygninger og natur ser ikke bare pene ut, men skaper en levende og troverdig verden man får lyst til å oppholde seg i.
Det er oppmuntrende å se at en etter forholdene liten utvikler ikke bare mestrer gjennomsolide spillsystemer, dybde og historie, men også klarer å levere en av de visuelt vakreste titlene i 2011. Dette vil vi se mer av!
Beste lyddesign
- Klarer ikke laste video
Battlefield 3
Utgitt til Windows, Xbox 360 og PlayStation 3.
Svenskene i DICE har alltid vært flinke på lyd, og de fleste som har spilt det de har utgitt kan nok ganske enkelt nynne på den klassiske Battlefield-hymnen. Battlefield 3 fortsetter med den høye fanebæringen, men denne gangen er det lydeffektene som sender spillet inn på denne listen. Spillets lydeffekter er i starten så overveldende at man nesten bare må stoppe opp, senke geværet og høre litt før man kan fortsette. Det er en presisjon som få, om noen skytespill har fått til.
Lyden av betongen som pulveriseres når den blir truffet av en granat og den påfølgende susingen som oppstår hvis du var der, skaper adrenalin og dyp innlevelse i spillverdenen. Den grove brummingen av en stridsvogn som er på vei over en åskam, beltene som klasker resolutt mot asfalten eller det lille klikket som kommer når en 120mm tomhylse bytter plass med en ny patron. Det er kanskje små momenter, men alt bidrar til et helhetsinntrykk ingen krigsspillentusiaster kan være misfornøyde med.
The Elder Scrolls V: Skyrim
Utgitt til Windows, Xbox 360 og PlayStation 3.
«Fus Ro Dah»-ropet alene gjør seg fortjent til en plassering på denne lista, men det er selvsagt ikke alt Skyrim består av. Spillet er bekledd med gode lydeffekter fra start til slutt, og man må la seg imponerere av hvor utrolig mange lydkulisser den gigantiske opplevelsen består av. For ikke å snakke om hvordan utvikler Bethesda har greid å sette presise lyder på abstrakte konsepter. Vi har aldri stilt spørsmålstegn ved hvordan de har lydsatt ildkuler eller helbredende magi, det må være et godt tegn.
Samtidig har spillet masse nydelig musikk, selv om vi kanskje kunne greid oss uten trallen «Ragnar The Red». Selve temalåta ble brukt ivrig i promoteringen av rollespillet, og har etablert seg som et av de vakreste stykkene spillmusikk i senere tid. Når små, søte syngedamer på Youtube velger å lage en coverversjon av temasangen din, vet du at du har gjort noe rett.
Bastion
Bastion har utmerket seg på svært mange områder, og står som et usedvanlig velprodusert indiespill. Det bruker forholdsvis enkle, men glupe teknikker til å formidle en magisk stemning. Det hele bindes sammen av et nydelig lydspor av Darren Korb, som blander et spekter av instrumenter, sjangere og stemningsleier til en musikkopplevelse som står like godt på egne bein som i actioneventyret.
Spillet har noen ikoniske scener som spiller på ganske tunge følelsesmessige strenger til tross for å ha en ganske begrenset grafisk stil, og musikken er en svært viktig årsak til at dette fungerer så godt. Særlig den klimatiske sluttsekvensen løftes til nye høyder av «Setting Sail, Coming Home». Mye tyder på at Darren Korb blir en musiker vi hører en del av i tiden fremover, etter dette strålende musikksporet å dømme.
Beste humor
- Klarer ikke laste video
Portal 2
Utgitt til Windows/Mac, Xbox 360 og PlayStation 3.
Med Portal leverte Valve en av spillhistoriens aller beste komedier. GLaDOS sjarmerte oss i senk, og fikk oss til å le gang på gang på gang – ikke verst, med tanke på at «hun» er en morderisk datamaskin. Foran Portal 2 var vi usikre på om den amerikanske utvikleren ville klare å gjenta bedriften: GLaDOS var jo morsom, men ville hun holde seg like frisk i et helt nytt spill?
Vi hadde imidlertid ikke trengt å bekymre oss. I Portal 2 fikk hun nemlig selskap av to minst like minneverdige karakterer; den vesle roboten Wheatley og Cave Johnson, den erkeamerikanske entrepenøren bak Aperture Science. Det er Wheatley du treffer først. Han spilles av den fyren du ikke husket navnet på fra The Ricky Gervais Show, og etter å ha ledd deg gjennom Portal 2 vil du sannsynligvis huske at han heter Steven Merchant og er en glimrende skuespiller.
Det finnes de som påstår at det eneste som betyr noe for kvaliteten på et spill er selve spillmekanikken. De kan jo prøve å spille et par nivåer fra Portal 2 med lyden skrudd av. Portal 2 viser hvor heftig et spill kan bli når virkelig talentfulle skribenter får lov til å slå seg løs. Det skjer alt for sjeldent i spillindustrien.
Bulletstorm
Utgitt til Windows, Xbox 360 og PlayStation 3.
Det er fristende å påstå at man merker Epic Games' innblanding i People Can Fly-utviklede Bulletstorm gjennom de knallsterke skytespillmekanikkene og den lekne fremstillingen. Gears of War- og Unreal Tournament-studioets aller mest prangende tilstedeværelse er nok likevel i de supermacho dialogene, som definitivt kan minne om småpraten mellom Marcus Fenix og soldatkompisene hans.
Her er det mye halvpervers flåsing, teite ordspill og replikker som kan være hentet fra avslagsbunken til en Die Hard-film. Det passer likevel det uhøytidelige skytespillet som bajonett i pannebrask, og man har sjeldent følt seg som en mer ramsalt actionhelt i noe spill. Dette er verken høykultur eller et viktig innspill i debatten om kunst som spill, men du verden hvor gapskrattende artig det er til tider.
Saints Row: The Third
Utgitt til Windows, Xbox 360 og PlayStation 3.
For de uinnvidde ser Saints Row: The Third ut som en Grand Theft Auto IV-klone med større eksplosjoner og lavere budsjett. Men sannheten er en annen. Saints Row: The Third er noe så enkelt som ren galskap på boks. Dette er gangsterspillenes svar på nittitallets beste crazykomedier, og om Leslie Nielsen hadde levd i dag ville han garantert vært å finne på rollelisten. Det er så fristende å trekke frem det ene gullkornet etter det andre fra spillets handling, men du bør helst oppleve dem selv. En ting skal du vite: Hver gang du tror det ikke kan bli sprøere, blir det nettopp det.
Ikke bare er vitsene mange og handlingen absurd, men humoren treffer overraskende godt. Joda, det er mange barnslige og billige vitser her, men utførelsen er så god at selv noe så enkelt som at hovedpersonen går på trynet i en mellomsekvens får latteren frem. Mye av æren for dette må skuespillerne ha, spesielt de seks(!) som spiller de ulike stemmene du kan velge for hovedpersonen. De gjør en glimrende jobb, og det er egentlig en skandale at de ikke krediteres på toppen av navnelisten på IMDB.
Beste historie
- Klarer ikke laste video
Portal 2
Utgitt til Windows/Mac, Xbox 360 og PlayStation 3.
Historien i Portal 2 er ikke fantastisk i seg selv, det er måten den fortelles på som er så briljant. Spillet har en rekke genuint unike og interessante figurer, som spenner fra den nærmest åndssvake robotkompanjongen Wheatley til den sadistiske robothurpa GlaDOS og Cave Johnson – den gærne grunnleggeren av Aperture Science. Stemmeskuespillet til samtlige figurer er glimrende, noe som er en viktig årsak til at historien kan fortelles på godt vis uten at selve spillet avbrytes.
Samtidig får vi endelig et grundig innblikk i bakgrunnen til hovedpersonen Chell, selskapet Aperture Science og årsaken til at ting aldri henger på greip i dette spilluniverset. Portal-serien har blitt voksen, og det merkes bedre i historieformidlingen enn i noen andre aspekter av spillet. Det har løftet opplevelsen flere hakk at fysikkleken endelig fikk et gjennomarbeidet rammeverk, og få spill kan skilte med et rikere og mer fornøyelig figurgalleri enn Portal 2.
The Witcher 2: Assassins of Kings
Utgitt til Windows.
Rollespillet The Witcher 2 er kanskje basert på en verden og historier skapt av den polske forfatteren Andrzej Sapkowski, men det byr samtidig på en helt unik opplevelse ingen bok eller film ville kunne gi. Dette er nemlig et av få spill som virkelig tør å omfavne mediets interaktivitet, og et av valgene du tar relativt tidlig i spillet får så store konsekvenser for handlingen i resten av spillet at det like godt kunne vært to helt forskjellige spill. Og de to individuelle handlingsforløpene føles hver for seg så naturlige at du sannsynligvis ikke skjønner at det er to av dem før du leser det på nettet eller prøver å spille spillet på nytt.
Men valgfrihet og konsekvenser er én ting. Det holder selvsagt ikke om utviklerne ikke samtidig leverer en god historie. Og det gjør The Witcher 2-skaperne. Handlingen er spennende og har rikelig med dybde, og den byr på et par genuine overraskelser også. Dessuten er den troverdig; The Witcher 2 byr på en verden full av velskrevne personligheter som føles ekte, og verden de lever i er full av moralske gråsoner og vanskelige situasjoner med tydelige paralleller til vår egen verden.
Bastion
Hvordan forteller man egentlig en interessant historie som også makter å røre ved spilleren gjennom et isometrisk perspektiv? Bastion greier det, i hvert fall, i likhet med en rekke av de eldre rollespillene. Men i motsetning til de teksttunge bautaene fra slutten av nittitallet, gjør indieperlen det med total interaktivitet. Her tas det ikke pauser fra selve spillet for å fortelle en historie, i stedet får du sjansen til å delta.
Historien om The Kid tar opp tematikk som rasisme, meningsløsheten av krig og problematikken som omringer masseødeleggelsesvåpen på tilgjengelig vis. Beretningen er på ingen måte fantastisk, men den fortelles på så forståelig og deltakende vis at det er vanskelig å ikke la seg engasjere. Det hadde vi aldri trodd om den lille, håndtegnede søtsaken fra Supergiant Games.
