Det er ganske oppsiktvekkende at de tre første skribentene kombinert nevner 15 ulike spill av 15 mulige under sine favoritter fra året som gikk. Samtidig kan dette også være en styrke. Alle spillere har jo ulike preferanser – listene bør slik sett sikre seg både oppgitt hoderisting og nikkende samtykke blant dere som leser dette.
Vi er imidlertid ikke ferdig. Nestemann som skal utbasunere sine nyfødte hjertebarn er en våre skribenter fra det høye nord: Øyvind Holmstad.
Øyvinds favoritter:
På tross av sin noe begrensede lengde er Portal spillet som har satt dypest spor i meg i løpet av 2007. Opplevelsen av å arbeide seg gjennom en rekke hjernevridene testkamre geleidet av en sinnsforvirret datamaskin er ikke hverdagskost. Den velskrevne monologen, kombinert med et lass av svart humor og spillets orginale og geniale grunnmekanisme sikrer topplassering på min liste.
Fra første steg inn i den dystre undervannsbyen Rapture var jeg solgt. Høy visuell kvalitet kombinert med velskreven musikk skaper en uggen stemning som trollbinder. Spillet er i utgangspunktet en veldreid førstepersonskyter, men det drar også inn superkrefter på en troverdig og underholdende måte. Når spillet i tillegg forteller en dyp historie som engasjerer er det vanskelig å ikke la seg bergta.
Gameplaymessig har actionrollespill aldri fungert bedre enn dette. Spillet briljerer med sine taktiske kamper med fokus på lagarbeid og evnen til å bruke riktig våpen til riktig tid. Det mest påfallende gode i Mass Effect er alikevel det brede og troverdige persongalleriet man virkelig bryr seg om. Alle spiller sin rolle i denne episke sci-fi-fortellingen som trekker deg med på en fantastisk reise gjennom et univers du nødig vil forlate.
4. Call of Duty 4: Modern Warfare (Xbox 360, PC, PS3)
Spillets velproduserte og svært intense kampanje inneholder noen av de største spilløyeblikkene anno 2007. Våpenfølelse er overlegen alt annet jeg har vært borti, og historiefortellingen er strøken med godt stemmeskuespill og fantastisk regi. I tillegg blir vi servert en herlig onlinedel med et velbalansert rankingssystem, deilige spillmoduser og veldesignete kart. Innertier fra Infinity Ward!
Elite Beat Agents er i utgangspunktet et høykvalitets rytmespill med et morsomt og avhengighetsskapende gameplay, men ved å tilføye egne historier til hver sang blir det hele tatt flere skritt videre og suksessen er et umiddelbart faktum. Det hele er gjort med et så stort glimt i øyet at det er umulig å ikke la seg sjarmere.
Kent Williams favoritter:
Jeg har foreløpig ikke fått summet meg til å spille de to andre delene av Valves oransje boks, men Portal har jeg rundet – og jeg tror ikke jeg er alene. Den veloverveide lengden på spillet gjorde det nemlig fristende å begynne – i visshet om at dette var noe man kunne komme seg gjennom uten å sette av år og dag for prosjektet. Den virkelige oppturen var imidlertid det å oppdage at Portal er årets mest fokuserte, veldisponerte, veldesignede, intelligente og le-høyt-morsomme spillopplevelse.
Jeg har allerede skrevet svært mye om Super Mario Galaxy på Gamer.no. Det er utrolig pent, herlig variert og med en atmosfære så lykkelig at det satte meg litt ut da jeg først spilte det. I ettertid er det enklere å beholde fatningen, og enkelte skampletter trer kanskje noe tydeligere fram i lyset – de imperfekte svømmekontrollene og den litt for lineære strukturen gjør andre gjennomspilling en anelse blekere enn den første. Men det som kanskje overrasker vel så mye er hvor latterlig lett det er å forelske seg i eventyret nok en gang – selv etter å ha vært gjennom det hele en gang allerede.
Forza Motorsport 2 og Colin McRae: DiRT er flotte, underholdende bilspillopplevelser, bevares, men for min del stiller de likevel med et handikap – de må holde seg til en slags form for realisme. Excite Truck på sin side er en triumferende demonstrasjon av hvorfor racingspill bør handle om alt annet enn nettopp dét – et spill hvor halvparten av spilletida foregår femti-seksti meter over bakken, flyvende fra ett hopp til det neste. Triksing, krasjing, rakettmotorer og en helt avsindig fartsfølelse – Excite Truck er bilkjøring – slik bilkjøring burde være.
Kororinpa er et spill som er såpass lettbeint, lettspilt og umiddelbart at det er lett å avskrive det som fast food-underholdning. Lett tygget, lett fordøyd, lett glemt. Men det er før man havner på kjøret. For meg er det nemlig en underlig lykke som gjør seg til kjenne når jeg kan se oppgaveoversikten fylles med gullpokaler – en følelse av mestring. Kororinpa kunne gjort en bedre jobb med å premiere meg tydeligere, men det hindrer likevel ikke denne kongen av ballrullespill i å være nær sagt umulig å legge fra seg når man først har fått gullpokalblod på tann.
5. Assassin's Creed (PS3, Xbox 360)
Prisen for årets pussigste stykke spilldesign må muligens gå til Assassin's Creed. Det er et spill så fullt av småfeil og merkelig lettvinne eller klønete designløsninger at jeg skulle like å ta en lang prat med spilldesignerne hos Ubisoft om hva som gikk galt – men samtidig er jeg altså begeistret for det. De tingene Assassin's Creed gjør riktig, gjør det nemlig så riktig at jeg må tilbake til 1999-klassikeren Outcast for å huske sist jeg ble så til de grader bergtatt som her. Assassin's Creed har – for meg, i hvert fall – en grunnleggende, sterk appell som gjør meg villig til å leve med alle feilene og manglene som etterhvert dukker opp. På papiret er det kanskje ikke spesielt godt, men for meg er det likevel en av årets sterkeste opplevelser.
Kristians favoritter:
1. Forza Motorsport 2 (Xbox 360)
Forza Motorsport 2 har alt et bilspill skal ha. Massivt bilutvalg, lekker grafikk, solide lydeffekter, strålende modifiseringsmuligheter, finslipt fysikkmotor og eksepsjonelt god flerspillerdel. Turn 10 sitt mesterverk er ikke bare en verdig Gran Turismo-utfordrer, det er flere hestehoder foran. Lista legges skyhøyt for kommende racingspill, og vi kan bare glede oss til utfordrerne forsøker å overgå dette mesterverket. Tidenes beste konsollsimulator? Nærmest udiskutabelt.
BioShock satt en ny standard hva atmosfære angår. Sjelden har vi fått en så gjennomarbeidet verden å bryne oss på. De dystre undervannsomgivelsene kombineres med svært stemningsfull musikk, og lydeffekter som får nakkehårene til å reise seg. BioShock skal også ha all honør for å gi spilleren mulighet til å eksperimentere med våpen og genmodifikasjoner, slik at hver og en kan finne en spillestil som passer. Vil du tenne på alt du ser? Ikke noe problem. Fryse det først og slå det i småbiter? Kjør på. I BioShock er det bare nervene som kan stoppe deg.
3. Call of Duty 4: Modern Warfare (Xbox 360, PS3, PC)
Den fjerde iterasjonen av Call of Duty-serien er alt annet enn en billig oppfølger. Her får du virkelig føle moderne krigføring på kroppen. Enspillerkampanjen er dessverre i korteste laget, men til gjengjeld er den ekstremt stemningsfull og til tider så troverdig at du dukker under skrivebordet for å unngå granatsplinter. Flerspillerdelen er også farlig underholdende, og nyter godt av at du kan bygge din egen klasse. Våpenutvalget er stort (og godt), og kan skreddersys med blant annet lyddempere og ulike sikter. Krig og elendighet har sjelden vært morsommere.
Selv om forventningene var skyhøye, klarte Valve kunststykket å gi oss skikkelig hakeslepp. Team Fortress 2 er åpenbart et resultat av perfeksjonisme. Spillet er hurtig og hektisk, men samtidig velbalansert. Det er lett å komme i gang med, men krever rikelig med trening, trategisk teft og reflekser for å lykkes. Den tegneserieaktige grafikken bidrar også til å gjøre Team Fortress 2 til en spillopplevelse du bare ikke har råd til å gå glipp av.
5. Guitar Hero III: Legends of Rock (PC, Xbox 360, PS3, PS2, Wii)
Guitar Hero-spillene har nærmest blitt obligatoriske i mange sosiale lag, og ikke uten grunn. Dette er rytmespillet som mer enn noe annet får frem rockeren i deg. Du spiller nemlig ikke Guitar Hero, du rocker Guitar Hero. Tredje versjon av spillet er på ingen måte noen revolusjon. Snarere tvert i mot, men hva gjør vel egentlig det når det fortsatt er reinspikka moro? Låtlista er fortsatt solid, men preget av tyngre musikk enn forgjengerne.
Konklusjon
Selv med en omfattende kåring og flere personlige lister vil gode spill alltid falle utenfor. Det er sikkert flere som savner sitt spill i en eller annen kategori. Det er vel bare et bevis på at dette spillåret har vært meget sterkt, så sterkt at enkelte titler rett og slett har fått mye mindre oppmerksomhet enn de har fortjent.
Bilspill som Colin McRae: DiRT og Project Gotham Racing 4 har helt sikkert gitt mange fartsglade gamere gode spilløyeblikk i 2007. Resident Evil 4 til Wii var en perle, men falt utenfor vår nominering siden det er et 2005-spill i litt ny drakt. Det samme kan sies om deilige Sensible World of Soccer til Xbox 360.
Det er nesten meningsløst å ønske et godt nytt spillår etter det vi nettopp har lagt bak oss. La 2007 vare i seks måneder til, det er så mye mer vi vil teste av knallspill! Neida, vi klarer oss; 2008 blir garantert svært spennende. Hvem gleder seg vel ikke til Age of Conan fra norske Funcom eller Grand Theft Auto IV? Joda, 2008 kan også bli en innholdsrik fest for oss gamere.
