I del to av vår hovedkåring går vi litt mer spesifikt inn på årets mange kvalitetsspill. Hvilke spill markerte seg ved å gjøre håndkontrollen eller musen til en naturlig del av kroppen din? Hvilke spill gjorde at øynene våre nesten datt ut i ren og skjær beundring? Var det dessuten noen spill som fikk oss til å le litt ekstra, ja til og med gapskratte? Sist men ikke minst, hvilke spill engasjerte oss mest med sin historiefortelling?
Våre priser deles ut i kategoriene under.
Beste interaksjonsdesign
Skate
Tony Hawk har lenge vært den ubestridte skatekongen, også på spillfronten. EA har med sitt Skate utfordret Hauken. Ikke minst takket være de glimrende kontrollene. I dette spillet føles nemlig nesten alt av bevegelser nærmest naturlig, du har full kontroll over brett og kjører.
Vanskelige triks blir en lek når du mestrer de analoge spakenes makt, dette må være et spill ekte skatere vil elske. Den eneste nedturen er at du ikke kan hoppe av brettet når du vil, men ellers er dette en kontrollfreaks søkkvåte drøm.
Det er du som har spillet i din hule hånd, ikke omvendt.
Kororinpa
Utgitt på: www.spillverket.no/product.php?productId=62063">Wii
For noen av oss var Kororinpa en raskt overstått bit underholdning, en artig ballek som testet dine evner til å holde hånden stø og hodet klart. For de av oss som derimot finner glede i å perfeksjonere hver oppgave, og se utfordringsoversikten fylles opp med gullpokaler, var det et et-forsøk-til-nirvana.
Den lettfattelige og umiddelbare moroa kommer som en direkte følge av de ekstremt responsive kontrollene. Alt du gjør gjenskapes på skjermen. Avstanden mellom det virtuelle og det virkelige har aldri vært kortere, balanselek har aldri vært bedre.
Elite Beat Agents
Utgitt på: DS
Rytmespill har lenge vært en stor favoritt til hverdag og fest, men få spill i sjangeren har funnet veien til Nintendo DS. Med Elite Beat Agent har vi beviset på at Nintendos håndholdte passer perfekt til heftig rytmegymnastikk for håndleddene.
Det gjelder å ha finmotorikken i orden, for her skal det trykkes, dras og spinnes, alt perfekt synkronisert til nye og gamle slagere. Men pass på, det hele er akkompagnert av smågale mangainspirerte fortellinger som gjør det vanskelig å konsentrere seg.
Beste visuelle design
BioShock
Spill som gir deg våte øyne og bakoversveis på bakgrunn av sitt visuelle inntrykk er helt spesielle. Når spillet i tillegg gjør det fra start til mål, hele spillopplevelsen gjennom, er det enestående. BioShock er svært unikt med sin litt forstyrrende og absurde grafikk.
Undervannsbyen Rapture er en perle, ikke bare å se på, men også å ferdes i. Brettene er så detaljrike og spennende at de belønner spillere som faktisk tar seg tid til å studere miljøene. Det er ikke bare vakkert, men det hever spillopplevelsen hvis man virkelig lar øynene hvile litt på alt som åpenbarer seg i BioShock.
Det falne paradis under havoverflaten er utvilsomt det som har gjort det største visuelle inntrykket på oss i 2007. Selv fienden Big Daddy er vakker – på sin egne nifse og underfundige måte.
Team Fortress 2
Utgitt på: PC, Xbox 360 og PS3
Mange avfeier kanskje denne perlen av et spill ved å se skjermbilder fra spillet. Under den skruppelløse og nærmest nusselige overflaten hviler det derimot et monster av et spill. Ikke bare går de dømmende dårene glipp av en spillmekanisk perle, de går også glipp av en av de mest distinke visuelle opplevelsene spillverdenen har bydd på det siste året.
Den karakteristiske Phong-teknikken gjør at det kan føles som om du spiller i en moderne tegnefilm. En unik og annerledes, ja til dels kanskje syk visuell stil, føles befriende i en stappfull sjanger når spillmekanikken er så gjennomsyret av kvalitet som det er her. Et av årets desidert flotteste spill som kanskje er like viktig for spillsjangerens grafikkutvikling som Disney Pixar var og er for tegnefilmen.
The Witcher
Utgitt på: PC
Et spill trenger ikke være teknisk briliant for å suge deg inn i sin visuelle verden. Det er rollespillet The Witcher et glimrende eksempel på. Snødekte fjell, regntunge myrer og koselige landsbyer gjør The Witcher til et av årets vakreste eventyr.
Miljøene er så overbevisende at du lar deg rive med i eventyret der monsterjegeren Geralt er den ubestridte hovedpersonen. Selv en detalj som fallende løv fra høstkledde trær gjør deg som spiller litt smårørt, og det er ingen tvil om at utviklerne har hatt enormt med kjærlighet for dette prosjektet.
Essensen av skikkelig middelalderstemning i et rollespill har neppe blitt tatt så på kornet tidligere. Vi har i hvert fall ingen problemer med å fordype oss i den vakre og varierte verdenen vår helt ferdes i.
Beste lyddesign
BioShock
Det knirker i råtne planker og drypper fra sprukne rør. Du hører de karakteristiske trampene til Big Daddy bre seg i lokalet, og den uskyldige stemmen til en liten pike gir gjenklang i de trange korridorene.
Lydbildet i BioShock er så gjennomtenkt at selv virkeligheten har vanskelig for å holde følge. De infernalske hylene til angripende fiender, kraftige drønn fra våpnene dine, og svært overbevisende stemmeskuespill hos alle av spillets figurer gjør sitt til å skape den herlige trykkede stemningen BioShock tilbyr.
Når vi i tillegg får servert et spindelvev av velskreven musikk som følger handlingen på skjermen til punkt og prikke er det bare å bøye seg i støvet. BioShocks lydbilde overbeviser på alle plan!
Skate
Lyden av gummihjul på asfalt høres kanskje ikke så spennende ut, men i kombinasjon med brettskrensing, tett trafikk og herlig musikk er ørematen du får i Skate av skøyhøy kvaliet. EA har ikke spart på detaljene, og her må nok kjennere arrestere oss om vi tar feil.
Skate høres nemlig helt autentisk ut, uansett underlag og situasjon. Hvis du humper deg bortover brostein bidrar nemlig lydbildet til at du får vondt i hodet av den ubehagelig lyden – da kan vi si at lydfolket har gjort jobben sin til det fulle.
Hvis du i tillegg slenger på kjappe replikker, god stemmegivning og et pulserende bymiljø, har du et spill der kulhetsfaktoren og kvaliteten er minst like høy.
Fyr opp anlegget, Skate er her.
Final Fantasy XII
Utgitt på: PS2
Final Fantasy-serien er kjent for mange tradisjoner. Serien inneholder elementer som dukker opp i nær sagt alle utgaver. Et av disse er musikken til Nobuo Uematsu. Inntil nå. Med Final Fantasy XII tok Hitoshi Sakimoto over dirigentstaven, med enormt hell. Musikken i Final Fantasy XII er orkestral, dramatisk og passer perfekt til hver situasjon som måtte dukke opp. Dette er likevel ikke det eneste som skinner i Final Fantasy XIIs lydbilde.
Dårlig stemmeskuespill er noe vi har blitt vant med i årenes løp, men denne gangen står Square Enix frem med et strålende eksempel på hvordan det skal gjøres. Ingen stemmer er malplasserte, og de mange skuespillerne får frem både følelser og personlighet på en eksemplarisk måte. Om vi legger til de obligatoriske lydene som har fulgt serien i alle år, byr Final Fantasy XII på en glitrende lydopplevelse.
Beste humor
Portal
Utgitt på: PC, Xbox 360 og PS3
Portal varer kanskje bare et par-tre timer, men inneholder likevel mer herlig humor enn flesteparten av de resterende 2007-spillene til sammen. Det er selvfølgelig den helsprø datamaskinen GlaDOS som er showets stjerne. Mens du spiller lirer hun av seg den ene perlen etter den andre, og de vanvittige kommentarene forsterkes hele tiden av det monotone og humørløse stemmeleiet hennes.
Alle som har spilt Portal har sannsynligvis sitt favorittsitat fra spillet, og her er det mange å velge mellom. Kronen på verket kommer imidlertid helt til slutt, og mer trenger vi selvsagt ikke å si. Du vet hva vi snakker om, og hvis ikke du gjør det er det sannelig på tide du finner det ut.
Sam & Max: Season One
Utgitt på: PC
Den dresskledde hunden Sam og den nakne kanin-tingen Max er kanskje spillhistoriens ypperste radarpar. Frilanspolitiet, som de kaller seg, reiser rundt i verden for å løse det ene surrealistiske mysteriet etter det andre. I løpet av de seks spillene Season One består av må de redde verden fra ondsinnede hypnotisører, stille til presidentvalg i USA, betateste et MMORPG-spill uten like og til og med reise til månen – som viser seg å være hovedkvarteret til en kvasi-religiøs sekt.
Spillene i Sam & Max: Season One er kanskje ikke perfekte, men i forhold til humor stiller de i samme særklasse som Portal. Det å spille et nytt Sam & Max-eventyr føles faktisk som å spille en ny klassiker fra glansdagene til LucasArts, og takket være episodeformatet får vi ved jevne mellomrom en ny og solid dose humor.
Det kommer godt med i en spillindustri som fortsatt tar seg alt for seriøst.
The Simpsons Game
Utgitt på: PS3, Xbox 360, PSP, Wii og DS
Selv om spillet kanskje ikke vil gå inn i historiebøkene som er perle, er det ingen tvil om at humoren i The Simpsons Game er hentet fra øverste hylle. Man har selvsagt fått mye gratis, takket være glimrende stemmegivning av de kjente og kjære skuespillerne.
Små kommentarer fra Homer, Bart og de andre i Springfield gjør deg rett og slett glad mens du spiller. Smilemusklene får god trening, selv om et selsomt kamera og til dels uniteressante oppgaver skriker etter frustrasjonen i deg.
Det er imidlertid mellomsekvensene som imponerer mest, og du vil utvilsomt sprute ut i latter hver gang man kjører i gang en liten fortellende film. På latterskalaen holder dette multiplattformspillet et like høyt nivå som en god, gammel Simpsons-episode – og det sier sannelig min hatt ikke rent lite.
Beste historie
Mass Effect
Utgitt på: Xbox 360
Historien kan ikke alene gjøre et spill godt, men den kan være en svært viktig bidragsyter. I actionrollespillet Mass Effect er det ingen tvil om at BioWare forsøker å fortelle et episk eventyr av uante dimensjoner. Heldigvis lykkes utvikleren, dette er kanskje den beste science fiction-historien som har blitt fortalt i et spill.
Selv om man ikke makter å styre unna klijseer engasjerer du deg dypt i hovedpersonens kamp mot en øyensynlig uovervinnelig overmakt. Du er med på å forme galaksen, ja du skal sågar redde den fra sikker undergang.
Hvis du vil fordype deg i et spill er Mass Effect en sikker vinner.
BioShock
Som vi har vært inne på blir man overøset av spørsmål i BioShock. Hva er Rapture? Hvorfor er jeg her? Hvem er jeg? Som i en god bok kommer svarende sigende og det er ikke til å unngå å bli facinert av hva man finner ut.
I BioShocks tilfelle er det ikke bare handlingen i nået som begeistrer oss, men den grundige forhistorien til Rapture og hvorfor ting utartet seg slik de gjorde. Irrational Games har sydd sammen et detaljert og troverdig univers med gode forklaringer på hvorfor byen gikk til grunne og hvorfor den tidligere undervannsparadisets befolkning ble rabiate.
Vi blir også satt i moralske dilemmaer der vi kan velge å redde andre framfor egen vinning, og når slutten av spillet nærmer seg er det duket klart for årets kanskje største hakeslipp.
Portal
Utgitt på: PC, Xbox 360 og PS3
I utgangspunktet er nok ikke historien i Portal spesielt minneverdig. Det er måten den fortelles på, og ikke minst figurene i den, som gjør den spesiell. Her finner du ingen lange notater eller dialoger, kun en serie tilsynelatende forlatte omgivelser. Men du er ikke alene. Datamaskinen GlaDOS følger med på det du gjør, og gir deg kommentarer underveis.
Det er disse kommentarene som bygger historien i spillet. GlaDOS er ikke en normal datamaskin, men et levende virtuelt vesen med en egen, ødelagt personlighet. I begynnelsen synes du kommentarene hennes bare er morsomme, men etter hvert biter du merke i små detaljer som gradvis røper at hun er noe langt mer enn vitsemaker. Og når vendepunktet kommer sitter du igjen med ett ord: Wow!
