Nok et spillår er forlengst omme, og endelig er vi i Gamer.no klare med våre årlige spillpriser. I år som i årene før er det naturligvis vanskelig for en spredt redaksjon å sørge for at alle får spilt alle kandidatene, og avstemninga har derfor naturlig båret noe preg av at vi har stemt fram kandidatene vi har dannet oss et forhold til på en eller annen måte.
Etter en langvarig diskusjon og entusiastisk argumentasjon er vi imidlertid nå klare for å presentere for dere, våre lesere, hva vi mener er det beste – og det verste – fra spillåret 2006. I år deler vi ut priser i følgende kategorier:
- Beste spillopplevelse
- Beste onlineopplevelse
- Beste sofaflerspiller
- Verste spill
- Beste interaksjonsdesign
- Beste visuelle design
- Beste lyddesign
- Beste humor
Hensikten med dette, sånn ut over å gi oss selv følelsen av å være viktige og relevante sjefer over en prisutdeling, er naturligvis enkel: Vi ønsker å gi en liten ekstra oppmerksomhet til noen av spillene som gjorde størst inntrykk på oss i 2006. Det har vært et flott spillår, og hva er vel da bedre enn å sende noen ekstra tanker til de aller største opplevelsene året gav?
Vi begynner med den gjeveste prisen av dem alle: "Beste spillopplevelse".
Beste spillopplevelse
Gears of War
Utgitt på: Xbox 360
Hvis det er én ting Gears of War gjør bedre enn noen andre, så er det å gi deg følelsen av å være i krig – elegant spunnet rundt en perlerad med enkelttrefninger, og med et gjennomført fokus på å bruke kamparenaene og skjulestedene best mulig til din fordel. I stedet for å bombardere deg med ulike våpentyper sørger det for å tillegge interesse til valget mellom dem du har – i stedet for å gi deg fargemessig variasjon konsentrerer det seg om den taktiske.
Gears of War er et av fjorårets mest harry spill, men det er harry på en god måte – kanskje er det framfor noe et bevis på at spill ikke er nødt til å være tematisk smarte for å by på intelligent, intens underholdning.
The Elder Scrolls IV: Oblivion
Oblivions appell kan på mange måter sammenfattes i en enkelt spillopplevelse: Opplevelsen av frihet du får første gang du får slipper ut av fangegrottene, og får se det massive landskapet som bretter seg ut foran deg. For en gangs skyld er det du som bestemmer hvor ferden går videre, og det gjør den gjennom et av de mest troverdige spillandskapene vi har sett noen gang.
Du har tråkket rundt i mørke, klaustrofobiske korridorer en times tid før du kommer så langt, og kontrasten er ikke bare enorm – den understreker så til de grader hvorfor frihet i spill er viktig for mange av oss. Min første impuls var å dra så langt opp i fjellet som jeg klarte, for å titte på utsikten. Og det magiske er at din første idé sannsynligvis dreide seg om noe helt annet.
Shadow of the Colossus
Utgitt på: PS2
Konseptuelt er Shadow of the Colossus nesten like nakent som Zelda-spillene – du ønsker å redde din døende kjæreste ved å appellere til gudene, ri over landene og overvinne de gamle åndeskapningene som lever der.
Det som virkelig distanserer Shadow of the Colossus er imidlertid måten denne enkle oppgaven blir fargelagt. Å drepe skapninger i spill kan ofte føles uproblematisk, men kolossene du skal ta av dage her, framkaller en respekt og en troverdighet få spill – om noen – har vært i nærheten av verken før eller siden. Det er et spill strippet for fyllmateriale, hvor alt fokus får lov å hvile på kjerneutfordringen – hvordan skal du klare å overvinne neste tårnende koloss?
Beste onlineopplevelse
FlatOut 2
For å få mest mulig ut av FlatOut 2 bør du ha gjort litt forarbeide – du bør ha en anseelig bunt venner som også har spillet, og dere må sette av tid for å samles til kollisjonskalas. Når dette er i boks setter nemlig spillet inn et ekstra gir.
For all del: Måten ethvert løp er en actionfylt kaskade av kollisjoner, fart og en liten dæsj uforutsigbarhet, samt galskapen i å se biler gjøre tiåttipiruetter før de lander på hjulene igjen er for all del flott underholdning også i den vanlige nettmodusen – men det er simpelthen ingenting som slår gleden av knuse dine egne venner mot autovernet.
Gears of War
Utgitt på: Xbox 360
Gears of War er et pose-og-sekk-spill. Greit, vi fikk skrytt av enspillerbiten i forrige kategori, men flerspilleren er et minst like godt argument for å gå til innkjøp av spillet. Strategi og lagspill er en del av formelen – populariteten til spillet en annen – men det sier seg selv at enspillerens motorsag-briljans og taktiske appell er minst like viktig med flere mennesker på slagmarken.
Sånn for å gni det inn tilbyr Gears of War dessuten en deilig, deilig samarbeidsmodus, hvor du kan spille gjennom enspillerkampanjen sammen med venner over internett.
Trackmania Nations
Utgitt på: PC
At et gratisspill i det hele tatt havner på denne lista er en sterk prestasjon, men om noe spill fortjener det, så er det Trackmania Nations. Spillet inneholder kun én biltype, og denne gangen er fysikkfølelsen vippet noe i retning av realistisk asfaltracing – men ikke mer enn at dette fortsatt er gjenkjennelig som Trackmania.
Det betyr at galskapen, de ville hoppene, de utfordrende banene og det nasale behovet for alltid å prøve én gang til før man legger spillet fra seg – alt er tilbake – men det betyr også en onlinedel blottet for andre frustrasjoner enn dem du skaper selv ved å kjøre dårlig, og brukerskapte baner som overgår alt Nadeo selv har kommet opp med.
Beste sofaflerspiller
Wii Sports
Utgitt på: Wii
NintendoDet er lett å bli litt lurt av Wii Sports' ytre – de fargerike Mii-karakterene, de enkle omgivelsene og den enkle spillmekanikken skjuler nemlig en håndgripelig dybde lenger ned for dem som ser etter. Men selv hvis man antar at alt Wii Sports tilbyr er en lettfattelig inngangsport til spillenes verden, er det bemerkelsesverdig vellykket. En firespillerskamp i tennis skaper umiddelbare allianser – og, gitt at dere har brukt tid på å lage Mii-er som likner dere selv – utallige morsomme situasjoner hvor de små miniversjonene av dere selv hopper rundt og ser dumme ut.
Det er rett og slett en form for magi når selv skeptikere kaster seg ut i intense boksekamper mens et smil brer seg om leppene deres.
Guitar Hero
Utgitt på: www.spillverket.no/product.php?productId=40212">PS2
Guitar Hero er på sin side et par hakk mer komplisert å spille enn Wii Sports, men til gjengjeld kjennes det kanskje enda bedre når du først får det til. Det meste som trengs å sies om dette spillet er allerede sagt, men vi kan godt gjenta det nok en gang – Guitar Hero er massenes luftgitar, spillet som får deg til å føle deg som en rockegud når du mestrer det, og som får alle rundt deg til å stoppe opp og se på når du skal inn i de vanskeligere nivåene av Bark at the Moon.
Med en låtliste som får enhver rockefan til å vri seg i fryd, og med et musikalsk nivå i toppskiktet av hva man kan forvente av coverlåter er dette en sikker vinner hos alle som noen gang har forelsket seg i et riff. Og ja, selvfølgelig er Smoke on the Water med.
Tiger Woods PGA Tour 07
Utgitt på: Xbox 360, Xbox og PS2
Tiger Woods PGA Tour 07 på Xbox 360 er ikke bare for golfentusiaster med enorme ambisjoner. Spillet passer også perfekt til sosiale samlinger i spillsofaen. Her kan du enten spille som deg selv, eller ta på deg en golfstjernes sko og hanske. Figurenes ferdigheter er med andre ord varierende, dermed kan nybegynnere spille side om side med mer erfarne golfere.
Når man går sammen på nydelige baner som Pebble Beach og St. Andrews gjør det ikke så mye om ballen havner i vannet eller i sanden, opplevelsen man deler med kompisene er fortsatt like god. Dessuten er kan man variere mellom en rekke interessante moduser – natt blir fort til morgengry med kølla i hånda og ballen i hullet.
Verste spill
Reservoir Dogs
Utgitt på: PC, Xbox og www.spillverket.no/product.php?productId=46654">PS2
Årets kanskje mest drastiske slakt tilfalt Reservoir Dogs. Over to lange sider trengte Tryggve for å drive ut de onde åndene, og med rette: Reservoir Dogs er en regelrett oppskrift på alt som kan gjøres galt i spill. Den kunstige intelligensen er så dum at det nesten blir morsomt, grafikken er gjennomført døv og full av små glipper, alle kamplokalene er blottet for interesse – og bilkjøringa er enda kjedeligere enn kampene igjen.
Legg til utvannede coverversjoner av sekvenser fra filmen, samt gleden over å høre dine medgangstere gjenta småkommentarer opptil åtte ganger per kjøretur, og du skjønner sannsynligvis fortsatt ikke hvor skrekkelig Reservoir Dogs er.
Superman Returns
Utgitt på: Xbox 360, Xbox og PS2
Da Superman Returns ble utsatt til DVD-lanseringa av filmen, og slik sett slapp å rekke kinopremieren, var det enkelte som trakk et lettelsens sukk – kanskje kunne dette blir brukbart likevel? Var ikke nettopp en slik utsettelse et tegn på at utviklerne brød seg om spillet og ønsket å gjøre det best mulig?
Vel, det kan jo være. Resultatet er likevel hårreisende banalt, og selv om muligheten du har for å fly kan være artig en liten stund blir det raskt klart at Superman Returns ikke har noe som helst annet enn brukbar grafikk å by på, og at både kampsystem og oppdragsdesign er direkte ødelagt.
Need for Speed Carbon: Own the City
Vi i Gamer.no rakk aldri omtale PSP-utgaven av Own the City, men DS-utgaven var til gjengjeld avskrekkende vare. Som vanlig er det lagt fokus på å modifisere biler og dermed danne seg respekt gjennom byens mørklagte gater, men med tregoppdatert grafikk, stygge biler, simple lyder og rotete menyer krevde det sin mann å fokusere på selve bilkjøringa.
Når selv denne totalt bommet på mål, med grumsete baner og kjip kjørefysikk, sier det seg nesten selv at Own the City stiller på absolutt nederste nivå i racingsjangeren.
