Når spillhistorikerne om tyve år skal se tilbake på året 2005 – hva vil de se da? Året da massive onlinespill gikk fra "sært" til "allemannseie" ved hjelp av ett helt ekstremt populært nytt spill fra Blizzard? Året da Sony lanserte en kliss ny og oppsiktsvekkende gjennomført håndholdt spillmaskin, gjorde grafikk på nivå med Dreamcast mulig i hendene dine, og med ettertrykkelighet markerte seg som konkurrent i håndholdtmarkedet? Eller året da Nintendo med sin DS fant fram til en helt ny måte å lage håndholdte spill på, og med det sørget for å befeste selskapets posisjon som salgskongen på håndholdtmarkedet?
Vi skal i denne artikkelen forsøke å oppsummere året som har gått. Hvilke spill var de aller beste? Hvilke spill briljerte mest på lyd- og bildefronten? Hva fungerte aller best på nett, og hvem i all verden er det egentlig som er ansvarlige for at spill med slike omslag i det hele tatt havner i hyllene?
Kort sagt: Hva husker vi best fra 2005?
Beste spillopplevelse
Resident Evil 4
Utkom på: GameCube, PlayStation 2
Ingenting kunne ha forberedt oss på Capcoms grundige revitalisering av gamle bragder. Joda, de hadde jobbet lenge med saken. De stadig hyppigere skjermbildene før lanseringen så virkelig svært lovende ut. Likevel var det en deilig overraskelse å oppleve denne intensiteten, denne skjønnheten. Det var dystert, det var panikkartet – men det var samtidig helt utrolig medrivende. Ikke minst på grunn av alle de stilltiende kommentarene Leon kommer med når du utforsker spillverdenen - det er nettopp disse kommentarene som utvider verdensbegrepet, og sørger for at du tror på spillet, og lever deg inn i eventyret, på tross av splatter-preget.
Resident Evil 4 tok et steg i retning av ren action, bort fra Alone in the Dark-klonene serien tidligere har bestått av. Om noe forsvant i denne overgangen kan nok diskuteres – men at dette er fjorårets beste spillopplevelse er det liten tvil om.
Sid Meier's Civilization IV
Utkom på: PC
Det er klart: Rammeverket for Civilization-serien ble lagt for femten år siden. Men det var likevel, etter den litt skuffende tredje episoden i serien, slett ikke sikkert at serien ville finne tilbake til den grad av strategiperfeksjon Civilization II hadde bidratt med i 1996. Men Civilization IV er både sjarmerende, og ekstremt langvarig, dypt og avhengighetsskapende. Er det tidenes beste strategispill? Det er det umulig å gi et endelig svar på – det er i hvert fall et av fjorårets aller beste spill.
God of War
Utkom på: PlayStation 2
Når vi ser tilbake på God of War, er det mest av alt de grandiose kampene vi ser for oss. Med et kombosystem som lyktes med å både være tilgjengelig og dypt lurte spillet oss inn, og etter en nesten sjokkerende actionfylt introduksjon ble det snart klart at spillet også kunne levere varene når det kom til eventyret og gåteløsningen. God of War gjorde lite nytt, men det gjorde til gjengjeld alt med overbevisning – og tilfredsstillende, ultravoldelige resultater. En real godtepose av et spill, som lukter popcorn lang vei.
Beste onlineopplevelse
World of Warcraft
Utkom på: PC
At Blizzard mente alvor med World of Warcraft var det få som tvilte på, men at deres første massive nettbaserte rollespill skulle slå alle rekorder og gjøre sjangeren stueren hos mannen i gata, var kanskje mer uventet. Samtidig er det så innholdsrikt og utfordrende at det også evner å holde fast på de mer avanserte brukerne. Universet er både stort og vakkert, og overalt finner du elementer å utforske nærmere.
Oppdragene og historien har fått en langt viktigere rolle enn hos de fleste av konkurrentene, og er med på å skape en mer troverdig og interessant spillverden. Spillet kan nytes alene, men det er i grupper med andre spillere det virkelig briljerer. Spesielt i de vanskeligste områdene, hvor 40 velutstyrte og erfarne spillere må slå hjernene sammen for å overkomme varierte og spennende utfordringer. I tillegg har vi blitt skjemt bort med stadig nytt innhold og forbedringer, noe som ganske enkelt baner veien for denne selvskrevne topplasseringen.
Trackmania Sunrise
Utkom på: PC
Trackmania Sunrise er fjorårets mest lettilgjengelige, men samtidig konsistent utfordrende bilspill – et spill som for lengst har svelget regelboka for hvordan bilspill bør lages, og mer eller mindre definerer sin egen sjanger i krysningspunktet mellom bilkjøring, plattformspill, gåteløsning og drap av alt som heter "sosialt liv". Til grunn for onlinedelen ligger at alle kan lage sine egne baner, noe som gjør spillet nær evigvarende, og like godt egnet til små avbrekk som til timesvis med kniving om topplasseringene.
Battlefield 2
Utkom på: PC
Battlefield 2 gjenskaper og realiserer noe av det aller viktigste innenfor moderne krigføring; samspill og kommunikasjon mellom de ulike individene på et lag – i et horisontalt så vel som vertikalt hierarkisk perspektiv. Det er i sin kontekst realistisk, det er nesten ondskapsfullt avhengighetsdannende og blant de aller peneste krigsskytespillene på markedet, men først og fremst dreier det seg, når det kommer til stykket, om planlegging og samarbeid – og om den deilige følelsen man får når alt klaffer.
Verste spill
-
Dungeon Lords
Utkom på: PC
Dungeon Lords kan sammen med Death By Degrees smykke seg med å være de eneste som har mottatt den laveste karakteren på skalaen her på Gamer.no i 2005. Ikke bare ser det rimelig traurig ut, med endeløse, gråbrune ganger; ikke bare er det selve definisjonen på generisk fantasy, som snytt ut av nesa på Dungeons & Dragons på en dårlig dag med influensa; nei, i tillegg sørget utviklerne for å bidra med et kampsystem som ikke fungerer, en musikk som ikke eksisterer, samt å straffe deg hvis du dør ved å gjøre figurene dine svakere, slik at du i hvert fall ikke skal klare det bedre neste gang. Legg til en liste med håpløse programmeringsfeil, og en totalt fraværende følelse av "moro" eller "interessant", og du har fjorårets største mageplask.
Death By Degrees
Utkom på: PlayStation 2
Ideen var enkel: Ta en populær, lettere antrukket kvinnelig deltaker fra den velrenommerte og populære grisejulingserien Tekken. Plasser henne så i et eget actionspill, gi henne endeløse rekker med generiske slemminger å denge løs på, spe på med litt brukbar grafikk og voilà! Fiks ferdig suksess. Vi sitter ikke på de sammenfattede salgstallene for fjorårets lille mørke hemmelighet fra Namco, men med tanke på at de valgte å kopiere tostikke-slåssingen fra Catwoman, og ettersom denne slett ikke fungerte noe bedre nå enn den gjorde sist, er det lov å håpe på at dette spillet feilet i butikkhyllene. Death By Degrees syntes som om det ville gjøre alt for å få spillopplevelsen til å bli døllest mulig, og du verden, som det lyktes.
50 Cent: Bulletproof
Utkom på: PlayStation 2, Xbox
Spørsmål: Hva skjer hvis du tar et generisk, uspennende og kjedelig skytespill, og tilsetter mannen som er hardere enn hardest: 50 Cent? Vel, da har du, dessverre, fortsatt et generisk, uspennende og kjedelig skytespill. Beklageligvis kunne ingen musikkvideo og intet promomateriale redde spillet fra sin egen dårlige spilldesign. Spillet sørget nemlig for både å innhylle alle lokaler i mørke, og å gjøre siktingen til en pinlig nøyaktig affære, strippet for underholdningsverdi og med minimale sjanser for å faktisk treffe fienden. Legg så til at du faktisk kan sette deg ned og beskue alt på avstand, mens gjengen din ordner opp, og slett ikke trenger en gang å delta i kampene, og du skjønner hvor dette bærer. En skam.
Neste side: "Beste interaksjonsdesign", "Beste visuelle design", "Beste lyddesign".
