Rollespill
Året som har gått, har ikke vært det aller heftigste på rollespillfronten. Vi har fått adekvate tillegg i form av oppfølgeren til hakk-og-hugg-rollespillet Baldur's Gate: Dark Alliance, og nye, helt OK konsollrollespill som Arc: Twilight of the Spirits, men når det gjelder spillene som virkelig engasjerte oss, må vi grave litt dypere i haugen. Listen under er den jevneste av alle sjangeroppsummeringene i år - ingen av spillene utmerker seg som det klart beste, og de fleste av dem kan det nok argumenteres for å flytte opp eller ned. Uansett, her er de altså - våre favoritter fra 2004.
7. Tales of Symphonia (GC)
Namco vendte tilbake til kuben i år i et gjennomført og solid rolleeventyr. Spillet var pennført i en japansk tegnet visuell stil, og selv om historien raskt føltes kjent (et følge med småbarn skal ut og redde verden) klarte spillet å holde på oppmerksomheten og spillegleden. Stemmene og musikken var begge strålende gjennomført, men førstnevnte kunne vi ønsket oss mer av, og sistnevnte burde hatt noe mer variasjon. Vår omtaler Øystein Furevik mente likevel at spillet var "eit fabelaktig eventyr som ikkje burde ha store problem med å invitere nye folk til sjangeren."
6. Deus Ex: Invisible War (PC, Xbox)
Om noe spill satte sinnene i kok i den trofaste PC-kjernen av hardkokte gamere i år, må det ha vært Invisible War. På forhånd så alt ut til å peke i retning av at dette ville overgå sin forgjenger - blant annet på grunn av den altomfattende bruken av sanntidsskygger, bilder som viste uhyre stemningsfulle lokaler, med 
spennende utseende personer, og løftene om en fullstendig uskriptet, gjennomsimulert spillmekanikk. Det vi fikk, var for mange et stykke fra hva man hadde håpet på - omfanget av områdene var blitt mindre, og mange av de detaljerte mulighetene var kuttet snarere enn utvidet. Spillet var ganske enkelt blitt mer strømlinjeformet og enkelt å forholde seg til, og selv om simuleringen virkelig hadde tatt et steg frem siden Deus Ex, hadde mange forventet mer. Samtidig var kjernespillflyten fortsatt så godt som unik, og gjennom frihet til selv å velge hvem man ville stole på, oppsto en del av den samme magien som gjorde det første spillet til en klassiker i manges øyne. Gamer.nos Steinar Helgesen konkluderte slik: "Noen vil si det ikke lever opp til det forrige spillet i serien, men hvis en legger fordommene på hyllen vil du finne et dyptgående og medrivende kvalitetsspill."
5. Star Ocean: Till the End of Time (PS2)
Blant årets mer anonyme kvalitetsspill finner vi Square Enix' Star Ocean: Till the End of Time. Konseptet denne gang er tidsreiser - det vil si, ikke reiser i tid, men reiser til planeter hvor utviklingen henger etter. Øystein Furevik utarbeidet vår analyse, og skrøt blant annet av en historie verdt de om lag 60 timene spillet varer, et velfungerende kampsystem og det faktum at plottet må avdekkes litt etter litt, og ikke blir servert på et sølvfat fra begynnelsen av. Konklusjon? "Er du på jakt etter ein kikkeleg godbit i dei mørke høsttimar kan du slappe heilt av, og gå til anskaffelse av Star Ocean: Till the End of Time."
4. Final Fantasy X-2 (PS2)
Final Fantasy-seriens første direkte oppfølger var et litt underlig skue. Spillet brøt med konvensjonen om at en stor ondskap nødvendigvis må true verden, og føltes til tider direkte surrealistisk. Alle de viktigste delene var imidlertid på plass og i full vigør, og spillet ble dermed en like solid opplevelse som sin forgjenger. Øystein Furevik omtalte også dette spillet: "Ofte har du vel lurt på kva som skjer etter handlinga i eit spel er over, berre for å innsjå at ein oppfølgjar garantert hadde blitt forferdeleg. No får du oppleve det, og det er faktisk veldig bra. Det går ei stund mellom kvar gong vi får oppleve kva trollmenne i Square Enix kokar saman, men det følest veldig godt å endeleg vere tilbake."
3. Vampire: The Masquerade: Bloodlines (PC)
På tampen av året fikk Valves Half-Life 2 følge av Vampire: The Masquerade: Bloodlines når det gjaldt å ta i bruk Source-motoren. Bloodlines går bort fra tredjepersonsvinklingen fra forgjengeren Redemption, og blir med det en blodsugende opplevelse med mye til felles med Deus Ex-spillene. Spillet var i uplastret versjon temmelig plaget med småfeil, men vår anmelder Mats Remman lot seg likevel sjarmere, og mente det var et av årets beste og mest undervurderte spill for voksne. Sammen med en solid historie, flotte dialoger og en behagelig spillmessig frihet holdt det til en meget sterk åtter her på Gamer.no.
2. Beyond Divinity (PC)
Dårlige spill selger til tider skremmende bra, og dessverre skjer det også at utmerkede spill blir oversett i hylla. Divine Divinity var et slikt spill, og selv om de store salgstallene uteble tok heldigvis Larian seg bryet med å lage en etterfølger. Beyond Divinity brakte seriens univers til nye dimensjoner med en interessant historie, et nyskapende ferdighetssystem, fantastisk musikk, og store doser med humor - og alt mens sjarmen ble holdt på topp. Ideene var riktignok hentet fra både øst og vest, men det hele var sydd sammen med prydsøm og omsorg til et imponerende produkt. Vår anmelder Kristian Aasgård konkluderte med: "Det er på tide å plukke opp noen skarve hundrelapper av lommene og sette kursen for nærmeste butikk, for Beyond Divinity fortjener alt annet enn en plass i glemmeboka."
1. Fable (Xbox)
Diskusjonene rundt dette spillet vil neppe stilne før langt ut i 2005. Kong Peter av Lionhead-imperiet sørget for å skuffe horder av tilhengere ved å snakke for tidlig om for mange av spillets lovede revolusjonerende egenskaper. Da mange av disse ble kuttet, slik at man kunne få spillet ferdig og ut på markedet, forsvant smilet i øyeviken hos mange av dem som hadde trodd på alt forhåndshysteriet. For dem som klarte å forholde seg mer upåvirket, var det imidlertid duket for en deilig eventyropplevelse, som på mange vis fortsatt høynet kravene til hva man kan forvente av rollespill i fremtiden. Gamer.nos Øystein Furevik var ikke i tvil: "Det du får er uansett sannsynlegvis årets mest unike spel. Aldri tidlegare har du hatt slike moglegheiter som i Fable. Følelsen du får når du går gjennom Albion, og folk ytrar namnet ditt, helsar på deg, blir forelska i deg, eller spring i frykt. Det er ein følelse i alle fall eg aldri før har opplevd, og det er fantastisk moro."
