Eventyr
På eventyrfronten gav 2004 både store gleder og dype skuffelser. Størst av skuffelsene var vel for de fleste meldingen fra LucasArts i februar om at Sam & Max: Freelance Police-prosjektet ble avbrutt, angivelig med et materiale som ikke var langt unna ferdigstillelse. Tittelen ble ansett som en av de viktigste hjørnesteinene i den nye bølgen med forholdsvis høyprofilerte eventyrspill, hvor også Broken Sword: The Sleeping Dragon og Uru: Ages Beyond Myst (begge fra 2003) var viktige spill, som forsøkte å gjøre noe nytt med sjangeren. Sam & Max: Freelance Police kom aldri så langt, og selv om det i dag er krefter i sving for å få kjøpt opp rettighetene til spillet, gjøre det ferdig og gi det ut, er det lite som ville gledet oss mer enn en skikkelig kvalitetsutgivelse i sjangeren, med LucasArts-navnet i ryggen. Vi kommer rett og slett aldri til å glemme hva logoen med den gylne mannen tidligere betydde for oss: kvalitet.
At Cyan Worlds' flerspillerfremstøt Uru Live havarerte på grunn av for svak økonomi og for få påmeldte, var også et slag i ansiktet for oss som hadde store håp til prosjektet. Spillets idé var å la verdens eventyrere utforske stadig nye eventyrverdener sammen, med alle de nye opplevelsene og mulighetene det ville kunne føre til sjangeren, men det ble dessverre med tanken, da Live-konseptet ikke en gang var offisielt lansert før pengeskålen var tom og Ubisoft kuttet navlestrengen.
På andre og litt mer positive fronter gav nyåret også rom for oppfølgeren til spillet Dark Fall, Dark Fall 2: Lights Out. Spillene er resultat av én manns egenhendige innsats, og vi kan ikke annet enn å gratulere ham med nok et bemerkelsesverdig gjennomført og godt eventyrspill, som vi gleder oss til å sette oss ned med for alvor. Noen ganger kan en enkelt, kunstnerisk visjon (og en god slump pengestøtte fra The Adventure Company for denne oppfølgeren) bringe fram et bedre spill enn et minste felles multiplum av markedsanalyser og fokusgruppetesting.
Den populære TV-serien CSI har resultert i et par biprodukter i form av spill i høst. Spillene heter CSI: Dark Motives og CSI: Miami, og følger opp fjorårets CSI: Crime Scene Investigation. 
Fokus er selvfølgelig etterforskning og oppklaring av kriminalsaker. Vi fikk dessverre ikke tak i eksemplarer til omtale, men mottakelsen har generelt vært sånn passe positiv, og holdningen ser ut til å være at spillene er noenlunde kompetente ledetrådkollasjer uten den helt store gnisten, og med tidvis litt for mye veiledning.
Leisure Suit Larry-serien fikk også et nytt tilskudd mot slutten av året med minispill-kabareten Leisure Suit Larry: Magna Cum Laude. Dessverre hadde ikke utviklerne lenger tro på den gamle formelen, hvor man forsøkte å balansere det småvulgære med det humoristiske, og hvor man sørget for å ikke vise for mye hud. Magna Cum Laude ble en pubertal orgie, hvor vulgaritetsknotten ble skrudd opp til over bristepunktet og hvor man fjernet de fleste av eventyrelementene som gjorde de gamle spillene til de sjarmtrollene de var. Resultatet ble belønnet her på Gamer.no med 2 av 10.
Og mens vi forsøker å riste bort den småbitre følelsen i albuen, kan vi endelig ta fatt på årets fem-på-topp innen eventyrsjangeren. Her er vår liste:
5. Sherlock Holmes and the Case of the Silver Earring (PC)
Frogwares vendte tilbake denne høsten med sitt første spill basert på Sherlock Holmes-universet. I kjent stil fokuserte spillet seg om nøsting av ledetråder, søking etter spor og utspørring av de mistenkte, og mange var fornøyde med den gode grafikken, de solide stemmene og den velskrevne, om ikke akkurat overveldende historien. Gamer.no hadde en del å utsette, først og fremst at spillet hadde litt lett for å hjelpe spilleren mer enn nødvendig, og fikk seg ikke til å uforbeholdent anbefale spillet.
4. Syberia II (PC, PS2, Xbox)
Det første Syberia-spillet fra 2002 skapte seg en solid tilhengerskare med sin fortelling om hvordan advokaten Kate Walker gjenoppdaget fantasiens betydning. Jakten på det eksentriske geniet Hans Voralberg ledet henne inn på en lang reise, hvis ende ikke ble klar før Syberia II kom ut i år. Selv om man nok kunne ønsket seg at den vakre historien hadde blitt gitt ut som ett spill, var det godt å endelig få se slutten, som altså kom i oppfølgeren. Som ventet var både stemmearbeidet, historieoppbygningen og gåteløsningen fortsatt habile saker, musikken var like flott som før, og det var lite annet enn varigheten og evnen til å stå på egne ben Øystein Furevik hadde noe å utsette på: "Spelar du begge spela tett etter kvarandre fungerar det svært bra, men på eigne bein er ikkje Syberia II i stand til å stå oppreist. Synd og skam, men slik er det."
3. The Black Mirror (PC)
The Black Mirror er et av årets mest typiske eksempler på en uslepen perle. Man merker liksom at utviklerne har villet så mye, men kommet til kort på en del steder, hvor generelt eventyrspilldesign rangerer høyest. Mange litt likegyldige og langdryge gåteløsningssekvenser satte en stopper for det helt store, men svært god musikk, greit fungerende stemmeskuespill og en god okkult krimhistorie sørget for at dette likevel ble et av 2004s minneverdige eventyrspill i Gamer.nos øyne. Ikke helt Gabriel Knight-takter, altså, men farlig nær ved flere anledninger.
2. The Moment of Silence (PC)
The Moment of Silence er et nytt skudd på treet over titler enhver eventyrer bør få med seg. De tyske utviklerne House of Tales fortalte en historie om konspirasjoner og korrupsjon i en fremtidsverden, og kom fra sin debut med stoltheten i behold. Vår anmelder mente spillet var blant de bedre eventyrspillene han hadde spilt de siste årene, og skrøt av en ypperlig historie og profesjonelt utført musikk og stemmer. Det eneste Gamer.no hadde å utsette, var at spillet kunne behøvet noen snarveier for å bevege seg raskere rundt, og at dialogene noen ganger ble i overkant lange.
1. Myst IV: Revelation (PC)
Det eneste virkelig briljante eventyrspillet som kom i år, var til gjengjeld så godt at det vil bli stående som et lysende eksempel innen de fleste av feltene et eventyrspill trenger å lykkes med. Innlevelsesfaktoren, for eksempel, var høyere enn de aller fleste spill vi har sett, navigasjonen var aldri noe problem, takket være en hendig snarvei-oversikt, gåtene var gjennomført bunnsolide og det hele ble krydret med lag på lag med animasjons- og lydeffekter inntil vi holdt på å gå i bakken. Vel, det var kanskje nettopp det vi gjorde - Myst IV: Revelation mottok en lysende nier, og kan ikke nektes tittelen som 2004s suverent beste eventyrspill.
