Plattform og bank-dem-opp
Også for plattform- og bank-dem-opp-spillene har året hatt få timer. Utvalget av middelmådige titler har fått flere medlemmer i Spyro: A Hero's Tail, Ty: The Tasmanian Tiger 2, Looney Tunes: Back in Action og Pitfall: The Lost Expedition (både til GameBoy Advance og til kuben).
Andre titler som har strevet med å oppnå vår gunst, men som ikke helt har greid det, er Kya: Dark Lineage, og nyversjonen av Castlevania, som imponerte grafikk- og stilmessig, men som kom til kort med litt kjedelig hugg-og-hakk-spillflyt. Blant de mer kontroversielle seksere vi har delt ut i år finner vi også Naughty Dogs Jak 3, som til tross for å være svært variert og en grafikkmessig perle, aldri helt klarte å interessere Gamer.nos utsendte Øystein Furevik: "Kvar for seg kunne mykje av innhaldet i Jak 3 fungert utmerka, men akkurat her fungerar det dessverre ikkje. Dette er veldig synd sidan Jak 3 innerst inne, bak alle sine feil, er eit bra spel."
Vi kan ikke oppsummere plattformåret uten å nevne Sly 2: Tyvebanden. Riktignok fikk vi dessverre aldri omtalt dette spillet, men med norske stemmer, strålende animasjon og en rekke artige oppdrag vil det sannsynligvis bli stående som et av de mest minneverdig spill fra året som har gått. Sly 3 vil bli tatt bedre hånd om. Vi lover.
En siste tittel som bør nevnes, men som ikke havner på listen da vi ikke har omtalt spillet i år, er Pontifex-skaperne Chronic Logics Gish. I spillet styrer man en geléaktig tjæreklump gjennom stadig mer absurde nivåer, hvor spillmotoren sørger for at alt 
oppfører seg i forhold til spillets fysiske lover. Det faktum at gish er en tøyelig klump, gjør det for eksempel mulig å klemme seg sammen for å få plass i trange sjakter, men her er også muligheter for å feste seg til vegger, gjøre seg tyngre om nødvendig, samt hoppe og "blobbe" seg rundt som best man kan. Flerspiller er også med, og gir to spillere mulighet til å kjempe mot hverandre i ulike disipliner. Fotball blir for eksempel en helt ny opplevelse når spillerne er to slimklatter, og sumobryting blir langt mer spennende når ingen av bryterne har hverken armer eller bein. Eller hva med en runde hamsterball? Det hele er fortsatt veldig simpelt, men fryktelig morsomt, noe som gjør Gish til et av årets tøffeste spill fra undergrunnsscenen.
Nuvel. Her er Gamer.nos favoritter i sjangrene plattform og bank-dem-opp, for 2004:
5. Metroid: Zero Mission (GBA)
Nintendos nyversjon av det første Metroid-spillet viste seg å bli svært solid underholdning, og tilbød blant annet enda bedre grafikk enn 2002s Metroid: Fusion. Vår anmelder Edvard Eikeland var stort sett storfornøyd, men synes ikke varigheten var allverden - selv ikke med den uendrede originalutgaven av Metroid som spillerne kunne låse opp. Likevel, suksessformelen er stadig effektiv, og glatter over den nagende mistanken om at Metroid: Fusion muligens alt i alt var et enda bedre spill.
4. Mario vs. Donkey Kong (GBA)
Nintendo grov igjen opp to av sine gamle helter for litt gåteløsningsplattformmoro i høst. Gjennom en mengde nivåer måtte Mario ut for å få tilbake en mengde Mario-dukker fra Donkey Kongs klør. Mats Lindh, for anledningen ikledd rød skjorte og blå kjeledress, konkluderte: "Mario vs. Donkey Kong er en artig tittel som kan love en god del timer med enkel og underholdende problemløsing. Kombinasjonen av handling og gåtevirksomhet passer godt, og ettersom det aldri blir virkelig vanskelig og umulig, passer spillet veldig bra for personer i alle aldre. De mer erfarne vil kanskje synes at nivået er litt for lett, men likevel har det en sjarm og spilleglede som mange andre spill kan stille seg i ventekø på."
3. Prince of Persia: Warrior Within (PC, PS2, Xbox, GC)
Det var nødt til å bli delte meninger rundt dette spillet. En mørk tone kunne forsåvidt passet prinsen bra, men med utsagn som "you bitch" følte mange seg snytt for adelsgutten med det pene språket de hadde møtt i Prince of Persia: The Sands of Time. Gamer.no forsøkte å se forbi dette, og fant et spill med utbedret kampdel og en fortsatt solid historie. Henrik Salthe konluderte slik: "Alt i alt klarer Ubisoft å kverne ut noe som kan se ut til å bli enda en klassiker. Utviklerne kunne tatt en spansk en og bare lagd noen nye nivåer og en ny storyline og gitt ut spillet som Prince of Persia 2, men studioet har heldigvis valgt å gi spillet flere nye dimensjoner."
2. Ratchet & Clank 3: Up Your Arsenal (PS2)
Våre favorittvoldsmagnater Ratchet og Clank var også tilbake denne høsten, og gikk like godt hen og forførte oss fullstendig, akkurat som de har gjort tidligere år. Nytt av årgangen var en godt gjennomført flerspillerdel, men det viktigste for de fleste var nok likevel at alt det serien er kjent for av spenning og actionfylt ekstase, var tilbake. Mats Lindh formulerte følelsen slik: "Det er som å se igjen en gammel, god venn du ikke har sett på en stund, og huske hvor mye morsomt dere hadde sammen - og deretter ha like mye morsomt igjen."
1. Ninja Gaiden (Xbox)
Kongen vendte tilbake dette året. Ryu Hayabusa - finnes det noe barskere navn? - mannen fra Tecmos bank-dem-opp-serie på NES, hadde bestemt seg for å nok en gang gjøre vei i vellinga, denne gangen på Xbox, og med en mengde strålende visuelle effekter. Gamer.nos utsendte Steinar Helgesen var slått i bakken - dette var en klassiker. "Det er også et tydelig eksempel på en produksjon som har klart å holde fast på en klar visjon. En etterlengtet påminnelse om hvordan ting egentlig var en gang i denne bransjens spede begynnelse - da utviklerne laget spill like mye for seg selv som for salgslistene," konkluderte han, og med det er det en ære å gi årets pris for beste plattform/bank-dem-opp-actionspill til Ninja Gaiden.
