Festspill og andre titler som bør nevnes
ved Torbjørn Glimsdal
Såkalte festspill - hvor fysisk aktivitet ofte er et stikkord - har blitt godt bemannet med ulike nyvinninger til glede for hele familien, og minispill-basillen har herjet spillutviklere verden over som en epidemi. I høst kom også lanseringen av Nintendo DS – en håndholdt spillkonsoll som med to uavhengige skjermer, trykkfølsomhet og innebygd mikrofon er en plattform med store kreative muligheter. Nå skal det nevnes at i denne kategorien finnes det også spill som ikke passer inn i andre genrer, men som man ikke trenger svette skjorta av seg eller drite seg ut for å nyte. Kanskje en lettelse for noen.
Ikke alle titler når opp til topplista, men likevel er de verdt å nevne så de i alle fall får en smule anerkjennelse. Her finner vi blant annet Enigma: Rising Tide – et maritimt ubåtspill med fokus på både strategi og simulasjon, som dessverre kommer til kort blant annet på grunn av manglende flerspillermodus. Konamis Dancing Stage Fusion var i og for seg et godt spill, men det presterte ikke å bringe noe annet nytt til sjangeren enn de hippeste hitlåtene. Er du ute etter å prøve dansemattekonseptet, finnes det andre – og bedre – alternativer der ute. Wario Ware, Inc.: Mega Party Game$ er Gamecube-oppfølgeren til den umiddelbare klassikeren Wario Ware, Inc.: Mega Micro Game$, men med et økt fokus på flerspillermuligheter. Spillet kan by på en hel mengde moro om man er en gjeng venner, men enspillerdelen og den helhetlige spillopplevelsen holder ikke samme standard som forfølgeren.
5. Singstar Party (PS2)
Det andre Singstar-spillet kom ut i år, og som navnet tilsier skal det her synges i fellesskap. I motsetning til det første Singstar finnes det ingen karrieremodus, men heller utvidede flerspillermuligheter. Men, flerspillersangen kom litt til kort. Kristine Liland forteller: ”Med nye låter, forbedrede duettmuligheter og mer tilgjengelige sanger for barske guttestemmer, har spillet tilpasset seg brukergruppen bedre. Likevel føles det som om det kun er en tilleggspakke til forgjengeren, ikke et helt spill.”
4. EyeToy: Play 2 (PS2)
Her har vi oppfølgeren til det revolusjonerende EyeToy Play som satte spilleren i førersetet med et sneisent kamera og minispill som krevde samhandling med dette, og hva får vi servert? Jo, enda mer av den gode underholdningen vi fant i eneren. Minispillene er denne gang litt mer varierte og kreative, og inneholder blant annet utagering på luftgitar og utfordringer i fast food restaurant. EyeToy: Play 2 er en garantert slager på slappe fester og sammenkomster, da det helt sikkert vil livne opp tilværelsen.
3. Donkey Konga (GC)
Nintendo kom i år med dette spillet basert på den brautende gorillaen med slips, og her skal rytmesansen til pers. Donkey Konga tar i bruk to bongotrommer som kontrollere, og disse trommene skal trommes på til kjente og ukjente låter. Her må man holde tungen rett i munnen for å gjennomføre det riktige handlingene, det være seg ulike trommeslag eller dundrende klapp. Vår anmelder konkluderer med: ”Donkey Konga er i sitt rette element i godt samvær med andre, men også i ensom majestet imponerer det, og eneste grunnen til å ikke kjøpe det må være at du er uhelbredelig urytmisk.”
2. X2: The Threat (PC)
Oppfølgeren til X: Beyond the Frontier var en spennende tittel vi fikk stifte bekjentskap med i år. Spillet er satt til verdensrommet, men utover det kan du gjøre nesten hva du vil, og det er det som er spillets styrke. Spillet åpner for taxisjåfører, krigere, handelsmenn, rompirater, eller en annen karriere du har i tankene. Men, spillet krever tid og tålmodighet av deg som spiller i større grad enn de fleste andre spill på markedet, så dette er ikke noe for rastløse sjeler. Vår anmelder forteller: ”At X2: The Threat er et flott spill hersker det ingen tvil om - dette er et av tidenes beste spill i sjangeren. Det tilbyr større frihet enn konkurrentene, og uansett hva du skulle finne på å gjøre er resultatet interessant og spennende.”
1. Pikmin 2 (GC)
Igjen får vi dra på eventyr med Shigeru Miyamatos hageinspirerte små skapninger i oppfølgeren til et av de mest innovative spillene i 2002. Vår anmelder roser spillet for å ta vare på spillbarheten fra eneren, men serverer samtidig kritikk fordi Pikmin 2 på den andre siden ikke bringer mye nytt til franchisen. Likevel er det et særdeles sterkt spill som scorer høyt på nyvinningsskalaen. Vi fikk ikke nok av de japanske hagegnomene i eneren, og Pikmin 2 gir oss det nødvendige påfyllet - pluss enda litt til. Uten dårlig samvittighet kan vi dele ut prisen for beste spill i kategorien ”Annet” til denne forfriskende spillopplevelsen.
