Et annet spill som for så vidt ser interessant ut, er Brothers In Arms: Hell's Highway. Jeg skal innrømme at jeg er mektig lei førstepersonsskytere som baserer seg på andre verdenskrig, og nå om dagen dyttes mine mentale skjema av disse i samme hjerneområde som sikkerhetskontrollen på flyplasser, kløe i ganen og "hitlåten" Dragostea Din Tei fra noen år tilbake. Bill. Mrk: Irritasjon på grensen til det uutholdelige.
Hell's Highway fortjener imidlertid ikke å bli ignorert. Først og fremst fordi Brothers In Arms har et navn å være stolt av, men også fordi at det siste spillet langt fra ser så ille ut.
Lengre inn på landet
Utviklerteamet har fjernet seg fra strendene i Normandie, og spillet handler kort fortalt om de alliertes Operation Market Garden fra 1944, verdens største fallskjermoperasjon noensinne. Planen var at store fallskjermstyrker, inkludert hvem andre enn USAs 101. luftbårne, skulle hindre tyskerne i å blokkere veiene som ledet inn til storbyene i Benelux-landene, slik at de allierte stridsvognene skulle komme seg frem. Derav spillets sjarmerende undertittel.
Sjef for Gearbox Software, Randy Pitchford, var sammen med den amerikanske obersten som har vært med på prosjektet, John Antal, oppspilt som unger når demoen rullet i gang. Foruten om å skrike US Marines-slagord inn i øregangene mine, kunne de stolt legge fram hvorfor dette kommer til å bli et bra spill:
– Det kommer som mange andre førstepersonsskytere fra andre verdenskrig til å være lineært, men i Hell's Highway blir du ikledd rollen som lagfører, og må i motsetning til i mange andre spill fokusere på å kommandere lagmedlemmene og ta avgjørelser.
Dette er et indianertriks som for eksempel Ghost Recon: Advanced Warfighter i både kapittel én og to har nytt godt av. Ved og kontrollere laget ditt og fritt sende det rundt på slagmarken, skapes litt albuerom, og opplevelsen blir ikke like trang som et charterflysete. Det siste Call of Duty-spillet er et skoleeksempel på hvordan man kan få allerede trange spill til å minne om et astmatisk pustebesvær.
Ikke akkurat rykende ferskt
Formidlingen av en god historie står sentralt, og som et ledd i å skape engasjement vil vi også møte på situasjoner og tilbakeblikk som binder historien i de to foregående spillene opp til dette. Videre skrøt Randy Pitchford uhemmet av dekningssystemet og graden av interaktivitet med omgivelsene, men jeg kjenner et ørlite fnugg av skepsis bre seg. Kommandosystemet og måten å søke/utnytte dekning på ser fint og gjennomtenkt ut, med indikatorer som markerer om fienden skyter på deg eller er nedholdt av ild. Dette viser tydelig spilleren hvor viktig dekningsild faktisk er, ser for meg ut til å fortone seg som en av spillets mer friske sider.
Når det gjelder den mye omtalte interaktiviteten i miljøene, hadde denne flott fysikk på de objektene som ble påvirket av den. Stakittgjerder og statuer hvor treflis og steinsprut hagler er et imponerende skue, som skaper intensitet. Objekter som står uanfektet tilbake for panserverngranater sier meg derimot at utviklerne har benyttet seg av de vanlige hurtigløsningene. Nå skal det sies at spillet ennå ikke er ferdig, og vi skal ikke se bort i fra at slike ting vil finpusses før utgivelse. Om alt går som det ser ut til, vil vi i slutten av 2007 sitte igjen med nok en god førstepersonsskyter bærende Brothers in Arms-navnet, uten at det på noen som helst måte vinner pris for orginalitet.
Spill for alle
EndWar leverer som de fleste kanskje har fått med seg et dramatisk og apokalyptisk scenario. Ubisofts andre strategispill, og kanskje Tom Clancy-tittelens største motsetning, kommer med et nytt kapittel gjennom den trivelige Settlers-serien. The Settlers: Rise of an Empire skal bringe franchisen tilbake der den hører hjemme etter lengre tid i ide- og gameplaymessig stagnasjon. Følg med for full sniktitt her på Gamer.no.
Flere oppfølgere er i anmarsj fra franskmennene, nemlig Blazing Angels 2, Rayman Raving Rabbids 2 samt en utvidet Xbox 360-versjon av Dark Messiah of Might & Magic. Rayman Raving Rabbids 2 staker seg ut som det mest spennende av disse, hvor utviklerne later til å videreføre det første spillets gode humor og morsomme gameplay.
Til Nintendos Wii og DS kommer også Ubisoft med en rekke spill tilegnet såkalte "casual gamers". Gjennom sitt Paris-studio kunne Ubisoft presentere det de kaller for Games For Everyone, en serie spill til Nintendo-konsollene, som i stor grad er ment for de som ikke spiller så mye fra før. Horsez (DS og Wii) lar unge mennesker lære seg ansvarsfølelse ved å i god Tamagotchi-ånd ta vare på og stelle hester. My Life Coach (DS) skal hjelpe folk med å komme seg ut av dårlige vaner som usunt kosthold og så videre, og suge til seg gode vaner som for eksempel trening. My Word Coach (DS) fokuserer på språk og uttale, mens Jam Sessions (DS) og Fashion Designer (DS) henholdsvis lar deg spille gitar og designe dine egne moteklær.
De spillene som bærer Games For Everyone-fanen kan sikkert være med på å gjøre markedet bredere, men det har på mange måter liten relevans for tradisjonelle gamere. De er laget med fokus på å være gøyale, men ikke avhengighetsskapende, og appellerer først og fremst til mennesker som sjelden spiller tradisjonelle data- eller konsollspill.
Alle titlene jeg til nå har nevnt, gjorde at Ubisoft sin messedebut ble et spennende og interessant arrangement. Til tross for at jeg kjenner en liten bismak over at vi fortsatt ikke har fått teste en spillbar versjon av Assassin's Creed, var det virkelig verdt turen.
Tre som peker seg ut
Om jeg skal nevne to titler som peker seg ut foruten om Assassin´s Creed, må dette være Tom Clancy´s EndWar og Splinter Cell: Conviction. Begge gjør nyskapninger på flere områder, og er absolutt titler som er verdt å holde øynene åpne for.
I kjølvannet av storkanonene finner vi både Haze, Brothers in Arms: Hell´s Highway og The Settlers: Rise of an Empire, og det forundrer meg ikke et sekund om disse skulle vise seg å være gode spill når de en gang kommer ut. Spillet Beowulf, som baserer seg på filmen med samme navn, ble også annonsert, men foruten en kommentar om at det skulle oppfinne hugg & slå-sjangeren på ny, var det ikke noe tilgjengelig materiale å vise frem.
Uansett hvordan vi vrir og vender på arrangementet, vil det være Assassin´s Creed som er Ubisofts kronjuvel, i alle fall ut året. Hvis Altair er smidig og stiller med skarpe sverd, så Gud bevare de som måtte stå i veien hans. Spillet har potensiale til å bli Ubisofts Mona Lisa, og med det en av tiårets aller flotteste spillopplevelse.
