Anmeldelse

Spider-Man: The Movie

Peter Parker er tilbake. Etter at Sam Raimis Spider-Man har gått sin seiersgang på amerikanske kinoer er det naturlig at man prøver å melke lisensen med et spill. Det alle naturligvis lurer på er om vi faktisk har å gjøre med et kvalitetsspill, som er vår edderkoppvenn verdig, eller om vi må tilføye Spider-Man: The Movie til listen over mislykkede filmlisens-spill.

Side 1
Side 2
Side 3

Superhelter er i vinden. X-Men-filmen slo godt an, og to oppfølgere ligger inne i fremtiden et sted. Ang Lee (mannen bak Crouching Tiger, Hidden Dragon) driver også på med en film om Hulken. Spider-Man-filmen, som kommer på norske kinoer 28. juni, ble en gigantsuksess i statene. Mens vi venter på filmen kan fansen kose seg med spillet som bærer tittelen Spider-Man: The Movie. Hvorvidt spillet følger filmens handling kan jeg ikke si noe om, siden jeg ikke har sett filmen enda. Det jeg kan si er at vi ikke må slite med annenrangs reklamefilm-skuespillere som stemme-skuespillere. I spillet har Tobey Maguire gitt stemme til Spider-Man, og Willem Dafoe er Green Goblin. Best av alt er at Bruce Campbell, også kjent som Ash fra Evil Dead-filmene, har satt stemme til treneren din. Gjennom treningsbanene og de første brettene veileder han deg på vanlig vis. Småfrekk, ironisk og ikke alltid helt på samme plan som alle andre. Herlig morsomt, og det gir sårt tiltrengt motivasjon til å komme seg igjennom de rimelig uinteressante treningsområdene.

Selve spillet er tradisjonelt action-spill i skikkelig 3D. Som en må forvente i et Spider-Man spill kan man klatre oppover vegger, og følgelig utnytte banene på en uvant måte. Må du komme deg forbi en vakt, hvorfor ikke krabbe over taket? Eller hva med å skyte veven sin til det andre hjørnet av rommet og fly bort dit mens den intetanende motstanderen snur ryggen til? Mulighetene er mange, og det er bra med tanke på at det ikke er noen særlig revolusjonerende elementer i spillet. Oppdragene dine går hovedsakelig ut på at du enten skal bevege deg gjennom et brett og banke alle som er der, eller så skal du svinge deg rundt skyskrapere og redde sivile.

Rumpesparkende edderkopp
Slåsskampene foregår i velkjent Final Fight-stil. Du kan slå, sparke, bruke comboer og benytte deg av ting i nærheten som bildekk og tønner. Mye av gjenspillingsverdien i Spider-Man: The Movie ligger nettopp i comboene. En har ikke fri tilgang til alle når en starter spillet. For å få tilgang til comboene må du finne edderkopp-symboler rundt omkring på banene. Dette er ikke alltid like lett, så å finne alle comboene gir deg motivasjon til å gå igjennom spillet flere ganger. Dette blir nok ikke aktuelt for de fleste, men er du besatt av Spider-Man eller vil ha mest mulig ut av pengene dine er dette en fin bonus.

Fiendene dine er ikke særlig smarte, og ved lett febrilsk trykking er det bare å pløye igjennom på din vei gjennom spillet. At de hadde vært litt smartere hadde vært å foretrekke. Gang på gang møter du motstandere i gjenger, og at de faktisk hadde samarbeidet om å ta deg ville gjort spillet mye mer interessant. Det er på slike områder en merker at spillet måtte ut i tide til å ri på filmens suksessbølge. Luftkampene blir fort mer interessante, siden det er her dine edderkoppegenskaper virkelig kommer til sin rett. Du manøvrerer deg gjennom byen høyere etasjer ved å svinge deg fremover ved hjelp av veven din. Denne kan også brukes til angrep og reperasjon. Ved ett tilfelle må du surre veven din rundt et reklameskilt for at det ikke skal falle ned i hodene på de som vandrer rundt på fortauet nedenfor.

Når du svinger deg rundt høyt oppe får du også en herlig følelse av høyde. Det er liv nede på gatene, biler kjører og mennesker går omkring. Enkelt og greit later det til at det faktisk er en levende by der nede, og det gir deg en følelse av å faktisk svinge seg rundt på toppen av en by og ikke i et spill. Dessverre er det satt rimelig strenge begrensninger på din bevegelsesfrihet. Du kan ikke bestemme deg for å krabbe ned til gatenivå og spasere rundt. Det er heller ikke mulig å svinge deg rundt til andre områder i byen enn der du må være på grunn av oppdraget ditt. Når du er Spider-Man hadde en slik utforsking bidratt mye til varigheten. Tenk på alt det kule Spidey gjør på en vanlig dag. Du kunne for eksempel tatt side-oppdrag som å redde flest mulig sivile på kortest mulig tid, eller en kunne satt rekorder på å bevege seg fra sted til sted i byen. En kan konkurrere om best mulig tid på treningsbanene, men dette blir ikke helt det samme. Likevel skal det sies at når du svinger deg rundt blant skyskraperne på jakt etter fienden så bringer det et smil til alle oss Spider-Man-fans.

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden