Sphinx den spenstige
Mens du som mumien ikke trenger å være redd for å rote deg opp i farlige situasjoner, er Sphinx del av spillet mer preget av action og overlevelse. Som Sphinx får spillet et litt mer Tomb Raider-aktig preg, i det han hopper, klatrer og slynger seg gjennom gamle templer og andre spennende miljøer. Helt i begynnelsen får du tilgang på våpenet som vil følge deg gjennom hele spillet – selveste Blade of Osiris, en gang brukt av guden selv. Kampteknikkene i spillet er ikke særlig mange, og du er mer eller mindre begrenset til et par forskjellige slag. Underveis kommer du også over et skjold med et ganske spennende utseende, samt et blåserør du kan bruke for å skyte på ting med – måtte det enten være fiender eller duppeditter som får ting til å skje rundt deg.
I Sphinx and the Cursed Mummy kan du ikke låse deg fast til fiender slik som i The Legend of Zelda: The Wind Waker. I begynnelsen kan dette virke litt frustrerende, men etter hvert venner du deg ganske enkelt til at kampene er litt mer vriene i dette spillet, og at det krever litt mer innsats når du kjemper med flere forskjellige fiender. Sphinx støter også på mange merkelige dyr som kan vise seg å være nyttig i oppdraget, slik som de spenstige ”fire armadillos”. Disse småkrypene kan dukke opp fra små huler i fjellet, plutselig sette fyr på seg selv, for der etter å løpe mot deg. Greier du å fange dem kan du bruke dem til ditt eget virke, slik som å sende dem mot fiender eller ting du gjerne vil sette fyr på. Andre småkryp vil suse mot deg og eksplodere, og disse kan også være nyttige hvis du greier å manøvrere dem mot et sted du gjerne vil ha et lite ”poff”.
Fabelaktig detaljrikdom
Sphinx and the Cursed Mummy skinner virkelig når det kommer til grafikken, de fantasirike miljøene og de særegne karakterene du vil støte på underveis i eventyret ditt. Det hele har et slags Oddworld-preg over seg, ved at hver eneste figur har sitt eget spesielle design og sprudlende personligheter. Spillet byr på hundrevis av unike figurer som stammer fra all verdens ulike arter, om det så er fugler eller andre typer dyr, eller rett og slett ulike mennesker. Her går ørner på gaten sammen med handelsmennene, og hundelignende dyr jobber på bondegårder mens én-øyde glefsekjefter løper etter deg i håp om at du er dagens måltid. Spillet er fullt av humor og detaljer som får deg til å smile, og blandingen av kult og søtt treffer spikeren midt på hodet. Det er synd at ingen av figurene snakker, og at all dialog er fremstilt i tekst. Det hadde i såfall vært det lille ekstra som ville gjort figurene helt uforglemmelige.
Miljøene du skal eventyre gjennom vil mer enn én gang ta pusten fra deg. Både grafisk og kreativt er disse strålende flotte, spesielt Heliopolis-området med sine gullørkener, lyseblått vann og stjernene som skinner på den mørke himmelen. Også havnebyen Abydos vil få deg til å gispe i beundring, i det du ser ut i horisonten på de kolossale pyramidene som skyter seg opp fra bykjernen og strekker seg opp i skyene. Det er ganske enkelt vakkert, og ofte aldri så lite rørende. Fargene er vibrante og sterke, og lyseffektene vil få selv det kaldeste hjerte til å smelte. Områdene for øvrig er naturligvis veldig Egypt-inspirerte. Her finner du alt fra gamle templer til utsøkte palasser, fra skitne grotter og til majestetiske ørkensletter. Det hele ser svært velpolert ut, og en kan ikke gjøre noe annet enn å applaudere kreativiteten til grafikerne bak Sphinx and the Cursed Mummy.
Konklusjon
Det er ikke mange tingene du kan utsette på Sphinx and the Cursed Mummy. Men når vi først sammenligner dette spillet med The Legend of Zelda: The Wind Waker, noe som absolutt er berettighet, kan en si at Sphinx and the Cursed Mummy ikke gir deg like mye mangfold, og selv om verdenen er pen og atmosfærisk, virker den ikke like troverdig og levende. Dette er kanskje mye fordi det er veldig linært, og ikke lar deg vandre rundt og leke med omgivelsene i like stor grad som Zelda. Lydmessig lever det heller ikke helt opp til resten av spillet, dog hovedsakelig pågrunn av mangelen på stemmer, men også fordi musikken er rimelig forglemmelig til tross for at den finnes i hopetall og bærer et typisk Egypt-preg. Likevel er det vanskelig å se på Sphinx and the Cursed Mummy som noe annet enn et fabelaktig plattformspill spekket med fantasirike figurer, miljøer og underholdende gameplay. Et selvfølgelig kjøp for alle som setter pris på et kvalitetsbevisst spill.
