Mata Hari (PC)
Utgivelsesdato: Høsten 2008
Det er lett å se etter noe ekstra når navn som Noah Falstein og Hal Barwood deltar på et spillprosjekt. De to gamlegutta har blant annet spill som Indiana Jones and the Fate of Atlantis på samvittigheten, og har en lang historie i Lucasarts. Nå har de gått sammen for å jobbe med det tyske utviklerselskapet Cranberry Production – og spillet deres er rett rundt hjørnet.
I Mata Hari spiller du den verdenskjente «eksotiske danseren» og spionen som gjorde furore i begynnelsen av forrige århundre i Paris – både gjennom sine eksepsjonelle avkledningsmanøvre og etter hvert gjennom sine dobbeltroller som spion under første verdenskrig.
Selve spillet er en forholdsvis tradisjonell pek-og-klikk-affære, men noen nyvinninger finner vi. Utviklerne har nemlig laget et ikonbasert dialogsystem, slik at du kan velge emner fra en generell emnemeny når du snakker med andre mennesker. Dermed kan dialogene også være gåteoppgaver – og alt sammen styres på en enkel måte med dra-og-slipp.
Vel så viktig for min entusiasme var imidlertid den flotte 1900-tallsstemningen, og vi registrerer klart historisk sus og antydninger av fordums tiders eleganse. Dessuten er din rolle ganske utradisjonell i dette spillet, og det skal bli moro bruke sine kvinnelige «fordeler» for å forføre høytstående maktmenn og få dem til å danse etter Mata Haris pipe.
Black Mirror 2 (PC)
Utgivelsesdato: 2009
Jeg var blant dem som faktisk fikk en hel del glede ut av det første Black Mirror-spillet, hvor man etterforsket det mystiske dødsfallet til en eldre herremann ved et britisk og temmelig utrivelig herregårdsslott. Spillet hadde variabelt stemmearbeid og en del unødvendig gåteløsningn, men stemningen overbeviste meg såpass at jeg hadde det temmelig trivelig fra start til slutt.
Black Mirror 2 foregår tolv år etter hendelsene i det første spillet, og med en annen person i hovedrollen – Solitary Darren. Det var vanskelig å avgjøre noe om hvor morsomt det er å spillet ut fra de bitene som ble trukket fram på Games Convention, men vi blir lovet både et en-knapps grensesnitt og mer fornuftige tilbakemeldinger når man forsøker å kombinere ulike gjenstander som ikke passer sammen.
Presentasjonen i spillet er virkelig imponerende denne gangen, og det er blant annet herlig å se miljøene fra det første spillet gjenskapt med digre skritt framover. Lyssettingen utmerker seg spesielt, og byr på både skinnende realistisk dagslys som trenger inn i gamle trebyninger – så vel som lyn som flerrer over himmelen.
Presentasjonen alene er nok til å gjøre at vi gleder oss til å se mer av spillet, men foreløpig har The Black Mirror 2 alt å bevise.
A Vampyre Story (PC)
Utgivelsesdato: Oktober 2008
A Vampyre Story har derimot alt på sin side, og overbeviste stort på vår demonstrasjon. Autumn Moon Studios er nok et eventyrspillselskap med sine røtter hos Lucasarts, og i dette spillet er arven fra den gamle eventyrspillkjempen tydeligere enn noe annet sted – inkludert Telltale Games' Sam & Max-serie.
Den kvaliteten som kanskje aller mest sender tankene tilbake til The Curse of Monkey Island er grafikken – og ikke uten grunn, for sjefsillustratøren i A Vampyre Story var også ansvarlig for bakgrunnene i den gamle slageren. Her er fantasirike og fargesprakende miljøer, bygninger og landskaper, og alt ser passe skeivt og deilig ut – fiolett og gotisk og aldeles skjønt. Figurene er det dessuten vanskelig å forestille seg hvordan kunne vært gjort bedre. Vampyren Mona ser akkurat så elegant og snurpete ut som hun snakker, mens den kompisaktige og joviale flaggermusen Froderick ser tjafsete og skabbete ut, men med en udiskutabel sjarm og karisma.
A Vampyre Story overbeviser i tillegg stort hva dialog og gåteløsning gjelder, og bruker enkle og funksjonelle systemer for begge deler. Hvis ikke dette blir et av de absolutt beste eventyrspillene fra de siste ti årene blir jeg faktisk overrasket.
Hva mer er på vei?
Uheldigvis var det en rekke eventyrspill vi gjerne skulle ha nevnt, men av ulike årsaker ikke fikk tittet på under årets Games Convention. Det kanskje mest kjente av dem alle heter Gray Matter og designes av Gabriel Knight-skaperen Jane Jensen. Om du leste bloggen vår fra dag 4 fikk du imidlertid med deg at dette spillet rett og slett ikke fantes på messen, av tekniske årsaker vi ikke fikk rede på.
Andre spill som er vel verdt å følge med på er A New Beginning (DS, PC, Wii), Edna & Harvey (PC) og The Whispered World (PC), som alle utvikles av tyske Daedalic Entertainment. Her er det tydelig at ambisjonene igjen er høye, og både The Whispered World og A New World vil blant annet inneholde detaljerte bakgrunnsscener malt med sjarmerende strek. Edna på sin side stiller med et så grunnleggende originalt konsept at det frister basert på dette alene.
Det forsøksvis revolusjonerende historiedrevne spillet Heavy Rain har vi allerede tatt en titt på, men det ville være urettferdig å ikke ha nevnt det her. Frictional Games er forøvrig ute med Penumbra: Requiem i år – en utvidelsespakke til den spennende gåtegrøsseren Penumbra: Black Plague, som kom tidligere i år.
Dessuten er det et lite skred av nyversjoner på vei, hvor kjente spill gjenskapes på de pek-og-klikk-vennlige Nintendo-konsollene. Sam & Max: Season One kommer til Wii denne høsten, og ut fra det lille vi så av spillet på messen vil nyversjonen være en god overføring fra PC-formatet, hvor verken lyd eller bilde ser ut til å ha måttet ofres på noen måte. Syberia er på sin side på vei til DS, og de av dere med god hukommelse husker kanskje hvor mye originalen overbeviste oss da det kom på PC i 2002. Dessuten skal Suda 51 og gjengen hans gi ut det gamle, Japan-eksklusive Playstation-spillet Flower, Sun and Rain på nytt på DS – og denne gangen ser det ut til at spillet også vil nå vår del av verden.
Det ville dessuten være en stor synd ikke å nevne det tredje og siste spillet i Phoenix Wright-trilogien, som endelig når Europa i høst. Hvis ikke du har fått med deg noe om denne advokatkomedien tidligere, kan du kanskje starte med å lese våre anmeldelser av eneren eller toeren.
