Som en mann født på tidlig 80-tallet har jeg hatt privilegiet å vokse opp med actionhelter som Arnold Schwarzenegger, Sylvester Stallone, Jean-Claude van Damme og Steven Seagal. Dette var en storhetstid for maskuliniteten på filmfronten. Ikke at jeg nødvendigvis var gammel nok til å se dem, men det er en annen diskusjon. Actionheltene fikk en solid plass i hjertet mitt.
Likevel, det var noe som ikke stemte helt. Blant de maskuline heltene var en av dem som skilte seg ut; denne helten var nemlig ikke en mann. Sigourney Weaver var – og er nok fortsatt i dag – en av de barskeste damene du finner i en film, spesielt i rollen som Ripley i Alien-filmene. Endelig har det kommet et ordentlig brettspill fra Alien-franchisen hvor Ripley er en hovedperson, nemlig Legendary Encounters: An Alien Deck-Building Game.
Dette spillet gir dere mulighet å gå gjennom alle fire Alien-filmene, hvor spillerne må kjempe sammen for å overleve. Dere må samarbeide for felles seier eller fortapelse og det er bare å stålsette seg, for motstand skal dere absolutt få. For å seire må laget overvinne tre forskjellige mål. Alt annet fører til tap og veien til seier er absolutt ikke enkel. Akkurat som i filmene er det en nær forestående trussel som henger over dere alle, men for å overleve må dere stadig utsette hverandre for fare.
Dere spiller ikke heltene fra filmene. Nei, dere er anonyme personligheter som får hjelp av heltene vi kjenner til, som Ripley, Hicks, Bishop, Call, «Aaron 86» og mange flere. Dette er karakterer som hjelper deg og laget kampen mot Xenomorphs (Aliens) og det er opp til deg hvordan du kan utnytte deg av deres egenskaper.
Hver gang det er din tur må du trekke et kort fra historiebunken. Denne bunken inneholder akkurat det du trenger for å kunne vinne spillet, men i samme bunke finner du også alt som prøver å drepe deg. Jeg elsker den usikkerheten dette spillet bringer frem. Spillet tvinger deg gjennom en kortbunke du helst ikke vil ta på med en ildtang, men du vet du ikke kan vinne uten å gjøre det.
Når du trekker kort fra denne bunken, må du ikke tro at du får se på det. Nei, du må legge det ned på spillebrettet i nærmeste felt, et felt som representerer et rom i et militærkompleks. Hvis det er kort der fra før av, vil det forflytte seg til neste rom som bringer det nærmere og nærmere der laget ditt befinner seg. Etter hvert blir det mange nok kort til at det blir overfylt og kortene tvinges frem til laget med all fordervelse det medbringer, noe du selvsagt vil unngå. Det gir store sjanser for å dø, akkurat som i filmene.
Mye kan gå galt
Fortvil ikke, det finnes en måte å kikke på disse kortene: Du kan nemlig velge å skanne rommet det ligger i. Avgjørelsen er ikke enkel. Først og fremst koster det ressurser, men kortet som ligger i rommet kan ha alle slags effekter på seg når det skannes. Du kan bli angrepet, skroget på romskipet kan eksplodere der dere står, en på laget ditt kan lide, flere Aliens kommer eller andre ufyselige hendelser. «Hva er det verste som kan skje» blir sjeldent uttalt i dette spillet, da alle vet svaret. Det er med andre ord mye som kan gå galt, kanskje nettopp fordi du valgte å skanne rommet. Skyldfølelsen kommer gjerne over deg, men innerst inne vet alle at det var uunngåelig. Kanskje, bare kanskje, er du heldig og bare oppdager noe som kan være til hjelp for laget. Alt er uvisst, men av og til må du ta en sjefsavgjørelse for hele laget og gjøre det du føler er rett.
Hvis en Alien har nådd helt bort til laget, kommer det til å angripe deg og det er da problemene virkelig begynner. Da trekker du angrepskort fra en egen skadebunke og til og med den bunken bringer med seg all slags usikkerhet med sine Facehuggers, dødelige sår og annen fælskap. Spillet får frem spenningen man opplever fra filmene på en strålende måte. Du vet ingenting, du har bare en viss anelse om hva som kan skje og det beste du kan gjøre er å prøve å være forberedt. Tør du foreta en skanning? Kanskje enda viktigere: tør du la være?
I spillets tittel finner du ordene «deck builder». Begrepet blir litt vanskelig å oversette, men ganske direkte er det kortstokkbygger. Hvis du kjenner til begrepet kan du bare hoppe rett til neste avsnitt, ellers anbefaler jeg at du leser videre, for mekanismen er ganske ypperlig. Alle spillerne begynner med et identisk sett med kort i hver sin personlige kortbunke. Du spiller ut kortene du har på hånden og trekker nye fra din bunke, mens dine brukte kort blir liggende i din kastebunke. Når du kjøper deg nye kort havner også disse i kastebunken din. Når det er tomt for kort å trekke, stokker du kastebunken og danner en ny trekkbunke som du trekker videre fra. På denne måten vil kortene du kjøpte etter hvert havne i hånden din og du vil merke at kortene du får blir sterkere og sterkere.
Syngergieffekter mellom kortene
Litt av hensikten med mange «deck builders» er å finne ut når du skal slutte å skaffe deg sterke kort, funksjonelle kort kontra kort som gir poeng, men som ellers bare er i veien. Vi har ikke denne problemstillingen i Legendary Encounters siden dette er et samarbeidsspill. I dette spillet må du fokusere på synergieffekter mellom kortene. Mange av kortene kommer med ekstra gode effekter om du også har en annen type kort samtidig. Det er opp til deg å finne de beste kombinasjonene eller skaffe deg hjelp fra dine medspillere. Jeg liker godt hvordan dette er bygget sammen og du må ha et godt samspill med dine medspillere og passe på at du ikke blir for grådig når du kjøper inn kort. Kanskje en medspiller har større behov for kortet enn deg.
Noen av kortene kommer med en effekt som heter «Coordinate» og følger ordets betydning veldig godt. Mens det ikke er din tur, kan du få hjelp av andre som har disse kortene på hånden og få kortets fulle effekt. Dette kan hjelpe på synergier, kjøpskraft og angrepsstyrke, alt etter hva man har. På denne måten kan alle være inkludert på din tur og til og med bidra mens de venter på sin tur. Dødtiden blir mindre og det er viktig å følge med på hva som kan være nyttig for andre, en kjempegod idé som fungerer godt i dette spillet.
Spillet har en fin flyt og jeg liker det veldig godt, men det har med seg en svakhet jeg absolutt ikke liker: spillereliminasjon. Det er fort gjort å dø og hvis du er ekstra uheldig dør du tidlig. Hvis du dør, er du ute av spillet og må sitte på sidelinjen og bare observere resten av spillet. Siden en runde fort kan ta 90 minutter er det spesielt kjedelig å lide en tidlig død. Reglene tilbyr en variant hvor de som dør blir omgjort til en Alien, og begynner å jobbe mot resten av laget, men jeg syns ikke dette fungerer spesielt godt. Det innfører veldig mange tilfeldige ting som vil skje. Spillet tilbyr akkurat nok usikkerhet slik at det blir bra, men når det kommer ekstra tilfeldigheter føles alt feil og umulig.
Legendary Encounters: An Alien Deck Building Game er en klar favoritt hos meg og det er enkelt å få med meg spillere på det på grunn av temaet. Spillet kan også spilles helt alene og dette fungerer også veldig godt. Det største minuset er som eliminasjonen av spillere, men hvis dere spiller godt nok vil det ikke skje før sent ute i spillet, hvor det ikke lenger betyr så mye.
Spillet passer godt for en til fem spillere og tar rundt 90 minutt å spille. Det finnes ingen digital utgave av spillet.
