Kjønnsdiskriminering
Du har nok også lagt merke til at jeg bruker ordet "han" om heltekarakterene. Det gjør spillet også, selv om det faktisk er fullstendig mulig å ha kvinnelige heltekarakterer. Det er nesten litt artig når folk omtaler heltinnen din som "han", som om de ikke legger merke til at personen som står foran dem har bryster. På tross av alle disse problemene er det vanskelig å forbli sint på spillet. SpellForce er nemlig et spill du blir forelsket i. Noen ganger har du lyst til å slenge pakken veggimellom for så å trampe på den til det bare er noen plastikksplinter igjen, men når du skrur spillet på dagen etter er alt glemt, og du elsker det igjen.
SpellForce kan spilles i flerspiller, men det er tvilsomt at det blir mer populært enn hovedkonkurrenten Warcraft III på dette området. Hvis du skal spille flerspiller må du oppdatere til seneste versjon (da det var en del irriterende aspekter ved flerspiller i spillets originale utgave). Flerspillermulighetene er dessverre rimelig begrensede, og det eneste spillmoduset som er tilgjengelig er vanlig "deathmatch" (enten alle mot alle eller lag mot lag). Det er ikke mulig å legge til dataspillere. I flerspiller dropper spillet nesten alle rollespillelementene til fordel for vanlig basebygging og kriging. Dette betyr ikke at spillet ikke er gøy sammen med andre, men det kunne vært så mye mer interessant enn det faktisk er.
Praktfull presentasjon
Grafisk sett er spillet stort sett nydelig. Landskapene er fargerike, detaljerte og varierte. Noen er direkte idylliske, mens andre er mer utrivelige og lite inviterende. En spesielt artig ting er at ved å skru over til tredjeperson får du en helt ny vinkling på spillverdenen, og enkelte av spillets områder er direkte storslåtte fra denne vinkelen. Enhetene dine er ikke fryktelig detaljerte, men de er ikke gale heller. Spillet bruker "Krass"-grafikkmotoren, som ble utviklet for Aquanox-spillene, og den fungerer stort sett veldig godt. Den er imidlertid også svært krevende, og store slag påvirker oppdateringshastigheten ganske kraftig.
Musikken fortjener mer ros enn jeg har plass til å gi den. Komponistene har rett og slett gjort en fremragende jobb. Musikken spiller ikke kontinuerlig i bakgrunnen, men ulike melodier kommer sigende inn avhengig av hvor på kartet du befinner deg, og om du er i kamp eller ikke. Noen av melodiene er så nydelige at du bare lar helten din stå stille, av redsel for å ikke få hørt ferdig melodien. Lydeffektene ellers er flotte og varierte, og passer til landskapet og tiden på døgnet. Skuespillet er av en varierende kvalitet. Hovedpersonene gjør generelt en grei jobb (skuespilleren bak den kvinnelige avataren er bedre enn den mannlige), men enkelte sidekarakterer er fryktelig dårlige, og noen raser (f.eks. dvergene) lider også av dårlig skuespill.
Konklusjon
SpellForce er et spill du vil både elske og hate. Mest av alt vil du elske det. Det er vanskelig å sette fingeren på nøyaktig hva det er som gjør spillopplevelsen så flott. Spillet inneholder rett og slett den samme magiske spillfølelsen gode rollespill inneholder, og hvis du er villig til å overse noen problemer vil det ikke bruke særlig lang tid på å fengsle deg. Det er litt leit at enkelte kart i begynnelsen inneholder en høy frustrasjonsfaktor som kan få enkelte til å gi opp og legge spillet bort for godt, for SpellForce er et spill du skylder deg selv å gjennomføre. Med fantastisk atmosfære, en engasjerende historie og stort sett flott spillbarhet er dette nemlig en glitrende liten diamant av et spill, selv om den kanskje har noen sprekker og ujevnheter her og der.
