Er du klar for enda en tur inn i SpellForces magiske verden? Shadow of the Phoenix er den andre ekspansjonspakken til det svært så fornøyelige SpellForce: The Order of Dawn, og det blir klart allerede helt i starten at Phenomic Game Development ikke har glemt de gamle kunstene sine. Her får vi nemlig servert nok et episk eventyr i det magiske landet Eo, som for årtier siden ble brukket opp i små og store øyer av magiske krefter som løp løpsk under en enorm krig. Det er bare å ta på seg eventyrerstøvlene, brette opp ermene og gå i gang.
Takk for sist I motsetning til den forrige ekspansjonspakken, som fortalte historien om en helt ny runehelt, lar Shadow of the Phoenix deg fortsette historien til helten fra originalspillet eller helten fra Breath of Winter. Hvis ikke du har fullført noen av kampanjene, kan du spille en forhåndslaget helt som allerede er på "level" 25 (utseende og klasse velger du naturligvis selv). Deretter må du velge hvilken av de to tidligere kampanjene denne helten skal ha fullført, noe som har litt å si for hvordan Phoenix-kampanjen vil utspille seg.
Når dette er gjort sendes du inn i aksjon igjen. Det viser seg nemlig at problemene er langt fra over for de stakkars innbyggerne i Eo. En ondsinnet åndemaner er i ferd med å gjenoppvekke de mektige Sirkelmagikerne, og bruke de ødeleggende kreftene deres for å skaffe seg total kontroll over verden. Heldigvis vet restene av den en gang så sterke Order of Dawn nøyaktig hva de skal gjøre i en slik situasjon: De må tilkalle en runehelt, og helst en som har reddet verden en gang eller to. Valget falt på deg, og selv om du egentlig hadde tenkt å trekke deg tilbake fra det farlige eventyrerlivet, tar det ikke lang tid å overtale deg til å vende tilbake for å kjempe det godes sak nok en gang. Det er, tross alt, det helter gjør. Shadow of the Phoenix begynner rolig nok, med et rimelig enkelt og rett-frem rollespilloppdrag der fienden stort sett ikke har det som skal til for å stå i mot en runehelt og følget hans (eller hennes). Vanskelighetsgraden stiger imidlertid temmelig raskt, og allerede på det andre oppdraget blir du minnet om de til tider sadistiske oppdragene i originalen. Denne ekspansjonen er definitivt ikke for pyser, men helt umulig er oppgaven ikke. Du starter nemlig spillet med tilgang på omtrent alt av bygninger og soldater, samtidig som du har fem gode runekrigere til rådighet. Våpen og utstyr har du også nok av for en stund. Det samme som før Den største fordelen Shadow of the Phoenix har er at det fortsetter på akkurat samme måte som originalspillet og Breath of Winter. Det vil si at gameplayet fortsatt består av en vellykket blanding av strategi og rollespill, hvor du i det ene øyeblikket leder enorme hærer i kamp mot grufulle fiender, og i det andre øyeblikket legger ut på eventyr alene eller med en gruppe bestående av opp til fem andre helter. Grafikken er fortsatt like fargerik og lekker som før, og musikken er fortsatt majestetisk og flott. Alt det som gjorde The Order of Dawn og Breath of Winter til gode spillopplevelser finner du i Shadow of the Phoenix. Samtidig er dette også største ulempen med Shadow of the Phoenix. Det fortsetter akkurat slik som forgjengerne, og med tanke på at disse kombinert burde kunne tilby over hundre timers spilletid, betyr det at gameplayet vi får servert her kan begynne å bli litt gammelt. At konkurrerende selskaper har lansert en rekke flotte strategispill i tiden etter forrige ekspansjon hjelper heller ikke. Hvis du vet med deg selv at du fortsatt har lyst på mer SpellForce, er denne ekspansjonspakken midt i blinken for deg. Hvis du har begynt å gå lei, inneholder den ikke noe som vil kunne gjenoppvekke interessen din i særlig stor grad. Det er få av de nye elementene som bringer noe særlig nytt inn i gameplayet, selv om de stort sett hjelper å skape et enda mer solid produkt.
