Glitrende brukergrensesnitt
SpellForce II er ekstremt spillervennlig. Brukergrensesnittet har en haug funksjoner som skal gjøre det lettere å få kontroll over situasjonen. Nå kan du for eksempel velge hva en arbeider skal gjøre (samle stein, jern eller lenya, eller vente på ordre fra deg) i det du trykker på knappen for å rekruttere ham. Arbeidere som ikke har noe å gjøre vil forresten automatisk begynne å reparere ødelagte bygninger, noe som er veldig hendig når basen er under angrep og det plutselig skjer mye på en gang.
Det å gi spesialordre til heltene dine fungerer også glimrende. Om du for eksempel velger en mektig fiende som du vil de skal fokusere på, kan du i løpet av sekunder beordre en helt til å igangsette et spesialangrep, en annen til å svi ham med et magisk lyn og den tredje til å tappe ham for livskraft. Velger du en av heltene (noe du kjapt kan gjøre ved hjelp av en liten rad med ikoner) kan du med et enkelt trykk få en annen helt til å helbrede ham eller få den valgte helten til å kaste magi eller gjøre andre spesielle ting. Dette systemet gjør at du alltid har total kontroll over hva heltene dine gjør, samtidig som du slipper å kaste bort tid på unødvendig klikking.
Det å investere erfaringspoengene dine i å oppgradere heltene er også enkelt, og om du ønsker det kan datamaskinen ta seg av denne biten. Du kan spesifikt velge hvilke av heltene dine du selv vil oppgradere, og hvilke du vil la datamaskinen jobbe med. Om du lar datamaskinen stå for arbeidet vil den lage et rimelig balansert lag for deg, med en blanding av magikere og folk med litt mer fokus på nærkamp. En annen hendig funksjon i forbindelse med detaljstyringen av heltene er at du kjapt og enkelt kan se om et våpen eller en rustning er bedre enn det du allerede bruker, noe som kommer svært godt med når du har et virtuelt tilhengerlass med utstyr og fem helter som skal dele på det.
Når du har spilt gjennom den omfattende enspillerkampanjen, kan du bevege deg ut på nettet for å krige mot andre mennesker. Alternativt kan du samarbeide med dem, og her kommer spillet faktisk med en egen kooperativ kampanje som dere kan spille gjennom sammen – komplett med rollespillelementer, oppdrag og det hele. Utviklerne har riktignok ikke investert like mye ressurser i denne som den ”ordentlige” kampanjen (i forhold til historiefortelling, dialoger og så videre), men den representerer en svært solid porsjon flerspillermoro.
Fenomenale Phenomic
Phenomic har rett og slett gjort en fenomenal jobb, og det er som du ser veldig lite å klage på her. Nå titter du kanskje ned på den store åtteren under omtalen, og lurer på hvorfor spillet ikke får ni eller ti. Problemet, om man skal si det slik, er at mens forgjengeren var nyskapende og frisk, er SpellForce II egentlig ingen av delene, i alle fall ikke om du allerede har spilt originalen. Det er finpusset til de grader, men det er fortsatt, i bunn og grunn, mer av det samme som vi fikk i forgjengeren. Dessuten mangler det litt av enerens lekenhet, og føles til en viss grad mer formelpreget enn originalen.
Skal jeg trekke frem et lite irritasjonsmoment, så måtte det være at soldatene dine noen ganger sliter med å komme forbi hverandre. Hvis hæren din navigerer seg gjennom en trang dal, og de møter på fiender, kan bueskytterne (som liker å stå litt på avstand) sperre for andre soldater, slik at de ikke kommer frem til frontlinjen. Det er for så vidt greit at soldatene ikke kan gå gjennom hverandre, men de kunne godt flyttet seg litt når andre soldater vil forbi. Det lønner seg i alle fall å gruppere enhetene dine etter ulike typer, noe som heldigvis er lekende lett med det elegante brukergrensesnittet.
Grafikken er fargerik og detaljert, og det er fortsatt imponerende at vi kan flytte kameraet fra fugleperspektiv til tredjepersons synsvinkel, og at ting fortsatt ser rimelig bra ut på nært hold. Hvor detaljert ting er kommer litt an på hvor viktige de er - vanlige enheter er ikke enormt detaljerte når kameraet er tett på dem, men heltene og andre menneskelige personer ser fortsatt svært gode ut. Variasjon får vi også nok av, både i forhold til omgivelser og typer fiender. Noen av omgivelsene er virkelig slående, og spillet er fullstappet av flotte detaljer. I byene ser du for eksempel hvordan det arbeides i staller og hos smeder, mens folk godter seg med mat og drikke i tavernaer.
Skuespillernes prestasjoner er ikke blant de beste, men de ukjente folkene bak stemmene gjør egentlig en grei nok jobb (med noen unntak, både i positiv og negativ retning). Det er ikke noe å si på lydeffektene ellers, men som vanlig i denne serien, er det musikken som hever det lydmessige fra å være helt greit til å bli fabelaktig. Musikkstykkene i dette spillet er nydelige, og i tillegg til å stå godt på egenhånd (så godt at jeg kunne tenke meg å kjøpe lydsporet på CD), klarer de også å bygge opp under det som skjer på skjermen på en glimrende måte.
Konklusjon
SpellForce II: Shadow Wars er kanskje den perfekte oppfølgeren. Forgjengeren var et fabelaktig spill, men hadde sine feil, som nå er rettet opp med renter. Shadow Wars er ekstremt blankpolert, og med unntak av enkelte småting er det rett og slett veldig lite å sette fingeren på her. Dette er et spill du trygt kan gå til innkjøp av, og et spill alle som liker rollespill og/eller strategispill bør skaffe seg. Rent personlig synes jeg nok det mangler litt av lekenheten og uforutsigbarheten til forgjengeren, men det tar det igjen med større variasjon og mer fokus på rollespilling.
