Under E3 i 2011 ble Sound Shapes presentert som en tittel eksklusiv for Vita. Queasy Games valgte senere å gjøre spillet tilgjengelig for både PlayStation 3 og Vita, sikkert for å nå et bredere publikum. Jeg er veldig glad for at de valgte det, for dette er gøy!
Godklumpen
Sound Shapes er, enkelt forklart, et rytmebasert plattformspill. Du styrer en liten kule som ruller rundt på skjermen. Den lille fyren kan hoppe, klatre og rulle fort bortover for å komme seg videre. Han har et lite lag rundt seg, som gjør at han klistrer seg fast i visse elementer på brettet. Om han ruller vil klisteret forsvinne, så lenge du holder knappen inne. Alt som er rødt på brettene er farlig, så dette må han holde seg unna. Kontrollene er enkle, men fungerer godt på PlayStation 3-versjonen som jeg testet.
Målet ditt er å samle noter og komme deg til platespilleren i slutten av banen. I bakgrunnen er det alltid et lydspor, som forandrer seg og vokser når du samler noter og interagerer med miljøet på veien. Mange av tingene den lille klumpen klistrer seg fast i lager nemlig lyder. Fiender skyter hvinende prosjektiler, blomster klinger når du hopper på de og frosker stemmer i. Alt glir sømløst inn i melodien som utfolder seg i bakgrunnen mens du spiller.
Du får først en liten introduksjon til hvordan det hele fungerer, deretter får du muligheten til å velge mellom to ulike modi; Kampanje eller en skapermodus for å lage dine egne brett. For ordens skyld er det best å spille gjennom kampanjen først. Da får du låst opp ulike landskaper, dyr og andre verktøy du kan bruke i skapermodusen. Kampanjen består av seks ulike album, med en rekke spor per album. Du står fritt til å velge blant alle albumene fra starten av, så du kan begynne med de du syns ser mest spennende ut. Alle albumene er forskjellige, både når det gjelder grafikk og musikk.
Det er en rekke artister som har bidratt til lydsporet til de ulike albumene, som for eksempel Beck, Deadmau5 og Jim Guthrie. De musikalske bidragene er koblet til ulike grafiske artister, og det er veldig gjennomført og stilig. Det føles nesten som du er med i skaperprosessen når du ruller og hopper deg gjennom de ulike sporene, og samler noter på veien som bygger lag på lag til musikken du hører i bakgrunnen.
Herlig abstrakt
Her får vi servert alt fra merkelige kontorlandskap, brennende byer, koselige grønne åser og en aldri så liten hyllest til gamle spillklassikere. Som sagt er mekanikkene enkle, men det betyr ikke at dette er et enkelt spill. I hvert album blir det introdusert ulike elementer som det bygges videre på. Det er nemlig slik at vanskelighetsgraden øker litt for hvert spor på plata, nesten uten at du legger merke til det. De ulike komponentene introduseres gradvis, og du får nok tid til å mestre de før det bygges videre på de.
Når du forsøker å komme deg gjennom de vanskeligere brettene er det viktig å huske at musikken er din venn. Alle fiender, prosjektiler, heismekanismer og så videre beveger seg i takt med rytmen i musikken, noe som gjør det enklere å kalkulere bevegelsene dine. Timing er nemlig uhyre viktig for å klare å komme seg gjennom de mer kompliserte og vanskelige nivåene. Heldigvis er det ikke sånn at dette blir en øvelse i frustrasjon og irritasjon. Det er nok av sjekkpunkter på hvert brett, slik at du aldri vil føle deg straffet for å ha dårlig timing.
Kampanjen er dessverre forholdsvis kjapt unnagjort. Du kan komme deg gjennom den på en kveld om du har lite å gjøre. Heldigvis kunne jeg gå tilbake og spille sporene igjen med en ny utfordring, for du kan nemlig konkurrere med andre på nett om å gjøre ferdig brettene fortest mulig.
Skapelsen
Når du har rundet kampanjen låses det opp to nye modi du kan kose deg med, nemlig «Death mode» og «Beat school». I «Death mode» kastes du inn i en rekke ulidelig vanskelige utfordringer basert på sporene fra kampanjen, og du skal samle et gitt antall noter innen tida går ut. Forbered deg på å dø ofte i denne modusen.
I «Beat school» skal du lytte til en rytme eller en sang for deretter å gjenskape den ved hjelp av skapermodusen. Dette kan være ganske vanskelig og tidkrevende for de som ikke er så musikalske, men for de musikkinteresserte er det et fint tillegg. Min fortid som korpsmusiker kom bare til en viss nytte her, og det tok litt for lang tid til at jeg hadde noe særlig glede av det.
De mest kreative får nok mer ut av å hoppe rett på skapermodusen. Her kan du lage dine egne brett, eller egne sanger om du vil. Når du er ferdig med skaperverket kan du laste det opp på nett for å utfordre andre. Det er såre enkelt å bruke verktøyene du har tilgjengelig i denne modusen, og resultatet kan se og høres ganske så flott ut om du bare investerer litt tid. Om du ikke er så hypp på å lage noe selv kan du kaste deg ut i havet av brett som andre har laget. Det er ikke alt som har like høy kvalitet, men innimellom finner du noen flotte perler.
Konklusjon
Det er ikke lenge ofte jeg føler en barnlig glede av spill, men Sound Shapes klarte faktisk å fremkalle denne gleden. Det var nesten som å dra tilbake i tid til første gang jeg spilte Super Mario Bros. Dette er rett og slett et godt gjennomført, annerledes og sjarmerende plattformspill.
Mekanikkene i spillet er enkle, men de varierte albumene du får servert i løpet av kampanjemodusen gjør at du ikke fokuserer så mye på det. Ulike komponenter introduseres for hvert spor, samtidig som vanskelighetsgraden øker. Til tider kan det være ganske krevende, men heldigvis føles det aldri urettferdig på grunn av en rekke velplasserte sjekkpunkter underveis.
Sound Shapes er et vakkert og sjarmerende rytmebasert plattformspill som bugner av kvalitet over kvantitet. Jeg skulle gjerne ønske at kampanjemodusen var lenger, men jeg er takknemlig for de albumene jeg fikk spille. Med en skapermodus tilgjengelig har jeg tro på at mange kreative sjeler der ute vil gi meg flere gode spor å bryne meg på i tida fremover, for jeg vil ha mer!
Anmeldelsen er basert på PlayStation 3-versjonen. Du får tilgang på både Vita- og PlayStation 3-utgaven når du kjøper spillet på en av plattformene.
