Et inferno av flammer
Grafikken på figurene er generelt sett ikke mer enn grei nok, med et hederlig unntak. Dette unntaket får du oppleve i finalekampen. Denne foregår mellom deg og Inferno, og grafikken på denne skapningen er virkelig stilig. Med et navn som Inferno forventer vi flammer, og det får vi så det holder. Denne skapningen består rett og slett av flammer, og etter som han beveger seg rundt på banen sprer han det rundt seg. Det er såpass mange av disse flammene at det til tider kan være vanskelig å se nøyaktig hva som er hva. Brettene imponerer med sitt utseende. Vi tas med til alt fra mørke og våte huler, til store slott og åpne fjelltopper. Det ser uforskammet bra ut, og bidrar til å skape en stemning rundt det hele.
Lyden har ikke endret seg noe særlig siden sist gang. Vi presenteres for eventyraktig musikk som helt klart er komponert på en datamaskin. Det forsøkes å skape en episk stemning, men det lykkes ikke helt. Det meste av det du får høre her består av diverse utrop og skarpe skrik som hører med til spill som dette. Når du starter spillet er språket satt til engelsk, men dette kan endres til originalspråket. Det engelske lydsporet blir unektelig litt småteit å høre på innimellom.
Konklusjon
Det er ingen mangel på slåssespill på markedet. Gjennomført gode slåssepill derimot, finnes det betraktelig færre av. Soul Calibur II baserer seg både på forgjengeren og på "SoulBlade". Oppfølgere kan være bedre enn forgjengerne sine. I dette tilfellet vil jeg påstå at forskjellen ikke er så stor. En skal ikke fikse på noe så lenge det ikke er ødelagt, og fungerer fint som det er. Det har heller ikke Namco gjort her. Soul Calibur II stiller sterkt i sin sjanger, men det gir oss ingenting vi ikke har sett før. Skal du først skaffe deg et slåssespill, finnes det et utall dårlige av dem. Soul Calibur II er ikke blant dem.
