Våpenmesteren
SCII kan spilles på flere forskjellige måter. En kan blant annet spille på tid eller på lag. Ønsker du å teste ut overlevelsevnen kan du gjøre det i "Survival Mode". Her skal du fullføre hele femti kamper som består av en runde hver. Spillet inkluderer både vanlig og utvidet arkademoduser. I den utvidete versjonen får du muligheten til å benytte deg av våpen du kan skaffe deg i "Weapon Master"-modusen.
"Weapon Master"-modusen er et forsøk på å gjøre spillet litt mer interessant. Vi presenteres for en bakgrunnhistorie, som forøvrig ikke har noe å si for selve spillet. Den eksisterer kun i form av tekst, så det er bare de som gidder å lese dette som får denne med seg. Modusen går i bunn og grunn ut på å reise rundt i den store verden, på leting etter det berømte sverdet. På et av oppdragene får du beskjed om at du må navigere deg frem i et slott for å nå målet ditt. I praksis ender du uansett opp med kun å slåss, og det med alle du møter.
"Weapon Master" starter med en grunnleggende opplæring, og denne er satt opp på en veldig effektiv og enkel måte. Kampen stoppes midlertidig, og instruksjoner i form av tekst vises på skjermen. Lysten til å fullføre kampen driver deg videre, og før du vet ordet av det har du faktisk lært et triks eller tre. Det finnes over 200 forskjellige våpen å samle opp, og det skulle være mer enn nok. Bokstavelig talt mer enn nok. Det er vel de færreste som gidder å samle opp alle sammen. Med så mange våpen som det eksisterer i SCII, er det ikke til å komme unna at noen av de er totalt urealistiske. Et par av dem er på grensen til det latterlige. Sverd og kjepper som er av en størrelse som dekker halve skjermen, vil få de fleste til å trekke på smilebåndet. Våpen må kjøpes, og til det trenger du gull. Å fullføre en runde med en figur i SCII gir deg 1000 gullstykker. "Weapon Master"-modusen gir deg muligheten til å bytte figur når du enn måtte ønske det. Dette sørger for at muligheten for variasjon er tilstede.
SCII kan anklages for å være et spill det det bare er å trykke løs på alle knappene en har for hånden i en vilkårlig rekkefølge og et frenetisk tempo. Det er ikke til å komme unna at dette fungerer til en viss grad, men det er langt fra nok til å takle dette spillet helt og holdent. Kontrollsystemet gir deg muligheten til å bevege deg i totalt 8 retninger, og det fungerer like bra som det høres ut. Dersom du skulle bli slått ned i bakken, har du alltid muligheten til å komme deg unna ved å rulle deg vekk. Kombinasjonene i SCII er mange, effektive og fine å se på. Det er mer enn en måte å gripe tak i en motstander på, og det er også mer enn en måte og kaste han eller hun rundt på. Det vil ta lang tid å finne ut av alle disse mulighetene. Godt er det derfor at det eksisterer en egen treningsmodus.
Vanskelighetsgraden i SCII kan skrus opp til det ekstreme. Varigheten i SCII ligger likevel i muligheten til å spille mot kamerater. Foruten å helt enkelt slåss med hverandre så busta fyker, kan en spille på lag. Enten kan en samarbeide mot maskinstyrte motstandere, eller så kan en velge seg hver sin maskinstyrte partner for å ta rotta på motspilleren sin.
