Ta den, trollpakk!
Ved et tilfelle, hvor et gedigent og iltert troll fikk selskap av en hel skokk busemenn, var det nødvendig å holde seg i konstant bevegelse mens jeg kastet trylleformler i alle retninger og håpet på det beste. Etter fire-fem forsøk var armen så nummen at jeg rett og slett måtte ta en pause.
Det er fort gjort å føle seg som en femåring igjen, en som lever seg så inn i spillingen at han veiver håndkontrolleren både hit og dit, i håp om å hjelpe figuren på skjermen litt ekstra.
I min iver etter å overvinne både troll og busemenn flakset jeg nemlig som en hel flokk skremte høner, og det ble både hektisk og slitsomt. Men absolutt morsomt likevel.
Aller mest tilfredsstillende er det de gangene du får tilgang til et såkalt «helteangrep», en ekstra sterk variant av trylleformelen, som påvirker alle fiender i nærheten.
Alkymistens oppskrifter
I skattekistene Finn finner rundt omkring, og bak andre gjenstander som kan destrueres med et velrettet magisk slag, finner du ulike mystiske ingredienser.
Hva gjør så en trollmannslærling med slikt? Jo, man blander sammen tre tilfeldige ingredienser og ser hva som skjer.
Ved å eksperimentere med sammensetninger, får Finn produsert ulike eliksirer som gir ham ulike fordeler i kamp, slik som «heltemot» og «ulveblikk».
En eliksir Finn plukket opp fra en skjelett underveis (fristende, hva?) lar også trollmannslærlingen forvandle seg til et dyr, slik at han i for eksempel rotteham kommer seg frem på steder han ellers ville sittet fast.
I den delen av spillet vi fikk teste, var det et begrenset antall ingredienser tilgjengelig for testing, og dermed begrensede muligheter for å eksperimentere.
Hvordan denne utforskningen vil foregå når man har tilgang på en rekke ingredienser, gjenstår altså å se. Kan man lage eliksirer som slår tilbake på en? Kan ting gå i lufta? Er det noen logisk sammenheng mellom beskrivelsen av ingrediensene og resultatet? Det må vi komme tilbake til i vår anmeldelse nærmere lanseringsdato.
I tillegg til ingredienser, dukker det stadig også opp små skatter av ymse slag, som man kan selge og få gullmynter for. Gullmyntene kan man så bruke til å kjøpe seg ulike eliksirer og andre gjenstander.
Omgivelser
Fordi smaksprøven vi fikk servert er basert på en uferdig utgave av spillet, kan vi ikke trekke noen konklusjoner om hvor pent Sorcery kommer til å være når det slippes.
Ut i fra det vi har sett, har vi delvis typiske fantasy/middelalder-settinger i vente, med halmtakshus, markeder og frodige enger. Designen av gjenstander og monument ser også ut til å ha hentet inspirasjon fra keltisk kunsttradisjon, med mange snirklete og snodde detaljer. Begge deler ser ut til å kle historien som fortelles svært godt.
Delvis får vi formidlet historien i spillet via tilsynelatende akvarellmalte tegneseriestriper i sepiatoner. Disse byr på et morsomt stilbrudd, og tilførte i hvert fall den delen av spillet som er testet litt ekstra piff.
Konklusjon
Sorcery har blitt voksent, men er likevel lekent. Det er vanskelig å unngå, all den tid man har et tittel som oppfordrer spilleren til å veive rundt med en lysende «tryllestav» i sin egen stue, for å kaste trylleformler på troll og andre skumlinger.
Tryllestavveivingen er et forfriskende innslag i en spillverden hvor man stort sett forholder seg til ivrig knasting på knotter.
Riktignok kan armen få lide, når man overfalles av horder av utysker og må slenge fortryllelser mot noen og enhver, men i bunn og grunn kan dette se ut til å bli en morsom, annerledes spillopplevelse.
Sorcery er klart inspirert av irsk mytologi, og både figurer og steder i spillet, samt byggverk bærer preg av dette. Det er en idéverden som er som skapt for spillverdenen, og det kan bli interessant å se hvordan dette gjennomføres gjennom spillet når vi får spille fullversjonen.
Sorcery kommer 23. mai, eksklusivt for PlayStation 3.
