Den røde fares inntreden
I Sonic & Knuckles møter vi nok en rar skrue fra Segas univers, Knuckles. Det er vanskelig å egentlig vite om denne røde Sonic-kopien er en rival eller fiende til vår blå helt, men rent spillmessig bringer Knuckles på banen en del nye momenter. Knuckles har nemlig muligheten til å klatre opp vegger, i tillegg til å kunne "paraglide" et stykke av gangen. Dermed har han et større bevegelsesrepertoar enn Sonic, men vår blå helt er fortsatt den raskeste i trekløveret av muterte skogsdyr.
I dette spillet får man mulighet til å spille enten som Sonic eller Knuckles, og denne valgfriheten viser også hvor forskjellige disse figurene egentlig er. Å spille gjennom spillet som Sonic er en ganske annerledes opplevelse enn å kunne klatre opp vegger og fly over lengre avstander med Knuckles. Brettdesignen har også tatt en ny vending med Sonic & Knuckles. Her er brettene både lenger og større enn i tidligere spill, i tillegg til at en i mye større grad må bruke mekaniske innretninger for å komme seg rundt enn tidligere. Dessuten har spillet en dystrere stemning enn de foregående spillene. Historien er også bedre enn forgjengernes, selv om hele konseptet fortsatt er rimelig fjollete.
Forvirrende og frustrerende 3D
I Sonic-universet er det de fire nevnte spillene som er grunnpilaren og stammen, og det er også disse som var blant de mest populære på Segakonsollene. Riktignok kom det en lang rekke spin-off-produkter og oppfølgerspill som på en eller annen måte prøvde å dra nytte av pinnsvinets populæritet. Flere av disse er grundig dokumentert på Sonic Mega Collection Plus. I første rekke er flere litt obskure spill inkludert i spillpakken. Fra Segas Genesis-konsoll er både Sonic 3D, Sonic Spinball og Dr. Robotnik’s Mean Bean Machine tatt med. Førstnevnte spill er en trendkatastrofe av de aller største. Sonic 3D er Segas forsøk på å oppdatere Sonic til en 3D-orientert verden, noe som ender i en orgie av dårlige kontroller og frustrerende spillopplevelse. Spillet er rett og slett elendig.
Sonic Spinball virker ved første øyekast som et resultat av en syk syredrøm. Vår helt Sonic spiller rollen som kule i pinballspillet, og man skal altså kontrollere Sonic gjennom en rekke flipperspill. Egentlig en morsom ide, men for de som fortsatt husker spillet fra gamle dager, er det nok mest frustasjonen av å sprette rundt på de samme kjedelige banene uendelig lenge som preger minnene.
Dr. Robotnik’s Mean Bean Machine er en helt grei Bejeweled-klone. Målet er å matche fargede bobler som faller nedover skjermen i mønster slik at de sprekker før hele skjermen er full av bobler. Dette spillet utmerker seg i tospillermodus, og kan være skikkelig vanedannende, men også dette blir i lengden ganske kjedelig. Det er i hvert fall ganske sikkert at veldig få vil gå til innkjøpt av Sonic Mega Collection Plus på grunn av dette spillet!
Kjedelig GameGear-dokumentasjon
I tillegg til de tidligere nevnte Sega Genesis-spillene er det inkludert noen opplåsbare spill en får tilgang til når en har spilt en del, samt seks Sega GameGear-spill. De som trodde at Sony PSP og Nokia N-Gage er de første forsøkene på å bryte Nintendos Game Boy-hegemoni på det bærbare markedet, bør bli minnet på at Sega prøvde seg med sin GameGear en gang på midten av nitti-tallet. De seks spillene som er samlet på Sonic Mega Collection Plus er i grunnen en fullgod dokumentasjon på hvorfor Nintendo ble stående igjen som vinneren av konsollkrigen med Sega, siden de fleste er preget av utrolig kjedelige og uoriginale spillkonsepter.
