Sonic Boom
Heldigvis får vi også noen spill som er verd å bruke litt tid på, selv om de ikke når helt opp til Sonic CD. Sonic The Hedgehog 2, på Game Gear, er ikke like godt som MegaDrive-versjonen av spillet, men er fortsatt et flott plattformspill som fanger essensen av det som gjør Sonic til det spillikonet han har blitt. Sonic the Hedgehog: Triple Trouble er et plattformspill i samme stil, men her får du også spille Tails. Dessverre er den tekniske ytelsen til dette spillet litt for dårlig, noe som enten skyldes at utviklerne prøvde å gjøre litt for mye med den simple Game Gear-maskinvaren eller at emuleringen på PS2 ikke fungerer helt perfekt. Artig er det likevel.
Tails Skypatrol er imidlertid artigere. Dette er ikke et plattformspill, men et spill hvor du som Tails må fly gjennom en serie sideskrollende baner, mens du utnytter deg av en rekke hjelpemidler og unngår massevis av feller og fiender. Før du skjønner hva som foregår virker Tails Skypatrol rimelig kjedelig, men når du kommer inn i spillet blir du raskt hektet. Det siste Game Gear-spillet er Tails Adventures, som er et plattformspill som egentlig ikke har spesielt mye å skryte av. Det føles treigt, og er rett og slett ikke noe særlig morsomt.
Vectormann på MegaDrive
I tillegg til Sonic-spillene får vi MegaDrive-spillene Vectorman I og II, men disse er ikke tilgjengelige fra starten av. For å låse opp Vectorman må du bruke minst fem timer på de andre spillene (det er med andre ord en bonus du virkelig må jobbe for). Vectorman er et plattform-actionspill som har fint lite med Sonic å gjøre, men som slett ikke er dårlig. Enkelte har beskrevet det som et av de beste plattformspillene på en 16-bit plattform, men det er nok å ta litt vel hardt i. Det er artig, men ikke så vanvittig godt. Den japanske versjonen av Sonic Gems har også de tre Streets of Rage-spillene, men disse er av en eller annen uforståelig grunn borte fra vår versjon. Trist.
I forhold til grafikk-kvaliteten, får vi selvfølgelig mye variasjon. Game Gear var Segas første håndholdte konsoll, og hadde en Zilog Z80-prosessor på hele 3,58 mhz. Skjermen var 81 millimeter lang, og skjermoppløsningen var på 160 x 144 piksler. Sega Game Gear-spill ser med andre ord ikke spesielt gode ut på en stor TV-skjerm, og på grunn av tekniske begrensninger i maskinvaren er det mer enn bare oppløsningen som skaper problemer for Game Gear-spillene. I den andre enden av skalaen har vi Sonic R og Sonic The Fighters, som begge kommer med 3D-grafikk som fortsatt ser rimelig ok ut, selv om modellene og animasjonene er fryktelig simple. Sonic CD ser også pent og fargerikt ut. Lydsiden har like stor variasjon i teknisk kvalitet, men de fleste melodiene er i alle fall rimelig hyggelige (om enn litt for ensformige i lengden).
Konklusjon
Sonic Gems Collection er et typisk forsøk på å tyne ut litt ekstra penger av spill som egentlig var gått ut av produksjon for mange herrens år siden. Pakken kommer med ett enkelt spill av høy kvalitet, nemlig Sonic CD - et spill mange savnet fra den forrige Sonic-samlingen, og som tydeligvis ble holdt tilbake for å i det hele tatt muliggjøre Sonic Gems. Resten av spillene i denne pakken er nemlig av svært variabel kvalitet, og mens noen representerer grei underholdning i noen timer, er andre bare dårlige. Takket være Sonic CD og en kvart håndfull andre spill får plattformtilhengere og Sonic-fanatikere en tilfredsstillende mengde underholdning fra denne pakken. Alle andre bør vente til de finner Sonic Gems Collection i tilbudskassen.
