Fremtiden er mørk og dyster skal vi tro spåkonene i popkulturen, og dette er også tilfelle i Rollerdrome. Her har de kapitalistiske stormaktene strupetak på befolkningen, og en av arenaene de bruker for å spre propaganda blant hvermannsen er den dødelig blodsporten Rollerdrome.
Og her kommer du inn i bildet! I rollen som nykomlingen Kara Hassan, er det nemlig opp til deg å skyte og sprenge deg gjennom en brutal og dødelig turnering, hvor kun de beste overlever. Det skader heller ikke om du ser råstilig ut mens du holder på.
Et litt annerledes skatespill
Det er ikke øyeblikkelig tydelig, men Rollerdrome er altså et Tony Hawk-aktig spill hvor man i stedet for å hoppe over uteliggere og grinde på politibiler, må dukke unna raketter og plaffe løs med håndvåpen for å vinne.
Spillet benytter seg riktignok av et triksesystem som er nokså likt Pro Skater-spillene, men triksing er ikke et poeng i seg selv i Rollerdrome – i stedet er det et verktøy for å sanke inn ammunisjon og bygge opp «reflex time», verktøy man må ha for å ta fiendene av dage.
Hvert våpen kan nemlig bare holde et visst antall patroner til enhver tid, og det er bare ved å utføre «syke» triks rundt omkring i arenaene at man kan fylle på med kuler og krutt.
«Reflex time» er på sin side en «bullet time»-analogi hvor tiden sakker ned og man kan fyre av flere kuler med mer presisjon enn vanlig.
På denne måten flyr Kara uredd gjennom luften, hele tiden mens hun gjør korketrekker, flikkflakk og blåser skolten av kjeltringer.
Det er ekstremt lett å utføre triksene – det er sågar umulig å krasje, da Kara i stedet for å dundre i bakken bare ruller silkemykt videre hvis man beregner feil. Mange av triksene er også av det lettere spektakulære slaget, og alt dette resulterer i at det er noe magisk over hvordan utviklerne får figuren til å bevege seg så sømløst fra en animasjon til den neste.
Over stokk og stein
Man får imidlertid ikke all verden med tid til å nyte disse animasjonene, for det er meget hektisk å være deltager i Rollerdrome. Mesteparten av tiden bruker man hovedsakelig på to ting: utfordringer og overlevelse.
Førstnevnte er kanskje det som minner meg aller mest om Pro Skater-spillene. Hvert nivå har nemlig ti delmål, hvor alt fra å samle fem polletter og utføre spesifikke triks, til å knerte fiender på bestemte måter står på menyen.
Det er enkle, men spennende utfordringer, og bidrar til å holde de små grå aktive under det som ellers kunne blitt en nokså ensrettet voldskavalkade.
For vold er det nok av, og det er her det andre hovedfokuset, overlevelse, kommer inn i bildet. Hver arena er nemlig fylt med fiender, og etter hvert som man baner seg vei gjennom den 11 nivåer lange kampanjen, dukker det stadig opp nye motstandere og våpen å holde styr på.
Det er ingenting å si på progresjonen i spillet, men det kommer likevel til et punkt sånn cirka halvveis uti spillet hvor det begynner å bli for mye å holde styr på. Da flyr laserstråler, raketter, skarpskyttere og smadreroboter om hverandre på skjermen, og på toppen av utfordringer og poengsummer går det litt i ball for undertegnede.
Man beholder heldigvis alle utfordringer man låser opp underveis, og det er fort gjort å begynne på nytt, men det at det er så mye å følge med på gjør at en del av flyten forsvinner i dragsuget. På de fire-fem siste nivåene er det nærmest umulig å holde en kombo gående fordi man hele tiden blir truffet av eksplosjoner, giftangrep, farlig røyk og lynild.
Styringen er for det meste god nok til at man likevel klarer å hale seg gjennom hvert nivå, men noen ganger går også dette litt over stokk og stein. Dette er riktignok en sykdom som automatisk følger med når man lager spill av samme alen som Tony Hawk's Pro Skater, men det føles likevel aldri bra å komme til en bråstopp fordi kameravinkelen peker «feil vei» og man snubler hodestups inn i en fjellvegg.
Flott og faretruende
Rollerdrome gjør til dels opp for dette ved at den samme fjellveggen i det minste er veldig lekker å se på. Spillet har en flott tegnet stil som ser like tiltalende ut i levende live som det den gjør i stillbilder. Sammen med et kult teknisk lydspor, er det ingenting å si på det audiovisuelle.
Jeg skulle likevel ønske utviklerne gjorde enda mer med det herlige grafiske utgangspunktet. Det skorter nemlig litt på variasjon utover i spillet, og jeg skulle særlig ønske at det var litt mer fart og farger i nivåutvalget.
Jeg innser at dette er et blekt og dystopisk fremtidsunivers, men med bare drøyt fire forskjellige omgivelser på tvers av spillets mange nivåer blir det litt snaut.
Spillet tilfører litt variasjon ved å plassere små historiestikk mellom de store finalerundene, og selv om det til syvende og sist ikke er all verden til fortelling, klarer utviklerne likevel å bygge et interessant univers rundt konkurransene man deltar i.
Konklusjon
Rollerdrome er en råstilig hyllest til Tony Hawk-spillene, men klarer å skille seg fra inspirasjonskildene takket være genuint unike og spennende mekanikker. Her kombineres «flashy» skøyting med eksplosive skuddvekslinger på en måte jeg aldri har sett tidligere, og resultatet er gjennomgående fornøyelig.
Det faktum at det er umulig å krasje på grunn av dårlig triksing fjerner automatisk noe av frustrasjonen fra fordums skateboardspill, men spillet klarer likevel å være meget utfordrende takket være de mange forskjellige fiendene som kastes etter deg.
Faktisk blir det etter hvert så mange fiender, angrep og prosjektiler å følge med på, at spillet mister en del av den herlige flyten det prøver å oppnå. Det blir rett og slett altfor mye av det gode, og halvveis ut i kampanjen ender hvert eneste brett opp med at jeg kjemper for å overleve, i stedet for å føle noen form for flyt eller mestring.
Styringen er som sagt ekstremt tilgivende, men det hender likevel at kameravinkler og knappekombinasjoner kløner det til når hundreogett først er ute.
Som med alt annet, blir det litt bedre jo flere ganger man spiller de samme nivåene og får øvd seg, men variasjonen tillater ikke at dette er et spill jeg kommer til å bruke veldig mye mer tid på. En ny og enda vanskeligere kampanje låses riktignok opp etter at man har fullført historien, men dette er på en måte nøyaktig det motsatte av det jeg vil ha.
Likevel er Rollerdrome blant de mest oppfinnsomme og originale spillene jeg har spilt på lenge, og dette alene gjør det til noe som jeg lett kan anbefale til både skøyte- og skyteglade.
Rollerdrome er tilgjengelig nå på PlayStation 4, PlayStation 5 (testet) og Windows.
