Essensielt å samarbeide
Fokuset ligger på lagarbeid i Söldner. Hvor artig det er avhenger derfor i stor grad av de du spiller sammen med. Skal dere lykkes må det samarbeid til. Dette er med andre ord ikke et spill som passer deg som vil leke Rambo eller Terminator. Hvert lag kan velge en kaptein, som får i arbeidsoppgave å lede laget mot seier. Kapteinen har tilgang på et satellittbilde, som i kombinasjon med en liste over lagmedlemmer kan brukes til å dele ut kommandoer om troppeforflyttelser og angrep. Her ser han fiendens trekk, og kan svare deretter. Han kan også dele ut penger fra lagets felleskasse, om laget for eksempel skulle ha behov for et kamphelikopter. En strategisk kaptein er altså alfa og omega for å lykkes.
Vil du spille alene er ikke Söldner verdt platen det er trykket på, selv om det riktignok har en skarve enspillermodus. Her får du servert en rekke mer eller mindre tilfeldig genererte oppdrag. Drep person A eller spreng bygning B er typiske eksempler. Du starter her med et begrenset våpenarsenal, men for å klare oppdrag får du ulike belønninger, som fører til at du bygger deg opp et større utvalg. Det duger heller dårlig som motivasjonsfaktor, og det hjelper ikke akkurat at fiendene er mer inkompetente i krigføring enn Torild Skogsholmer i Formel 1. Sitter de i en bil, kjører de i store sirkler mot deg og krysser fingrene for at de treffer det før noe annet. Forvent ikke at de er smarte nok til å kjøre rundt et hus eller et tre. Nei, det er i flerspiller moroa ligger. Spillet støtter opp til 32 spillere per server, men det planlegges å oppjustere antallet til 128 på spesielle servere.
Obligatorisk å oppgradere
Bortsett fra at det krever litt mer enn konkurrentene når det gjelder å komme seg inn i det, er det bugs som skremmer flest kunder bort fra spillet. Rett fra CD-plata er det også rimelig ustabile saker vi snakker om. Spillet fryser, grafiske feil, frakoblinger fra server, en blir sittende fast i vegger og så videre. Det blir imidlertid fulgt godt opp med patcher, og i oppgradert tilstand fremstår spillet som noe helt annet. Feil kan fortsatt forekomme, men langt sjeldnere og mindre graverende. Mer trolig er det at systemkravene setter en demper for gleden. Söldner er nemlig unormalt tungdrevet, og om du ikke har et relativt raskt oppsett bør du prøve demoen for å se om det i det hele tatt er spillbart.
En del teksturer har måttet lide for brettenes størrelse, og landskapet ser udetaljert ut på nært hold. Til gjengjeld ser det meget godt ut på litt avstand, og ikke minst fra luften. Om du tar deg tid til å la deg irritere over dette, er det uansett overhengende fare for at du blir meiet ned av fiendtlig geværild. Det er med andre ord ikke et stort problem. Det lydmessige er også midt på treet. En smått irriterende stemme sier "Söldner" hver gang du går inn på en server, og dette kan nok over tid fremkalle allergiske reaksjoner hos enkelte. Våpenlydene er brukbare, men kunne med fordel vært mer kraftfulle. Intensive skuddvekslinger høres likevel ganske imponerende ut.
Konklusjon
Söldner: Secret Wars er ikke et spill for massene i samme grad som Battlefield Vietnam, men det er ingen tvil om at det kan by på mye god underholdning for målgruppen. Spillet har fått mye kritikk. En del av denne har også vært berettiget. Det kom ut med alt for mange bugs, men det er gjort en stor jobb med å lappe på dette. Enspillermodusen er direkte katastrofal, men også fullstendig uviktig. Dens eneste funksjon er å la deg teste ut våpen og utstyr før du kaster deg inn i flerspillerdelen. Våpenarsenalet og kjøretøysamlingen er til å miste pusten av, og med en god strateg som lagleder blir det fort meget gøy. Alt i alt et godt spill, men verken en Battlefield-klone eller en simulator.
