LOS ANGELES (Gamer.no): Det har snart gått 20 år siden Mario, Pikachu og Kirby dengte løs på hverandre for første gang i Nintendo 64-spillet Super Smash Bros., men serien er stadig like populær. Og det skjønner jeg godt: Super Smash er nemlig rasende morsomt når man spiller sammen med venner og bekjente.
Det har lite å si om de har spilt ett eller tusen spill i hele sitt liv: Super Smash er en spillserie for alle, og det nyeste innslaget, Super Smash Bros. Ultimate ser ut til å fortsette akkurat der Wii U- og 3DS-utgavene slapp.
Møljeslagsmål
Kjernen er den samme som i alle i Super Smash-spill: Et bredt utvalg Nintendo-figurer (og et par gjester) samles til tidenes møljeslagsmål på tvers av en rekke ikoniske baner, og målet med hver runde er å kaste motstanderne sine ut av det aktuelle brettet. Jo mer skade man tar, jo lenger blir man kastet, og slik går det helt til det kun står én spiller igjen. Underveis dukker det selvfølgelig også opp en rekke hjelpemidler og superangrep som skaper liv og røre, men i korte trekk er vel egentlig det alt man trenger å vite.
Mye er altså som før, og for en som ikke har fulgt serien med argusøyne, kan det i utgangspunktet virke som om det aller meste er ved det samme, gamle i denne utgaven av Super Smash.
Nintendo og utvikleroverhodet selv, Masahiro Sakurai, fortalte oss at det var gjort opptil titusenvis av endringer siden sist, men mange av disse kommer nok til å gå de aller fleste hus forbi.
Noen av endringene legger man selvfølgelig merke til her og der, men det er først og fremst de nye banene, superangrepene og figurene som vekker mest oppmerksomhet.
Alle sammen er her!
Vi har allerede visst at Inkling-ene fra Splatoon skal få være med på moroa, og nå har jaggu meg også Metroid-kjeltringen, Ridley, meldt sin ankomst i det gode selskap. Sistnevnte er noe mange av seriens tilhengere har etterspurt i en årrekke, og derfor er det ekstra hyggelig å se det massive romvesenøglemonsteret i aksjon på tvers av demoversjonens mange baner og sammenstøt.
Han eller heller ikke så verst til å slåss, og stiller med både muligheten til å sveve, skyte ildkuler og gripe tak i motstandere for å kyle de langt ut av ringen.
Ridley og Inkling Girl/Inkling Boy er foreløpig de eneste nye figuren som er annonsert for spillet, men til gjengjeld ble det også bekreftet at samtlige figurer som har dukket i serien noensinne også skal få være med. Å skulle balansere styrker og svakheter mellom over 65 figurer høres ut som et aldri så lite helvete, men etter 20 år med disse figurene virker det som om utviklerne vet ganske godt hva de driver med.
I demonstrasjonen under årets E3 fikk vi leke oss med et knippe på omtrent 20 kamphaner, men de fremstod alle som interessante og unike. Jeg er også svært imponert over hvor godt de ulike stilartene kommer til sin rett i spillet. Her snakker vi figurer fra godt over 25 vidt forskjellige spillunivers, men alt passer likevel som hånd i hanske.
Den vakre grafikken er en viktig del av dette, og det er kanskje først og fremst her menigmann vil merke at dette ikke er en enkel nyversjon av Wii U-spillet, men faktisk det femte ordentlige spillet i Super Smash-serien.
De som har litt mer peiling har allerede funnet en hel del som skiller Super Smash Bros. Ultimate fra Super Smash Bros. for Wii U. Og det er godt å høre.
Kan ikke slå feil
Ellers er det stadig like lett å kaste seg ut i kampene. Man har fortsatt bare et par angrepsknapper, men ved å bruke venstre stikke og litt attåt samtidig, får man gjort utrolig mye forskjellig i kampens hete.
Mario kan for eksempel dra alt fra ildblomster til F.L.U.D.D ut av hatteforet; Inkling-ene kan bruke en rekke av de mest kjente våpnene fra Splatoon; mens den tilbakevendende Pokémon Trainer-figuren stiller med tre forskjellige lommemonstre — Squirtle, Ivysaur og Charizard — som alle har unike angrep og teknikker.
Det er med andre ord et spill som det vil være lett å lære, men ekstremt vanskelig å mestre, og dette er nok også grunnen til at Super Smash-serien fortsatt er så populær som det den er.
I tillegg til det faktum at dette er en sammenslåing av flere dusin av spillhistoriens mest ikoniske figurer, så klart. Man kan liksom ikke slå feil når man lar spillere sende Luigi, Jigglypuff, Falco og Ryu i strupen på hverandre.
Konklusjon
Super Smash Bros. Ultimate tilbyr mer av de samme hektiske, elleville og regelrett dødsartige slåsskampene serien er så kjent for. At man denne gangen får leke seg med alle figurer som noensinne har deltatt i basketakene — inkludert mange som forsvant i overgangen til Wii U og 3DS — i skinnende vakker Switch-grafikk, er rett og slett fantastisk.
Det er som alltid lett å kaste seg ut i basketakene, og selv om det kanskje kan bli litt for kaotisk til tider, er dette også en stor del av seriens sjarm.
Kaotiske øyeblikk formelig definerer Super Smash: øyeblikk slik når man så vidt blir sneiet av en ildkule, fyrer av en av Snakes raketter og blåser motstanderens Mewtwo på tvers av skjermen og ut i det store intet; samtidig kaster en annen spillers Ice Climbers seg ut av en avgrop (og den sikre død) og kaster en Pokéball i trynet på Bowser; Bellossom hopper ut og hele gjengen legger seg til å sove.
De absurde sammenstøtene er nærmest uendelige, og så godt som alle kan finne seg til rette med de to angrepsknappene spillet har. For de som vil, er det selvfølgelig også enormt mye dybde her, og det er denne balansen mellom det enkle, det hektiske og det kompliserte som gjør det så utrolig gøy å spille Super Smash.
Ultimate ser ikke ut til å være noe unntak, og slik det ser ut nå, er det stor sannsynlighet for at dette kan komme til å bli det beste og mest suksessfulle spillet i serien til dags dato.
Har du fått med deg alt vi har skrevet om E3 2018?
Hopp over til vår artikkeloversikt for å se alt av nyheter og sniktitter »
Super Smash Bros. Ultimate slippes til Nintendo Switch 7. desember. Vi fikk spilt spillet under E3-messen i Los Angeles. Reise og opphold ble betalt av Gamer.no.
