LOS ANGELES (Gamer.no): Da Nintendo, Game Freak og The Pokémon Company dro sløret av de første Pokémon-spillene til Nintendo Switch tidligere i år, gikk det et sukk av uro og mistro gjennom kroppen min: «Hva?! Er dette det vi har ventet på? Pokémon GO på konsoll?»
Den tanken var kanskje på sin plass, men også litt brå og til syvende og sist en anelse uberettiget. Det tok nemlig ikke lang tid før utviklerne var ute for å klargjøre at dette ikke var det neste «skikkelige» Pokémon-paret, a la Pokémon Silver & Gold, Diamond & Pearl eller Sun & Moon.
I stedet viste det seg at Pokémon Let's Go, Pikachu! & Pokémon, Let's Go, Eevee! er for eksperimentelle sidespill å regne – vi har fortsatt til gode å se de mer tradisjonelle rollespillene som er under utvikling for Nintendo Switch.
Dette er øyeblikkelig beroligende i og for seg selv, og nå som vi faktisk har testet Let's Go-spillene, tror jeg dette faktisk kan bli ganske trivelig likevel.
Gult var kult
Red og Blue er nok det første man forbinder med den aller første Pokémon-generasjonen, men tradisjonen tro ga Nitendo faktisk ut en spesialutgave av disse spillene et par år senere. Dette spillet gikk under det passende navnet Pokémon Yellow og fokuserte i stedet på seriens maskot, gode, gamle Pikachu.
Den lille historien som var her lå tett opp til eventyret Ash og Pikachu dro på i tegneserien: Man hadde ikke annet valg enn å begynne reisen med den gule strømgnageren på slep, og den ville heller ikke bo i poké-ballen sin. I stedet reiste man over land og strand med Pikachu hakk i hæl, og det var stort sett en veldig hyggelig affære.
Pokémon Yellow feirer 20 år i år, og det er dette spillet Pokémon Let's Go, Pikachu! & Pokémon, Let's Go, Eevee! er basert på. Med på moroa får man flere mekanikker fra mobilspillet Pokémon Go, mens en rekke endringer også er helt nye og unike. Alt i alt er det en veldig trofast nyversjon, men samtidig er dette en merkbart annerledes og meget utradisjonell Pokémon-opplevelse.
Pen Pidgey
På besøk hos Nintendo i Los Angeles fikk vi nemlig teste spillet, og det lille vi fikk prøve falt nokså godt i smak.
Det var ikke hvilken som helst del av spillet vi fikk se, men i stedet en av de mest kjente og (kanskje for noen) kjæreste delene av den originale Pokémon-generasjon: Veien gjennom Viridian Forest. Den mørke skogen er noe av de første man møter på ferden mot å bli en pokémon-mester, og da passer det utmerket at det også er det første vi har fått se av det kommende spillparet.
Området er satt sammen på nøyaktig samme måte som sist, men man ser øyeblikkelig at det har gått 20 år på den grafiske fronten: Det som tidligere var en smått monoton og klaustrofobisk skog, har nå blitt en litt mer åpen og fargerik lysning. Gresstuster vaier i vinden, solen trenger seg gjennom i flere separate lysstråler, og overalt ser man kjente monstre som trasker rundt omkring.
Dette er kanskje en av de største nyvinningene: Man kan se pokémon i selve spillverdenen. Tilfeldige kamper er dermed en saga blott, og i stedet står man igjen med muligheten til å velge nøyaktig hvilke lommemonstre man har lyst til å snuble over og kaste seg ut i duell med.
Vårt første beist er den klassiske fugleskapningen Pidgey. Den står pen, fri og frank ute på en åpen slette, og det i silkemyk 3D-grafikk. Man merket jo at Pokémon-spillene begynte å bli alvorlig pene allerede på Nintendo 3DS, men her har det visuelle altså blitt tatt enda et par skritt videre. Jeg kjenner at jeg gleder meg til å se favorittene – deriblant Arcanine, Vulpix, Gengar, Machamp og Dewgong – i denne fantastiske drakten.
Ellers er det også en rekke nye pokémon i Viridian Forest. Altså, ikke splitter nye, men nye i den forstand at de vanligvis ikke er å finne i denne delen av spillet. Bellsprout og Oddish dukker for eksempel opp et par ganger rundt omkring i skogen, og jeg merker øyeblikkelig at dette enkle grepet kan komme til å endre mye.
Tidligere har man liksom sittet igjen med de typiske monstrene – Caterpie, Nidoran, Rattata og Pidgey – etter de første par veistrekningene i Kanto, men nå kan man altså gå til angrep på Brock med en Bellsprout og Misty med en Weepinbell. Stilig!
Klar for ... kast?
Men tilbake til Pidgey, nå. Den aner selvfølgelig fred og ingen fare – jeg trasker bort til den og kastes inn i et sedvanlig kampområde: Jeg gjør meg klar til å mykne den opp med et par velrettede «Tackle»-angrep før jeg skal forsøke å fange den med en velplassert pokéball.
Vent nå litt ... Eevee hopper jo ikke inn i kamparenaen. Jeg får heller ingen valg som lar meg velge et monster jeg kan grisejule fuglen med. I stedet står jeg der slukøret med kontrolleren slapt i hånda.
Ja, nå husker jeg! Etter 20 år med tradisjonelle kamper, falt det meg helt instinktivt inn å fange pokémon slik jeg alltid har gjort, men det er jo ikke slik det går for seg i Let's Go-spillene.
Man slåss ikke lenger med ville pokémon – i stedet kaster man baller på dem på samme måte som i Pokémon GO. Dette betyr at hvert monster har en sirkel som stadig vokser og krymper rundt seg, og jo nærmere midten av sirkelen man treffer med pokéballen, jo større sjanse er det for at man fanger skapningen.
Man kan også benytte seg av bær og andre gjenstander for å lettere kunne fange vesenene, men man banker de altså ikke sønder og sammen lenger. I hvert fall ikke her.
Mange spørsmål
Når man møter trenere er det derimot en ganske så annen sak: Disse stikker også fram flere steder i skogen, alle med interessante personligheter og velkjente monstre på slep, og når man havner i søkelysene deres er det den største selvfølge at det blir pokémon-kamp.
Disse slåss man med slik man alltid har gjort, og det fungerer nøyaktig slik man forventer: Man går til angrep med teknikker som tilhører én av seriens 18 ulike monstertyper; alle monstre har en eller flere svakheter; og når man beseirer et monster tjener man erfaringspoeng som blir brukt til å nå nye nivåer.
Jeg er litt spent på hvordan Game Freak løser akkurat dette. Ut ifra demonstrasjonen virker det som om samtlige pokémon du har med deg får like mange erfaringspoeng, både når man beseirer andre trenere og fanger nye lommemonstre. Dette er vel og bra, men hvordan skal man trene opp skapningene sine når man har knust samtlige trenere i et område?
Det er vanskelig å se for se at det er spesielt artig å løpe rundt og fange 15 Spearow-er for å kunne utvikle Metapod – såfremt det i det hele tatt er slik man utvikler monstre i Let's Go-spillene! I Pokémon GO bruker man jo som kjent de overflødige monstrene for å utvikle skapningene sine, og kanskje er det også slik her? Hvem vet.
Utviklerne insisterer på at det kun vil være de 151 originale monstrene (med kanskje et par andre på slep), men hva med Alolan-former? Mega-evolusjoner? Er det noen som helst sjanse for at vi får dra til Johto etter at vi har slått ligaen? En kan i hvert fall drømme.
Konklusjon
Til tross for mange ubesvarte spørsmål er jeg i hvert fall sikker på at jeg er langt mer positiv til disse eksperimentelle spillopplevelsene nå. Å traske rundt i Viridian Forest var nemlig veldig hyggelig, og både spillets utseende og det faktum at man kan snuble over andre monstre der man tidligere bare har funnet det samme gamle, gjør opplevelsen øyeblikkelig mer interessant.
Hele spillet skal også kunne spilles med en venn, en fiende eller et familiemedlem på slep, og dette tror jeg kommer til å bli en innertier for både store og små pokémon-jegere verden over.
Så når alt kommer til alt, er kanskje ikke Pokémon Let's Go, Pikachu! & Pokémon Let's Go, Eevee! så dumme likevel. Det som i utgangspunktet virket som en forenklet og simpel kombinasjon av de vanlige rollespillene og elementer fra Pokémon GO, har tilsynelatende mye mer å by på enn det man skulle tro ved første øyekast.
Det er fortsatt flere ting som er usikre, slik som hvordan det blir å spille gjennom et helt spill uten å skulle slåss mot ville pokémon; hvorvidt man kan kvitte seg med de titulære monstrene (hvis man for eksempel ikke vil ha Pikachu hengende over skuldra si hele tiden); og hvor mye det egentlig er å gjøre i denne utradisjonelle utgaven av Kanto.
Jeg er i hvert fall kraftig pirret: Jeg gleder meg til å se favorittmonstrene i aksjon i dette nye formatet; å beise gjennom Celadon City på ryggen til Arcanine; å høre den oppussede utgaven av Lavender Town-musikken; og å legge ut på en velkjent, men samtidig veldig annerledes reise med Eevee i nydelig majestet på toppen av hatten min.
Det er kanskje ikke det spillet de fleste av oss håpte på da det ble klart at Pokémon var på vei til Nintendo Switch, men jeg tror dette kan bli riktig så hyggelig likevel.
Interessert i flere saker fra E3?
På vår samleside finner du flere sniktitter, intervjuer og litt attåt fra messa »
Pokémon Let's Go, Pikachu! & Pokémon Let's Go, Eevee! kommer til Nintendo Switch den 16. november 2018. Vi fikk prøve spillet på E3 i Los Angeles. Reise og opphold ble betalt av Gamer.no.
