MELBOURNE (Gamer.no): I 2015 satte Ori and the Blind Forest en ny standard for den såkalte Metroidvania-sjangeren – altså spill som er inspirert av Metroid og Castlevania. Utvikler Moon Studios kombinerte spennende akrobatikk med en nydelig verden, et fantastisk lydspor og en følelsesladet historie, og spillet snek seg inn i mang et hjerte.
I fjor ble det klart at en oppfølger er på vei, og Ori and the Will of the Wisps skal etter planen lanseres i løpet av 2019. Vi var så heldige å få en sniktitt på spillet under årets PAX Australia-messe, og det vi fikk se lover svært godt for både gamle og nye Ori-fans.
Nye eventyr i vidunderlige omgivelser
The Will of the Wisps tar spillere med utenfor den vakre skogen fra det første spillet, og introduserer nye omgivelser for Ori å boltre seg i. Demoen jeg fikk prøve fant sted i en ørkenverden full av sand, torner og annen elendighet.
Tross det uhyggelige landskapet er Ori fortsatt aldeles nydelig å se på, og innimellom actionsekvensene er det vanskelig å ikke stoppe opp for å beundre hva utviklerteamet har skapt. I likhet med forgjengeren er verdenen dekket av neonbelyste gjenstander, fiender og hint om hvor du skal ta veien, som står i flott kontrast til brun sand og usselt tornekratt.
Stopper du opp for ofte får du riktignok ikke oppleve spillet fra sin aller beste side. The Will of the Wisps er nemlig i storform når du skrur opp tempoet og raser i fri flyt fra plattform til plattform.
Som en drøm
Mens forgjengeren av og til rotet seg bort med klønete plattformsekvenser som kunne gjøre opplevelsen frustrerende, ser det ut som Moon har lyttet til tilbakemeldingene og gjort alle nødvendige justeringer denne gangen.
Det er rett og slett en fryd å stupe gjennom verdenen, og når du først kommer inn i en skikkelig rytme vil jeg våge å påstå at det knapt finnes et bedre plattformspill. Hver eneste bevegelse er presis ned til millimeteren, enten det går i hopping, kamp eller dykking under sanddynene.
The Will of the Wisps introduserer en rekke nye muligheter for Ori, som åpner for å navigere spillverdenen på spennende vis. Den nevnte dykkingen lar deg bore deg ned i sanden og skyte fart oppover for å nå nye områder eller dele ut en stor porsjon skade til fiender på overflaten.
I en verden full av sand er det alltid steder å grave seg ned, enten for å komme videre, løse puslespill eller på leting etter hemmeligheter. Spillet er fullt av skjulte skatter, som bare venter på at en eventyrlysten knert skal vandre forbi.
Selvfølgelig betyr det også at du vil finne mange blindveier, men når reisen er såpass magisk gjør det aldri noe å måtte gjenta deler av den.
Frihet til å velge
Akkurat som du hele tiden må velge hvilken vei du skal ta, får du også en rekke valgmuligheter når det kommer til spillestil. Hvordan du har lyst til å takle denne verdenen er opp til deg, og fremfor The Blind Forests lineære tilegning av egenskaper, kan du fritt lære hva du vil, når du vil – gitt at du har nok erfaringspoeng.
Spillere som sliter med plattformsekvensene kan for eksempel bygge opp Oris akrobatiske evner. Oppdager du at du får juling av fiender og tornekratt litt for ofte, kan du utvide figurens helsemåler eller gi ham flere muligheter til å forsvare seg.
Sakte, men sikkert får du tilgang på det som er av oppgraderinger uansett, men den umiddelbare tilgangen på målrettet hjelp vil nok gjøre spillet mer overkommelig for mange. Ved å gi spillere flere valgmuligheter fra første stund, gjør Moon det lettere for spillere å sette seg inn i opplevelsen – en opplevelse som til tider kan være brutal, men som aldri er urettferdig.
Er det kamp du vil ha?
Kanskje den største endringen fra The Blind Forest til The Will of the Wisps er overhalingen av kampsystemet. I det første spillet var man stort sett avhengig av å unngå fiender, mens gjentatt hamring på én enkelt angrepsknapp kunne beseire noen av eklingene på avstand.
Oppfølgeren strekker seg mye lenger, og introduserer langt mer varierte kamper på både nært og fjernt hold. I sandverdenen er Ori utstyrt med et sverd og en bue, som med forskjellige knappetrykk kan kombineres for å bekjempe truende monstre.
Det nytter imidlertid ikke å rase hodeløst ut i kamp, og forskjellige fiender krever forskjellige strategier. Kampsystemet gir oppfølgeren en ny dimensjon som introduserer litt mer spenning, samtidig som den tilsynelatende ikke ødelegger for kjerneopplevelsen.
I all den tiden jeg fikk spille var det aldri noe krav om å ty til kamp, og også her kan fiender hoppes over eller løpes fra. Det kan naturligvis endre seg i andre deler av spillet, men jeg tror Moon gjør det lurt i å la det være opp til hver enkelt spiller hvorvidt de har lyst til å bruke tid på kamper eller ikke.
Konklusjon
Dersom du likte Ori and the Blind Forest har du god grunn til å sette oppfølgeren på ønskelisten for neste år. Faktisk tror jeg også The Will of the Wisps kan overbevise noen av de som ikke var så begeistret for det første spillet, takket være spillets enda mer presise og dermed mindre frustrerende plattformaction.
Overhalingen av spillets kampsystem kan også dra inn nye fans, samtidig som det ikke vil ødelegge moroa for de som kun ønsker å fokusere på hopp og sprett. Frihet til å spille akkurat som du vil er grunnstenen Moon Studios bygger The Will of the Wisps på, og resultatet ser ut til å treffe blink.
Hva det visuelle angår er spillet minst like vakkert som sin forgjenger, med flere forskjellige omgivelser å utforske. Selv om jeg ikke fikk se noe historien har utvikleren lovet en om mulig enda mer emosjonell berg- og dalbane denne gangen – noe jeg er sikker på at teamet kan levere.
Gareth Coker vender også tilbake for å sette musikk til opplevelsen, men fordi Microsoft hadde problemer med hodetelefonene på standen sin kan jeg dessverre ikke si noe om lydsporet blir like slående som i The Blind Forest.
Ori and the Will of the Wisps kommer til Xbox One og PC.
Har du enda ikke prøvd Ori and the Blind Forest? Da bør du gjøre det. Om du er sulten på plattformnostalgi av et litt annet slag kan vi anbefale Spyro Reignited Trilogy.
