Deathloop fanget oppmerksomheten min fra første gang det ble vist frem. Den fargerike verdenen, det kreative rollegalleriet og de mange, tydelige inspirasjonskildene til spillet har konsekvent sett stilige og interessante ut. Alt Arkane har vist frem har hintet om en spennende blanding av sjangre og spillkemanikker, men jeg tror mange har forundret seg litt over akkurat hva Deathloop er for noe.
To år etter den første avdukingen av Deathloop har vi endelig fått leke oss med de første fem timene av spillets enspillerdel, og etter denne smakebiten å dømme er det masse å glede seg til.
Den tenkende manns skytespill
Som vi beskrev forrige gang vi tittet på Deathloop er premisset noe for seg selv. I DNAet finner man elementer fra både Hitman, Dark Souls og Dishonored og det hele kombineres med et bakteppe som er tatt rett ut fra filmer som Groundhog Day og Edge of Tomorrow. Du spiller en snikmorder med navn Colt, som våkner opp på en strand med hukommelsestap. Du får vite at øya du befinner deg på er i en slags evigvarende tidssløyfe, hvor karakterene opplever den samme dagen om og om igjen.
Etter en ganske omfattende introduksjon til hvordan man spiller spillet får du vite at øya blir kontrollert av åtte sjefer, som holder til på forskjellige områder av øya. For å stenge tidsløyfa må du ta livet av alle de 8 sjefene i løpet av en og samme dag. Veien dit går ut på å prøve seg frem, ta livet av sjefene hver for seg, og finne nye våpen og krefter mens det danner seg et bilde av hvordan tidsforløpet på øya henger sammen. Sjefene er kun tilgjengelige på gitte tidspunkter, så nøkkelen til å løse den overhengende gåten blir derfor å finne ut hvordan man kan rekke å komme innom alle sjefene før hele dagen har gått.
Den ene antagonisten, som går under navnet Julianna, kan også invadere spillerens verden på tilfeldige tidspunkter. I den planlagte flerspillerdelen skal det bli mulig å spille som Julianna når man invaderer andre spilleres verden, omtrent på samme måte som i Dark Souls og Watch Dogs. Siden ikke flerspillermodusen var en del av vår testrunde har vi ikke fått sett på dette, men det kan bli et spennende overraskelsesmoment i det ferdige spillet.
For hver dag som går(eller for hver gang den samme dagen går?) bevæpner du deg selv med ny kunnskap om hvordan verdenen oppfører seg, som igjen lar deg eksperimentere videre.
Kjempekul oppbygging
Etter du har blitt introdusert for det grunnleggende åpner verdenen seg opp. Du står da helt fritt til å velge hvilket område du vil utforske, og hvilken av skurkene du vil prøve deg på først. I likhet med de nyeste Hitman-spillene kan du velge deg forskjellige mål og oppdrag som du blir veiledet mot. Dette er nyttig både for å bli kjent med omgivelsene og finne kraftigere våpen og spesialangrep.
Om du bare ønsker å utforske områdene på frihånd er det også mye å finne utenfor allfarvei. Du finner hemmeligheter og hint om nye måter å snikmyrde målene dine mens du sakte men sikkert danner deg et bilde av hvordan hele puslespillet henger sammen. Jeg har blitt veldig glad i spillopplevelser som lar meg finne ut av hvordan ting henger sammen på egenhånd, og det er en fryd å utforske verdenen Arcane har satt sammen her. Samtidig er det veldig nyttig å kunne sette på en markør som peker i riktig retning når man vil det.
Jeg begynte ganske fort å finne meg favorittruter mellom de forskjellige områdene, som også endrer seg mellom de forskjellige tidene på dagen. En vei som er folketom om dagen, er gjerne full av fiender og feller om natten. Med andre ord er det mye å utforske i hvert område, og alltid gode grunner til å besøke de samme stedene på nytt under forskjellige omstendigheter.
Mesterlig sjangerblanding
Uansett om man vil snike seg rundt og ta ut fiendene i det stille, eller løpe rundt som galning med hagle og magiske krefter, føles det uansett veldig bra å spille Deathloop. Våpnene kjennes presise og kraftige, og har alle sitt eget bruksområde. Hvis man ser seg godt om kan man ofte finne alternative fremgangsmåter. Jeg gleder meg stort til å se hva «speedrunner»-miljøet får til når spillet har vært ute en stund.
Presentasjonen er også like imponerende som trailerne har fått det til å se ut som, godt hjulpet av maskinkraften i PlayStation 5. I tillegg til å se pent ut og flyte godt, har det en helt egen estetikk, som blander glorete science fiction med diverse kultfilmer og et hint av James Bond. Spillet drar nytte av både de adaptive triggerne og "haptic feedback"-motorene i Dualsense-kontrolleren, som gjør at du kjenner forskjell på hvilket underlag du beveger deg på, pluss at motsanden i triggerne tilpasses etter våpentypen du bruker. Etter min mening er dette en god måte å dra nytte av den ekstra funksjonaliteten, og det fungerer fint for å bygge litt ekstra opp under innlevelsen.
Etter hvert som man blir mer kjent med de forskjellige systemene får man muligheten til å beholde våpen og oppgraderinger etter at tidssløyfa starter på nytt. For å gjøre dette må man samle inn materialer fra gjenstander i verdenen. Dette gjør at man alltid kan sette seg mål for dagen, og sørger for en god progresjonsfølelse på tvers av dag-gjennomspillingene.
Jeg er i det hele tatt imponert over hvor godt de forskjellige elementene av Deathloop blandes sammen, og hvor tilfredsstillende det føles å gjøre fremgang. Det bygges videre opp av en nydelig realisert åpen verden, med massevis av utforskingsmuligheter.
Konklusjon
Alt vi har sett fra Deathloop til nå har imponert voldsomt, og etter å ha tilbragt noen timer på Blackreef selv er jeg veldig spent på å se hva mer som skjuler seg på øya. På sitt beste er Deathloop er et av de aller kuleste skytespillene jeg har spilt i nyere tid, med et kjempestilig kampsystem og stor frihet til å velge hvordan du vil spille. Det er forfriskende å se noen lage et stort og omfattende spill utfra et konsept som dette, og det passer ypperlig med utviklerens «immersive sim»-aktige designfilosofi.
Det er ikke vanskelig å peke på noen tydelige inspirasjonskilder, men det beste er hvor utrolig godt disse elementene blandes sammen. Spillmekanisk er vi helt tydelig i samme gate som Arkanes tidligere spill, samtidig som den nye settingen har latt dem eksperimentere mye med sine egne særtrekk. Flerspillerbiten var ikke inkludert i vår testutgave av spillet, så det blir spennende å se hvordan denne vil påvirke spillopplevelsen i sluttproduktet. Deathloop ser ut til å være mye mer enn bare Dishonored med skytevåpen, og føles som et friskt pust i landskapet av storspill. Nå gjenstår det bare å se om magien holder seg helt til rulleteksten.
Deathloop lanseres 14. september til PlayStation 5 og Windows. Sniktitten er basert på ca. 5 timer med PlayStation 5-utgaven.
