LOS ANGELES (Gamer.no): Teknologi er flotte greier, eller hva? Vi har flatskjermer og internett, mobiltelefoner som hjelper oss i hverdagen, og biler som nesten kjører på egenhånd. Ja, akkurat nå vil jeg si vi har det ganske så bra i vår teknologiske tidsalder. Men hva med om ti, tjue eller femti år? Hvor langt har samfunnet kommet, og når kommer vi til det punktet hvor menneskelige fremskritt går for langt?
Vel, ifølge de kløktige hodene hos Activision og Treyarch skjer det i hvert fall noe muffens rundt år 2065. Det er nemlig da Call of Duty: Black Ops 3 finner sted, i en verden som påvirkes ganske brutalt av roboter, databaserte implantater og det rusket som ellers følger med når teknologi havner i gale hender.
Selv klarte også vi å få henda fatt i litt fremtidsaction, da først og fremst med et par runder Black Ops 3 i Los Angeles. Det var derimot ikke noe galt med dette, og faktisk vil jeg tørre å påstå at den snaue timen vi fikk til rådighet stod for noen av de morsomste omgangene jeg har hatt med flerspilleren i et Call of Duty-spill på lang tid.
Raskere enn noensinne?
Vårt første møte med Black Ops 3 overlot nemlig lite til fantasien, og vi ble brått kastet ut i kampens hete.
Jeg ga Advanced Warfare skjenn for å tilby for mye bevegelighet til spillerne i fjor, men dette virker det ikke som om Treyarch har tatt til seg. I stedet er dette antagelig det raskeste spillet i serien noensinne, med Titanfall-aktige bevegelser, hvor man kan løpe langs vegger, suse gjennom luften og svømme under vann.
Denne gangen bestemmes imidlertid alt av en måler man har på skjermen. Fremtidsenergi kan man følgelig bare bruke litt av om gangen, før man må ta en pause, og slik har utviklerne forsøkt å løse mange av fjorårets floker. Det fungerer overraskende godt, med mindre merkbart kaos og færre frustrerende dødsfall. Det går raskt, men kontrollen er liksom fortsatt til stede.
Blant grunnene til at tempoet nå er så høyt finner vi to enkle endringer, hvor man nå faktisk kan løpe uendelig, samtidig som man lader våpenet sitt mens man sprinter. Dette var tidligere forbeholdt to ulike «perks» i klassesystemet, men nå kan altså alle gjøre dette, uavhengig av oppsett.
Det fungerer overraskende godt, med mindre merkbart kaos og færre frustrerende dødsfall.
Selve styringen føles bra, og jeg tar meg fram og tilbake på de aktuelle banene med få problemer. Smidig og løst, men fortsatt under kontroll, slik Call of Duty alltid har vært. Det hele støttes opp av en stram bildefrekvens og tilsvarende god skyting. Automatvåpen, rifler og pumpehagler strøs villig rundt, og også her har noe av fremtidsteknologien blødd over – når sant skal sies føles våpennyhetene veldig likt det man fikk servert i Advanced Warfare, men det er kanskje å forvente.
Klassiske moduser vender som forventet også tilbake. «Team Deathmatch», «Capture The Flag» og «Hardpoint» er bare noen av de vi får slengt etter oss. På siden regner poengbonuser fra himmelen, mens spillere prøver å gjøre kål på hverandre som aldri før.
Vi er alle spesielle
Med andre ord, dette er typisk Call of Duty. Der spillet derimot skiller seg kraftig fra sine respektive forfedre, er i klassesystemet. «Create-a-class» vender selvfølgelig tilbake, men ved siden av dette tilbyr spillet ni ulike spesialist-typer, hvor man får velge figur og fremtidsrettet superkraft før hver kamp.
Dette kommer altså på toppen av den klassen man selv lager, og i praksis fungerer det omtrent som en runde Team Fortress 2 – også her tar man på seg utseendet og egenskapene til den figuren man velger. En Lara Croft-aktig dame stiller for eksempel med eksploderende pil-og-bue-skudd; en småskummel robot kan aktivere et maskingevær på håndbaken, mens en røff skjeggemann kan kaste seg selv i bakken for å kverke motstanden.
Noen egenskaper er også enda litt mer kreative, enten det er raringen som plasserer svermer med nano-vepser rundt omkring på kartet, eller han som kan hoppe to-tre sekunder tilbake i tid med et knappetrykk. Sistnevnte, bedre kjent som den Splinter Cell-aktige Prophet, ble for øvrig min favoritt ganske kjapt: Havnet jeg i trøbbel var det bare å få panikk, spole tilbake rundt hjørnet og tenke ut en ny strategi. Ble jeg skutt bakfra? Da var det plutselig en enkel sak å havne bak vedkommende, for rask hevn. Latterlig gøy og veldig nyttig til tider.
Felles for de alle var derimot det de gjorde med spillet. Nå fikk man plutselig enda mer å strekke seg mot; mer særegenhet og personlighet; enda flere verktøy til rådighet – og det føltes veldig, veldig bra. Samtlige av de spesialist-typene vi prøvde hadde noe kult og unikt å by på, og systemet virket både nytt og friskt, kanskje spesielt til å være Call of Duty.
Konklusjon
Black Ops 3 er på mange måter et helt vanlig Call of Duty-spill, bare med en ekstra dose bevegelighet og fart. Skytingen føles som alltid presis, klassiske spillmoduser viker lite fra oppskriften, og «Create-a-class» går fortsatt i vante baner, hvor man får ti poeng og frihet til å spille omtrent som man vil.
Drepe fienden skal man uansett, denne gangen med litt mer avanserte våpen og mekanikker, men antagelig ikke noe som skiller seg altfor mye fra lillebror Advanced Warfare.
Bevegelsene er likevel merkbart annerledes – det hele føles smidigere og lettere, men også begrenset, slik at man slipper å bli skutt i ryggen hvert bidige sekund. Dette har også fått litt å si for hvordan de ulike spillebrettene er dandert: Fremdeles tydelige drapsarenaer, men nå med store områder som er tilrettelagt for veggløping, svevende sidesprang og oppfinnsom flanking.
Den virkelig store nyheten er imidlertid tilførselen av spesialist-systemet, hvor man ikke bare får velge hvordan man skal se ut, men også hvilke fremtidsrettede superkrefter som lurer under topplokket. De ni ferdiglagde personlighetene tilfører morsomme spesialegenskaper til Black Ops 3s flerspiller, og muligheten til å hoppe tilbake til der man var for to-tre sekunder, eller slå fra seg med en hendig håndkanon, kommer som en rekke friske pust i den til tider stillestående skytespillserien.
Vil du leke deg med andre løsslupne skytespill i mellomtiden? Da er både Shootmania Storm og Titanfall solid alternativer.
