Det er ikke mangel på MOBA-spill i det Herrens år 2016. I en tid der valgmulighetene er så mange, er det desto viktigere å finne det rette spillet å fordype seg i. Der et arena-spill som Epic Games’ Paragon spilles i et tredjepersonsperspektiv, blir nykommer Battlerite styrt ovenfra. Slik skal sistnevnte gi bedre oversikt, og ved å være kjapp med tastaturet og klikke på riktig tidspunkt prøver Stunlock Studios å tilby et arena-spill basert på ferdigheter og reaksjonsevner. Battlerite lykkes så langt med dette, men mangel på ordentlig innhold gjør ikke spillet verdt å plukke opp på nåværende tidspunkt.
Kamper som krever ferdigheter, men …
I likhet med lignende spill der ute kommer heltene i Battlerite med egne krefter og spillmuligheter. Om du sverger til tunge, sterke krigere eller smidige skikkelser som liker seg best på avstand er det enkelt å finne tilbake til roller man allerede er komfortabel med i andre arena-spill. Den største merkbare forskjellen rent spillemessig er imidlertid hvor vanskelig det er å mestre Battlerites mekanikker. Spill som Paragon og det MOBA-lignende spillet Overwatch er enkle å lære, men vanskelig å mestre. Spesielt gjelder dette i kamper mot andre spillere, som – la oss innrømme det – er hele poenget med arena-spill. Det skal ikke mye til før man seirer mot den kunstige intelligensen i Battlerite, men når man endelig får prøvd seg mot motstandere med pumpende hjerter, burde du helst komme forberedt.
Battlerite krever nemlig kunnskap om hver enkelt helts evner og spillestil, men også kontrollsystemet skiller seg ut fra andre arena-spill. Alle har heltene visse likheter, som for eksempel at de kan hoppe vekk fra motstanderen. I likhet med andre evner er hopping en spesiell ferdighet som har sin egen nedkjølingsperiode, så selv bevegelser er det viktig å tenke på som taktiske muligheter.
WASD-tastene brukes til grunnleggende navigering, og venstre og høyre musetast brukes til henholdsvis lette og harde angrep. I tillegg har hver klasse egne triks og spesialangrep som blir tilgjengelig etter å ha angrepet motstanderen tilstrekkelig. Musepekeren brukes til å sikte mot fienden mens man klikker for å angripe. Med andre ord må knappetrykk kombineres med sikting og nedkjølingstider, og det samtidig som man holder øye med flere motstandere fra et fugleperspektiv. Synsrekkevidde er også en faktor, og hindringer i veien kan skjule motstandere på andre siden. Å lære seg hver karakters evner inn og ut tar tid, og krever dedikasjon for å virkelig mestre.
Litt ekstra kjipt er det derfor at evnene til karakterer fra de forskjellige klassene er så like. Mange av karakterene har angrep der skudd og prosjektiler lades før de blir sendt avgårde, eller evner som skal gjøre fienden immobil. At mange av karakterene tilnærmet deler evner er ikke noe nytt, men at man kan gå fra en karakter til en annen og nærmest forvente hva som skal skje, gjør at det ikke blir like spennende å teste ut nye helter.
Jeg stusser også over hvorfor man ikke får samle sammen et lag og velge ut karakterer samtidig (med mindre du inviterer venner). Med andre ord er det vanskelig å legge ut en strategi før slagene finner sted, for man vet aldri hvilke helter man får på laget.
For lite innhold, for like kostymer
Noe av det som gjør MOBA-spill så morsomt å spille over tid, er at man samler valuta som låser opp nye kostymer og andre gjenstander som gjør karakterene dine enda mer personlige. Der Blizzards Overwatch tilbyr et Mekka av unike kostymer, replikker og andre ting som gjør helten din enestående, må Battlerite regnes som et fattighus i forhold. Hadde spillet gitt oss få, men kule kostymer som skilte seg ut, hadde det ikke vært noe problem. Dessverre er ikke de opplåsbare gjenstandene verdt å kjempe for. Det er mer eller mindre de samme draktene i nye farger, og dermed ikke noe som personliggjør karakterene dine.
Så langt er det 14 helter tilgjengelig. Det er vanskelig å kritisere et arena-spill for ikke å ha unike karakterer når svært mange av MOBA-spillene lider av det samme syndromet, men det er svært få helter i Battlerite jeg aktivt liker. Kanskje er det den relativt utdaterte grafikken som gjør at gnistene uteblir, men jeg greier ikke å riste av meg følelsen av at hver og en av disse heltene allerede finnes et eller annet sted i World of Warcraft. At man ikke kan personliggjøre disse på samme måte som i Overwatch eller Paragon forverrer denne følelsen, og fører til at jeg ikke får den gode følelsen som tvinger meg til å returnere til arenaen.
God stemning
Det Battlerite gjør riktig er å skape en festfølelse før og under kampene. Sammenstøtene foregår faktisk i en arena der publikum jubler og heier, noe som er ekstra merkbart før kampene begynner. Å spille to mot to og tre mot tre er spennende og intenst, spesielt når ferdigheter er gull verdt og lagspill teller mer enn noe annet. Arenaene er pene nok, men til tross for at det er et par forskjellige områder tilgjengelig på dette tidspunktet, virker de ikke forskjellige nok til å bry seg om hvilket av dem man spiller på.
For å fikse dette problemet kan man for eksempel innføre forskjellige måter å bruke arenaene på. På nåværende tidspunkt er alt man gjør å løpe mot høyre for å møte motstanderne, for så å kjempe så godt man kan. Kanskje gjemmer du deg bak noen av veggene som er utplassert midt på banen, men ellers er brettene svært enkelt utstyrt. At man skal ty til egne ferdigheter for å beseire fienden er vel og bra, men jeg tror ikke det ville vært å stole noe mindre på ens ferdigheter hvis man kunne tatt i bruk mekanismer innebygget i arenaen selv.
Konklusjon
Battlerite tilbyr morsomme og spennende kamper som krever ferdigheter for å vinne. Den enkle, men fine grafikken gjør spillet enkelt å plukke opp, og det er gøy å lære seg heltene å kjenne. Arenaene fungerer som slagmarker og stemningen står i taket før kampene begynner. Battlerite fungerer dermed som spill, men morsom-stempelet er det veldig mange spill som kan prydes med.
Det Battlerite mangler er det lille ekstra, det som gjør at jeg vil komme tilbake for å bli bedre; for å låse opp de skikkelig kule kostymene og personliggjøre heltene mine så mye som mulig. At mange av heltene ikke føles så unike som de burde – og det at arenaene er så godt som helt like og uten forskjellige strategiske muligheter – er og blir faresignaler.
Det betyr likevel ikke at det er null spenning å finne i Battlerite. Det er gøy å merke at man blir flinkere, men så langt er det ikke mye som gjør at man burde velge Battlerite over de andre – og bedre – MOBA-ene der ute.
