LOS ANGELES (Gamer.no): Hadde du fortalt meg at jeg skulle bli vist et spill på E3 som byr på et enormt antall rotter, ville jeg nok antagelig sett for meg en relansering av The Elder Scrolls IV: Oblivion eller en kattesimulator. Jeg ville imidlertid tatt feil, for A Plague Tale: Innocence handler verken om å ta på seg tunge rustninger eller å spise flest gnagere på kortest mulig tid. Vi fikk riktignok ikke prøve spillet selv, men utfra det vi fikk se virker det som om vi får nok av grøssende øyeblikk – og rotter – til å vare en hel livstid.
Liten jente, stor slynge
Det er i et pestplaget Paris at en jente løper gjennom ensomme gater. Det ryker fra nedbrente hus rundt henne. Målet er å komme seg inn i en kirke, men mellom oss og de store dørene er det nok av utfordringer som venter. Når vi kommer litt nærmere får man øye på noen armerte riddere, og begge holder i lykter. Rundt dem svermer det noe som minner om en sort masse, men i realiteten er dette hundrevis av rotter som ønsker intet annet enn å spise disse menneskene.
Ridderne er imidlertid uvennlige, men ettersom vi bare er en ung tenåringsjente er det ikke mye å få til i nærkamp mot disse mennene. Hun er likevel ikke helt hjelpeløs. Ved å ta lærdom fra en viss bibelsk gutt kalt David, bruker jenta Amicia en slynge, og med den kan hun fyre av en stein som gjør mer skade enn man skulle tro. Smart som hun er sikter hun på lyktene istedenfor ridderne selv, og etter at lyset har sluknet gjør de to riddernes sjeler det samme. Noen sekunder senere blir de nemlig fortært av rottene.
Dette betyr at veien nå er åpen, og så fort Amicia kan sniker vi oss forbi og inn i katedralen. Der møter hun på lillebror Hugo, og sammen finner de veien videre. Hugo er så liten at han kan krabbe under porter og skvise seg forbi åpninger i vegger, noe som gjør at vi får åpnet en skjult port innerst i kirken.
Plutselig dukker det opp tusenvis av rotter, og bare ved å holde i en lykt unngår Amicia og Hugo å bli spist. Søskenparet kommer seg så vidt inn i kirkens skjulte rom, som også gjør at de får øye på noe enda eklere enn rotter. Vegger av blod og tusenvis av lik omringer dem; skikkelig dårlig S, som ungdommen ville sagt. Skummelt er det i alle fall.
Paris i mørket
A Plague Tale er et spill om overlevelse, tap og håp. Som en modig tenåringsjente skal du passe på lillebroren din i jakten på å finne moren deres. Det er dessverre en hel haug med problemer som står i veien for denne gjenforenelsen. Ikke bare er Paris en relativt sketchy by i år 1349, men rotter har tatt over byen i ledtog med en svært potent svartedød. Om ikke dette skulle være nok, er det fiendtlige riddere i gatene utsendt av inkvisisjonen, som gjør sitt beste for å renske byen for alskens stygghet – hovedfiguren inkludert.
For det aller meste skal du kontrollere Amicia, men representantene fra utvikler Asobo Studio hintet også om at vi i kortere perioder skulle få bevege på Hugo også. A Plague Tale forteller historien om dette søskenparet og dets utfordringer i en verden som ikke ønsker dem. Vi kan med andre ord forvente oss en mørk og vanskelig fortelling, som samtidig byr på nok av skumle og vemmelige øyeblikk.
Det blir også spennende å se hvor mye fiksjon vi får blandet med faktisk historie. Ettersom spillet foregår i 1349 i Frankrikes hovedstad, forsøker A Plague Tale å ta oss med på en reise i en lite utforsket tidsepoke. Men med tanke på at vi kommer til å se litt merkelige ting, slik som vegger badet i tykk menneskegugge og det som verre er, tyder dette på at vi også kan forvente flere overnaturlige aspekter.
Brains over Brawn
Noe av det som vekket interessen min mer enn rottene, var imidlertid Plague Tales fokus på troverdighet når det kommer til hvilke kampmuligheter man har som Amicia. Hun er en modig jente, det er sikkert, men likevel en tenåring uten rustning, tunge våpen eller overnaturlig styrke. Med andre ord har hun null sjanse i møte med svære riddere, som betyr at man må finne andre måter å overvinne dem på.
Slynge-mekanikken er en svært viktig del av spillet, for med den får du knust lykter og andre lyskilder, og får dermed aktivert rotte-spise-funksjonen som vil ta seg av mulige motstandere. Samtidig har man gjerne tilgang på lykter selv, som ikke overraskende fungerer som en utmerket rotteavverger.
Det var ikke mye mer enn 15 minutter vi fikk se av A Plague Tale: Innocence. Selv om det så spennende ut å ikke kunne stole på fekteferdigheter eller styrke, gjenstår det å se om slynge- og lyktemekanikkene vil forbli interessant og gøy i det som antageligvis kommer til å bli en 10-15 timers lang fortelling.
Konklusjon
Det er mye spennende ved A Plague Tale: Innocence. Å få fokus vekk fra slåssing gjør at vi må tenke annerledes, og et mørkt Paris med fokus på to barn i en svært vanskelig situasjon kan i beste fall gi spillet mer dybde. Vi fikk dessverre ikke prøvd spillet selv, så enn så lenge blir det vanskelig å si noe om hvordan det føles å kontrollere Amicia og slyngen hennes. Ingen ordentlig utgivelsesdato er fastsatt, og vi må derfor smøre oss med både tålmodighet og rottegift (ikke gjør dette hjemme) til vi får vite mer.
