Den siste uken har jeg hatt pingviner på hjernen. Dagene har nemlig vært preget av fikling med spill gratisoperativsystemet Linux, mer spesifikt distribusjonen som kalles Ubuntu. Inspirert av det siste årets begivenheter, der større og større spillselskap ser ut til å omfavne Linux mer og mer, bestemte jeg meg for å ta en titt på hvordan operativsystemet er for spill per dags dato.
Målet har i stor grad vært å se hvor mye pes en middels dataglad spillinteressert må finne seg i før han kan komme til det som virkelig betyr noe; spillene. For å sette begrepet middels dataglad litt i perspektiv: jeg er komfortabel med enkel kommandolinjebruk, redigering av .ini-filer og å dytte inn grafikkort og RAM i kabinettet, men styrer klar av lodding, bygging av pc-er fra bunn av og overklokking.
Les også: Vi tester 9 Linux-spill
Katalysatoren Valve
Det er i stor grad suksesshistorien Valves solide satsing på Linux som har vært grobunnen for saken. Etter å ha holdt seg på gutterom verden over med Steam i snart ti år nå, ønsker selskapet å innta stua med sin egen lille boks under TV-en. Men den en gang så Windows-sentrerte utvikleren har på samme tidspunkt valgt å snuse på et alternativt operativsystem når de først skal slå på stortromma – Linux.
Det åpne operativsystemet med de mange distribusjonene har aldri vært kjent for å være et godt alternativ til Windows når det kommer til spill. Inntil nylig har ytterst få titler tatt kvantespranget fra Microsoft-systemet til gratisalternativet, og fremdeles er det en lang vei igjen å gå. For at Valves stueutopia skal bli en realitet må dette endre seg.
Ettersom kjernen i saken er Steams inntog på plattformen, ble det naturlig å fokusere på en distribusjon som støtter klienten så godt som mulig. Valve anbefaler ivrige operativsystemhoppere å benytte seg av Ubuntu, utgave 12.04 LTS. Ubuntu er den mest populære Linux-distribusjonen, og har et brukervennlig grensesnitt som ikke krever alt for mye knoting.
Det var med godt mot jeg tok fatt på oppgaven. Testriggen bestod av en to år gammel spill-PC, med en AMD Phenom II X6 1100T-prosessor klokket på 3,30 GHz, 4 GB RAM og et AMD Radeon HD 6800-grafikkort. Etter å ha gått gjennom en smertefri Ubuntu-installasjon på en ferskformatert partisjon virket alt å gå på skinner.
Steam, derimot, krevde litt mer triksing.
Velkommen til Terminalen
Å laste ned Steam-installasjonspakken gikk smertefritt; å få åpnet denne var derimot trøblete. Ubuntu benytter seg av et eget programvaresenter for den typen installasjonsfiler som blant annet Steam-klienten kommer i.
Da jeg prøvde å åpne installeringsfilen, dukket den som forventet opp i programvaresenteret, men med en kryptisk feilmelding:
«Avhengigheter er ikke tilfredsstilt: libudev0 (>=175-0ubuntu9.2)», lyder beskjeden fra installasjonsforsøket.
Som den verdensvante feilsøkingsguruen jeg er hopper jeg rett inn i Google. Etter om lag fem minutter med søking finner jeg ut at den letteste måten å fikse problemet på er å tukle litt i Terminalen – Ubuntus svar på Windows-systemenes kommandolinje.
To kommandoer senere var jeg i gang igjen, og nå gikk den videre installasjonen av programmet helt smertefritt. Helt idéelt er det dog ikke at en må oppdatere enkelte elementer via Terminalen, og det skaper helt sikkert en barriere for mange Ubuntu-nysgjerrige.
Steam er Steam – stort sett
Som på Windows og Mac har Steam et brukervennlig grensesnitt, der man kan kjøpe spill i Butikk-fanen, starte og installere spill fra Bibliotek-fanen, lese nyheter fra Nyhets-fanen og delta i en rekke nettsamfunnsaktiviteter i Nettsamfunns-fanen. Det er helt uproblematisk å navigere seg mellom de ulike menyene, og alt er kjapt og responsivt.
Jeg må også si meg imponert over at Steam fisker frem grafikkortdriveren man bør bruke ved oppstart dersom man har en gammel utgave, eller har installert en ustøttet versjon. Etter å ha eksperimentert litt med alternative drivere uten hell var det en lettelse å se at Steam fikset biffen for meg, uten at jeg behøvde å gjøre stort. Dette er et stort pluss i margen, og vitner om at Valve jobber med å eliminere potensielle brukerbarrièrer allerede nå.
Det er dog ikke til å stikke under stol at Steam for Linux fremdeles er i beta. Under min relativt korte tid med programmet fant jeg et par tre større brølere jeg ikke greide å hanskes tilstrekkelig med.
Det mest graverende problemet gjør det umulig å laste ned og spille større spill. For en middels datadust som meg var det nemlig ikke åpenbart at en Ubuntu-partisjon helst burde benytte seg av et annet filsystem enn Windows-standarden NTFS, noe jeg først ble oppmerksom på etter at testen var gjennomført. Dette gjør at jeg kun hadde 15 GB å gå på, mens jeg heller ikke kunne velge en alternativ partisjon. Samtidig er det visstnok en feil som gjør at det er umulig å installere spill i andre mapper en /home-mappen. Om dette er Steam, Ubuntu eller min feil kan diskuteres, men det er uansett surt.
Mitt andre problem var at storskjermmodusen, etter å ha fungert godt ved første start, nektet å åpne seg. Hver gang jeg prøvde, krasjet Steam uten feilmelding. Selv ikke etter å ha kjørt Steam via Terminalen greide jeg å finne en tilstrekkelig feilmelding som fortalte meg akkurat hva som var på ferde. Nok en gang – Steam er fremdeles i beta, så litt trøbbel må man nok regne med.
Det tredje, og litt mer merkverdige problemet, er at Steam for Linux’ støtte for Xbox 360s trådet kontroller virket å være skral. Uten at det var betydelig med bry, måtte jeg allokere knapper på nytt inne i storskjermmodusen, mens jeg i de fleste av spillene med kontrollerstøtte ikke behøvde å gjøre dette.
Alt det andre som hadde med selve Steam-opplevelsen å gjøre gikk smertefritt.
Du har flere Linux-spill en du tror
Du kan foreløpig ikke kjøpe så mange spill hos Steam, utvalget er heller skralt. Ikke misforstå; det er en haug av godbiter å finne her, men enda er det få såkalte storspill å spore. Det nærmeste vi kommer storspill er 2007-spillet Team Fortress 2 og nyutgitte Crusader Kings II.
På indie- og småspill-siden er det derimot mye mer å hente. Her finner du mye av det mest oppsiktsvekkende fra de siste par årene, slik som Amnesia: The Dark Descent, World of Goo og FTL: Faster Than Light.
Det som kan være verdt å merke seg er at mange av oss indieinteresserte sitter på en gullgruve av indietitler allerede uten å vite det, selv utenfor Steam. Om man har spyttet litt penger i de mange Humble Bundle-salgene som har herjet på Internett de siste par årene har man nemlig garantert opparbeidet seg et større bibliotek av Linux-spill. Selv talte jeg hele 45 spill på min Humble Bundle-konto – mange av de er ikke tilgjengelige på Steam for øyeblikket, slik som Bastion, Psychonauts, Braid, Limbo, Legend of Grimrock, Machinarium og Botanicula.
Skal man begi seg ut på Humble Bundle-eventyr på Linux kan det være verdt å merke seg at flere av spillene gir muligheten til å laste ned ulike installasjonspakker. Hvis man, som meg, velger å gå for Ubuntu er det nok lettest å laste ned .deb-filer om mulig. Disse åpner seg i Ubuntus programvaresenter, og gjør det lett å holde styr på installerte spill.
Kommer man over et spill som ikke benytter seg av .deb-formatet, slik som Legend of Grimrocks .sh-fil, må man omforme filen ved å høyreklikke, trykke på ’Egenskaper’ og velge ’Rettigheter’-fanen. Så huker du av for ’Tillat kjøring av filen som et program’. Når du er ferdig er det bare å dobbeltklikke på filen, så vil du få muligheten til å åpne installasjonsprogrammet.
Om du går utenfor systemene er det mange spillutviklere som også selger spillene sine på til Linux selv. For et par dager siden ble for eksempel indiesnakkisen Kentucky Route Zero tilgjengelig for Linux-brukere.
På neste side kan du lese hvordan spill som Trine 2 og Amnesia: The Dark Descent oppleves på Linux sammenlignet med sine Windows-utgaver.
