Star Wars sitter godt i hjertet hos veldig mange, derfor er det ekstra viktig at kildematerialet blir godt ivaretatt. Uansett du heier på opprørerne eller har sympati for Darth Vader, vil Imperial Assault ha noe å bidra.
Har du lest min anmeldelse av Descent: Journeys in the Dark, er du allerede godt informert om hvordan Imperial Assault fungerer, ettersom det er basert på samme regelsett. Temaet har gjennomgått en fullstendig overhaling og historien er selvsagt helt unik for dette universet. Det er også mange mindre og større endringer som er gjort til å skille spillene godt fra hverandre.
To spill i én
Når du kjøper Star Wars: Imperial Assault får du faktisk to spill i samme eske. Et av spillene spiller du sammen med én til fire andre, mens i det andre spillet er det kun én mot én. De kalles henholdsvis «Kampanje» og «Trefning», men utspiller seg ganske likt.
Hovedspillet tar spillegruppen over en historie-rik kampanje som henger sammen av mange forskjellige episoder. Noen episoder er frittstående og valgfrie, mens andre blir valgt ut fra tidligere utfall og fører fortellingen videre. Spillet er ikke over før kampanjen er fullført, men heldigvis kan man dele opp spillingen og ta en episode av gangen.
Før kampanjen starter må dere gjøre et valg. En av dere må nemlig ta rollen som kommandøren til The Empire. Denne rollen vil være helt alene mot resten av spillerne og har som oppdrag å styre alle troppene til Imperiet og prøve å stoppe The Rebellion-spillerne så godt det lar seg gjøre. De andre spillerne velger hver sin helt fra The Rebellion og spiller på lag mot The Empire-spilleren. Heltene man kan velge blant er helt ukjente fra filmene, men de er såpass unike at du fort kan bli knyttet til dem, aller helst gjennom deres unike egenskaper.
Jeg er vant med å ta rollen som Imperiet, og når det er en spillkveld hvor Imperial Assault står på menyen, er det vanskelig å ikke nynne «The Imperial March» av John Williams til de andre spillerne når jeg møter dem. Dum dum DUM dum da dum dum da DUM!
Historien begynner med et bakholdsangrep. Rebellene sniker seg inn i en base for å sabotere radiosignaler, men Imperiet er mer forberedt enn forventet. Utfallet av dette oppdraget bestemmer om rebellene blir heltene i neste oppdrag, eller sendt på et uviktig avledningsoppdrag mens andre helter tar æren. Dette er en flott motivasjon for å klare oppdraget i seg selv, men samtidig vil også vinneren av episoden få flere goder enn taperne.
Hver episode hentes ut fra kampanje-boka i spillet, som har haugevis med episode å boltre seg i, nok til å spille gjennom flere ganger. Hver episode føles også veldig unikt og det er spennende å se hva som kommer i fremtiden, spesielt side-episode og belønningene de har med seg. En episode går over flere runder.
Hver runde får alle heltene lov til å aktivere en gang, mens Imperiet kan aktivere alle sine enheter. En aktivasjon tillater den figuren eller troppen til å gjøre to handlinger, som å bevege seg, aktivere et panel, bruke utstyr, hvile, eller selvsagt angripe. Heltene har bare en figur hver, mens en gruppe Stromtrooppers gjerne har tre figurer, som får to handlinger hver. Aktiveringen alternerer mellom helt og Imperiet, helt til alle er aktivert. Det er veldig enkelt å holde oversikt over hvem som har gjort, og rekkefølgen har ofte veldig stor betydning. Dette er stilig og taktisk element med spillet.
Terninger avgjør mye
Alt er ikke taktisk, derimot. For å gjøre angrep må man trille spesialtilpassede terninger. Det finnes tre typer terninger for angrep og to for forsvar. Hver side inneholder gjerne flere symboler som brukes til flere ting. Treffsikkerhet, styrke og spesielle egenskaper kan styres av terningen. Du vet omtrent hvor stor sjanse du har for de at forskjellige symbolene skal dukke opp, men i tillegg er dette kontret av forsvarsterningene. Den hvite forsvarsterningen har et spesielt symbol som sier at angrepet bommer totalt.
Å trille terninger i dette spillet skjer veldig hyppig og det er alltid like spennende, rett og slett fordi alle utfallene er veldig viktige. Man tar ikke sjanser uten grunn, fordi tiden alltid er knapp. Spenningen er ofte på topp når det trilles, og det er fristene å ytre «Måtte kraften være med meg» før du overgir terningen til sjebnen.
I hver episode har Rebellene et bestemt mål, enten det er sabotasje, hente informasjon eller redde noen fra fangenskap. Imperiet vil selvsagt stoppe Rebellene, men har kanskje et helt annet mål i sikte. Detaljene er helt hemmelig for alle unntatt Imperiet. Her står det nemlig hva som skjer underveis, hvis X eller Y inntreffer eller andre effekter. Rebellene åpner gjerne en dør, og bak døren skjuler det seg kanskje seks Stormtroopers, klare til angrep. Alt hemmeligholdes helt til instruert om å fortelle videre av Imperie-spilleren. Det står kanskje: «Når panelet aktiveres, fortsetter episoden.» og Rebellene vet ikke annet enn at de må aktivere panelet, men ikke hvor viktig det er å gjøre det fort. For tidlig, kan gjøre en vond situasjon verre; for sent, kanskje man allerede har tapt.
Tidspress er nøkkelen i spillet. Ofte har episoden en rundebegrensning, hvor Rebellene automatisk taper om tiden går ut. Imperiet må så godt de kan prøve å holde tilbake, mens de kanskje gjør noe uventet, enten for å forberede neste del i episoden, eller kanskje bløffe de andre spillerne. Det er aldri godt å vite, og spillet lever godt på dette premisset. Tidspresset føles naturlig, og ikke lagt på i nød.
Hele tiden er det spenning, og frustrasjonen over at «dette går aldri bra» henger godt i luften - på begge sider. Det er intenst, men man vet aldri utfallet før helt til slutt. Alt kan snu – og det er deilig.
God kampanje
Kampanjen er fantastisk å spille gjennom og det er så mange forskjellige valgmuligheter at en ny gjennomgang vil føles ferskt. En ulempe er dog at overraskelseselementet forsvinner neste gang man spiller samme episode på nytt. Du vet hva som skjer når den døren åpnes. Imperiet-spilleren vet at alle vet om dette, så han må gjøre valg i begynnelsen av episoden for å prøve å kompensere, ved den kjente «jeg vet at du vet»-problemstillingen, men det fungerer. Det vil uansett være nok side-episoder som ingen har spilt før, og nøkkel-episodene vil også variere basert på tidligere utfall.
Spillet kommer også med et slags rollespill-element, noe jeg setter veldig stor pris på. Etter hver episode belønnes alle spillerne med erfaringspoeng som kan brukes til å anskaffe seg bedre egenskaper, egenskaper som virkelig kan bety mye i kampens hete. Imperiet-spilleren får også nye egenskaper, i tillegg til hemmelige agenda, med helt andre funksjoner. Rebellene samler også penger underveis og kan kjøpe seg nytt utstyr. Vinnerlaget vil gjerne få litt mer enn taperlaget.
Komponentene i spillet er helt topp og hver figur du kjøper har enormt med detaljer på seg
Det er først med dette at jeg møter et problem med spillet. Vinnerlaget blir sterkere enn taperlaget og får en fordel til neste episode. Dette kan fort skape en snøball-effekt at vinneren fortsetter å vinne og til stadig blir sterkere, uten at taperen får kompensasjon på noen måte. Hvis det ene laget vinner ofte tidlig, skal det mye til å snu trenden i senere spill.
En kampanje spiller du aller helst med de samme personene fra gang til gang, det er det lagt opp til. Du kan enkelt sette inn en ny gjestekarakter hvis noen faller bort eller det kommer ekstra besøk, for spiller skalerer lett mellom antall rebeller i spill, opptil fire. Dere vil skape egne fortellinger og det er haugevis av minneverdige situasjoner som kommer til å dukke opp. Hvis du kjøper spillet for kampanjen alene, vil det være mer enn nok å boltre seg med og jeg kan ikke anbefale spillet godt nok.
Oppfordres til å kjøpe ekstrainnhold
Det er uten tvil lagt opp til at man skal kjøpe mer innhold til spillet, men det er heldigvis ikke nødvendig før man har spilt gjennom kampanjen et par ganger, og da er man oppe i mangfoldige timers underholdning allerede. Selv syns jeg ekspansjonene er spennende, uten at de tilfører særlig nye regler, bare nye episoder. Det er først når man skal spille «Trefnings»-modus man føler behovet for å kjøpe mer.
Når det er trefning, er det én mot én. Hver spiller velger hver sin fraksjon, som kan være The Rebels, The Empire eller Mercenaries. Figurene har en kostnad og hver spiller kan velge figurer/grupper av figurer til de har nådd en viss sum. I tillegg er et mange forskjellige kart å spille på, hvert kart med hver sine variasjoner av mål for begge lag.
Det er med andre ord utallige mengder med variasjon å finne og det er nå «behovet» for å kjøpe mer kommer inn. Du skulle gjerne hatt noen ekstra figurer av samme type, eller aller helst den ene figuren du ikke har ennå, men som kan kjøpes.
Komponentene i spillet er helt topp og hver figur du kjøper har enormt med detaljer på seg, hvilket frister til å male dem. I tillegg følger det med flere episoder, trefnings-kart, andre kort og egenskaper du enkelt kan tilføre til hovedspillet. Ekstra spesielt blir det om du får malt figurene, da kommer virkelig innlevelsen frem.
Star Wars: Imperial Assault er rett og slett Star Wars i en eske. Her får du timer på timer med underholdning sammen med vennene dine. Det merkes fra start til slutt at det er lagt mye kjærlighet i utviklingen av spillet.
Star Wars: Imperial Assault passer best med 4-5 spillere, og en spillomgang tar alt fra 1-4 timer. Det finnes ingen offisiell digital versjon av spillet.
