Det er nå 16 år siden det første Saints Row-spillet ble sluppet, og siden da har jeg spilt samtlige oppfølgere. Spillserien har utviklet seg til å bli en litt teitere og drøyere versjon av Grand Theft Auto-spillene, og med godt hell.
Nå skal serien få en ny start, og årets Saints Row har dermed ingen kobling med de tidligere spillene. Her har du nye helter i et nytt område, og fortellingen start helt på nytt. Var det så verdt å vente 9 år på rebooten?
Den spede begynnelse
Spillet er satt til den fiktive byen Santo Ileso, som kan minne litt om Las Vegas. I denne byen er det tre store gjenger som styrer, og du og dine venner starter spillet med å jobbe for disse. Men etter et par kjappe oppdrag bestemmer du, Neenah, Kevin og Eli dere for å starte opp en egen gjeng i stedet for å jobbe for andre.
Og dermed begynner starten på «The Saints». Mye av historien dreier seg naturlig nok om vennegjengen, dynamikken mellom dem og hvordan forholdet utvikles i tråd med makten de får. Jeg har i utgangspunktet ikke mye i mot noen av figurene, men både deres historie, og historien generelt i spillet er i beste fall ganske tynn. Det er så vidt vi skraper innom litt interessante tema, og jeg synes ikke utviklerne har greid å balansere alvor med humor slik de – tilsynelatende i hvert fall – prøver på.
Dialogene er veldig varierte, fra fryktelig dårlig til tidvis gode og ganske morsomme. Men det mangler dybde og variasjon, og alle hovedfigurene blir etter hvert veldig lite dynamiske og uinteressante. Det samme kan egentlig sies om hovedhistorien i spillet, der det finnes høydepunkter som er både underholdende og fikk meg til å le, men også litt for mange generiske og platte oppdrag du aller helst bare vil bli ferdig med.
Totalt vil jeg tro at kun hovedhistorien vil ta et eller annet sted rundt 10 timer å gjennomføre, hvis man kun dunker unna det ene etter det andre oppdraget. Men Saints Row er et åpen verden-spill, og det finnes timesvis med annet innhold her, med masse sideoppdrag og aktiviteter som krydrer spillopplevelsen. Jeg har spilt om lag 30 timer, og har langt fra fullført alt som kan gjøres i spillet.
Her kan du ta på deg leiemorder-oppdrag, du kan finne samlegjenstander, bygge opp basen din og legge igjen falske anmeldelser på spisesteder. Du kan hyres inn som livvakt for tvilsomme figurer, og du kan oppdage skjulte historier. Alle de ni bydelene i Santo Ileso har sitt særpreg, og sideaktivitetene samt hovedhistorien lar deg få oppleve alle delene av byen.
Masse eksplosjoner
Saints Row er en stor, åpen lekeplass der realisme tok første dør ut, og lek og over toppen-action tar førersetet. Dette er actionspill der det skytes og eksploderes over en lav sko, og det er tidvis ganske så moro. Det er en hel del biljaktscener underveis i spillet, der du som hovedperson bruker store deler av tiden liggende på taket av bilen mens du sprenger flere titalls biler i lufta med en rakettskyter, hopper over tog og skyter ned helikopter. Actionsekvensene i spillet sparer ikke på kruttet på noen som helst måte, og de er blant det aller morsomste man gjør i spillet.
Selve kampsystemet i spillet er helt ok. Skytingen er grei, men på ingen måter det beste du kan finne uavhengig av sjanger. Det er masse morsomme våpen, men de har ikke en spesielt særegen skytefølelse eller tyngde, noe som gjør at det er vanskelig å velge ut et favorittvåpen i spillet. Det faller til slutt på at du kun veksler mellom det du har ammunisjon til, mer enn at du faktisk velger å bruke de våpentypene du faktisk liker. Fiendene dine er stokk dumme, og selv på høyere vanskelighetsgrad viser de få tegn til en god kunstig intelligens. Den eneste utfordringen spillet gir deg er at det er mange fiender fra alle kanter, men du trenger ikke tenke over hvordan du skal greie slå noen av fiendene i spillet. Det er kun det å pumpe nok kuler i de som gjelder. Og nærkampsystemet er klønete, upresist og rett og slett ubrukelig slik det står nå.
Styringen og skytekontrollene kjennes rett og slett stive ut, og det er ikke en spesielt god respons fra spillet når du gjør handlinger. Figuren din får fire ulike egenskaper du kan bruke i kamp, og animasjonene til flere av disse feiler eller blir ukorrekte veldig ofte, og gjør at man kan både bomme eller ikke utføre angrepet korrekt i det store og hele.
Kjørefølelsen i spillet er bedre, og fungerer egentlig ganske bra til det den skal være. Det er ikke realistisk på noen som helst måte, men det er gøy. Du drifter og kræsjer, hopper og spretter og kan både snurre og spinne i lufta mer eller mindre som du vil. Og bilene har en mye bedre variasjon og respons enn det våpentypene har.
En stor lekeplass
Santo Ileso er stort, og det er mye å finne på. Det er haugevis med biler å samle inn, antrekk du kan kjøpe og ulike plasser du kan besøke. Det er gøy å finne de høye plassene du kan hoppe fra og fly med vingedrakten din, og byen er bra designet.
Men også her er det ikke bare fryd og gammen. Hele byen er platt, og virker mer som et enormt skytegalleri for deg og dine fiender enn en faktisk, levende by. Det er sivile i gatene, og masse biler på veiene, men likevel er det noe som mangler her, uten at jeg helt greier å sette fingeren på hva det faktisk er.
Et av de morsomste oppdragene du tas med i, er når du hjelper Eli i et enorm LARP-spill (live action rollespilling). Her har folk bygd opp store slott, de rollespiller med teit dialog og innlevelse, og du skyter folk med pappvåpen og konfetti. De har også laget animasjoner der du later som du slår folk, og figuren din lager egne «pew pew»-lyder. Og rundt omkring i byen har ulike fraksjoner innenfor dette spillet laget slott du må ta over, som alle har sin egen stil. Lekent og moro, og jeg lo godt flere ganger underveis gjennom oppdragene.
Alt du gjør i spillet gir også erfaringspoeng og penger, som teller videre mot oppgraderinger av både deg selv og basen din. Du låser opp nye egenskaper og angrep, og på visse nivåer tilgang til nye våpen. Basen og gjengen din utvikles ved å plassere ulike typer bygg rundt omkring i byen, som genererer inntekt som igjen brukes til nye oppgraderinger. Du har dessverre ingen direkte kontroll på hvordan basen din blir utformet, annet enn at du kan plassere ulike samleobjekter litt her og der.
Rent teknisk er spillet stort sett ok, men det er litt ujevn bildefrekvens her og der på vår test-PC. Spesielt inn og ut av menyer, og når du drar opp telefonen din så blir det litt forstyrrelser. Uten å sammenligne med andre er det vanskelig å vite om dette er utbredt, men det er noe jeg bet meg merke i.
Animasjoner og grafikk er helt midt på treet, der noe er bra og andre ting ikke ser bra ut i det hele tatt. Selve byer er pen, og lyssettingen ser bra ut, spesielt på kveldstid. Men figurdesign, ansikter og animasjoner er ikke bra i det hele tatt. Saints Row har aldri vært blant de peneste spillene, men det er faktisk lov å forvente mer av et såpass stort spill i 2022.
Og lydmiksen slik det står i spillet per i dag er skikkelig dårlig. Det er stor variasjon i lydnivået gjennom hele spillet, der alt fra dialog til skyting og eksplosjoner varierer enormt mye. Her må de rett og slett fikse opp, det er flere ganger jeg har trodd at deler av lydbildet har falt ut, men når jeg skrur opp lyden så kan jeg høre for eksempel motorlyden langt bak, dempet av annet lyd i spillet.
Konklusjon
Saints Row er rett og slett middelmådig, og på ingen måter et spill som skiller seg ut. Det har noen topper som er morsomme, og i perioder så har tiden gått fort når jeg har sittet og dunket unna det ene oppdraget etter det andre. Men de toppene er altfor få, og det er altfor mye i spillet som ikke holder mål.
Grafikken og animasjonene er ikke bra nok, og da spesielt på figurene. Selv hovedpersonene ser ut som en middels bra sidefigur. Historien er helt ok, men også denne altfor variert og tynn til at det blir noe minneverdig.
Og til sist så har spillet et kampsystem og en skytefølelse som også lander godt plassert midt på treet. Det fungerer, og de beste actionsekvensene er hektiske og morsomme. Men det holder ikke mål, det er for lite variasjon og det er for flatt til at det blir noe mer enn et helt ok resultat.
Jeg hadde håpet på mer, men Volition leverer ikke noe mer enn et helt midt på treet actionspill som tidvis er morsomt.
