Siden seriens spede begynnelse i 2012, har The Room rukket å bli et av navn som er synonymt med kvalitet innenfor mobilspillmarkedet. Med sine kløktig designede gåter, blymørke atmosfære og fremragende fokus på stadig nye og spennende oppdagelser, har serien alltid satt spilleren og utforskning i førersetet.
Dette gjelder fremdeles når The Room nå har inntatt den virtuelle virkeligheten. The Room VR: A Dark Matter er sånn sett et knallsterkt gåtespill som fortsetter akkurat der de fire første spillene slapp, men jeg ønsker likevel stadig at spillet kunne tatt det hele enda litt lenger.
Utypisk «escape room»
I VR-utgaven av The Room inntar man rollen som en detektiv i hjertet av London på begynnelsen av 1900-tallet. Her har en rekke mystiske forsvinninger herjet den siste tiden, og det er opp til deg å finne ut hva som har skjedd med de bortkomne. Når man i tillegg mottar en merkelig pakke som inneholder et kryptisk brev og briller som lar deg se gjenstander og tegn fra en annen dimensjon, blir det etter hvert åpenbart at det er noen skikkelige ugler i mosen.
Utover dette har ikke spillet egentlig noe særlig til handling. I stedet er alt som skjer å regne som et digert, men nokså tynt bakteppe for at du skal utforske en håndfull spennende omgivelser på jakt etter gåter og mysterier. The Room-serien er i all hovedsak utformet som en rekke utypiske «escape room»-seanser, hvor man må hoppe fram og tilbake mellom unike gjenstander spredt rundt i et lukket rom. Det gjelder så visst også i VR.
Eventyret begynner på en politistasjon hvor man kan interagere med en pussig lysbildefremviser og må rote rundt i bevismateriale for å låse opp en safe, mens man etter hvert snubler innom både støvete museer og en håndfull mer okkulte steder.
Det er begrenset hvor mye man kan bevege seg på hvert sted – spillet lar deg kun hoppe mellom et knippe forhåndsbestemte posisjoner i hvert rom – og dette hindrer gåtene fra noensinne å bli for kompliserte. Det er mye man kan se på og undre seg over utover det som er anvist, men det er alltid tydelig hva man kan hale og dra i for å få noe til å skje.
Spillet gjør også en god jobb med å dandere hvert av de forskjellige områdene. Det blir for eksempel straks tydelig at det er sarkofagen som er kjernen i sekvensen på museet, og de ulike delgåtene som må løses for å låse opp denne er lekent plassert rundt i rommet.
Til å ta og føle på
Spillet har et nydelig detaljnivå, omgivelsene er herlig sammensatt og pyntet med både viktige og uviktige bestanddeler, og takket være den ekstra dimensjonen man får gjennom VR, føles det jevnt og trutt som om man er detektiv på oppdrag. Det hjelper selvfølgelig at man kan fysisk interagere med gjenstandene man finner i nærheten, være seg man har en tradisjonell kontroller eller PlayStation Move-styring.
Nøkler må plukkes opp, spaker må dras i og dingser må endevendes og studeres nøye hvis man skal forstå veien til mål. Det meste fungerer godt, med et par nevneverdige unntak hvor styringen faller litt sammen. Uansett er det spennende å se hvordan utviklerne har knyttet de ulike gjenstandene sammen på en måte som både virker troverdig og en anelse overnaturlig.
Som sine forgjengere oser spillet nemlig av mørk og gradvis mer uhyggelig atmosfære: Selv om The Room VR: A Dark Matter på ingen måte kan klassifiseres som et skrekkspill, tok jeg meg flere ganger i å føle et reellt ubehag på kroppen. Alt er som sagt nøye tilrettelagt, men virker også så tilforlatelig plassert i omgivelsene at man fort kan kjøpe illusjonen om at dette faktisk er helt ekte saker.
Det upåklagelige lydbildet er helt sentralt i denne ligningen. Ikke bare bidrar dette med litt nedtonet bakgrunnsstøy innimellom slagene og tiltalende musikk når det skjer viktige ting, men lydene av gåtene man løser er også svært viktig. Gåtene høres bra ut, med omgivelser og gjenstander som lager ordentlige, fysiske lyder når man gjør det man skal.
Kløktig og klønete
For når ting først går som du har forventet, er det ingenting som er bedre. Eventyret er ikke enormt vanskelig, men har likevel en rekke meget innviklede gåter som det rett og slett er deilig å løse. Alt henger på en måte sammen, og man må ta turen fram og tilbake på tvers av hvert rom en rekke ganger før alt begynner å gi mening.
På ett tidspunkt i spillet kan man for eksempel løse en enkel gåte knyttet til runer og en fontene i den ene enden av rommet, før man i det neste må se inn i en annen dimensjon for å vri og vende på en labyrint man senere skal gå gjennom fra et helt annet sted i rommet. Det aller meste lar seg fint løse på egenhånd, og ved behov har spillet også et nyttig hintsystem som gradvis avslører detaljer knyttet til den aktuelle gåten, før det på et visst tidspunkt regelrett forteller deg hva du skal gjøre (hvis du ber om det).
Dette er vel og bra, men det er også en rekke gåter som ikke er like fornøyelige. Ikke fordi de egentlig er så vanskelige, men fordi løsningene gjerne er litt for spesifikke. Jeg skjønner som regel hva som skal gjøres, men det er ikke like lett å forstå hvordan utviklerne vil at man skal gå fram. Da kommer hintsystemet også litt til kort, og ved et par anledninger gikk jeg rundt på måfå før jeg til slutt sjekket en gjennomgang på YouTube. Når løsningen da er omtrent det samme som det jeg har gjort hele tiden, bare på en litt annen måte, er det veldig frustrerende.
Ved siden av de typiske gåtene har spillet og en rekke øyeblikk hvor det virkelig overrasker og leker med spillerens forventninger. Disse gjør seg enda bedre takket være det faktum at alt foregår i VR og at universet da med en gang er mye større enn det vanligvis ville vært. Likevel skulle jeg gjerne sett at spillet tok enda flere sjanser.
For til tross for alt det The Room VR: A Dark Matter gjør som er overraskende og unikt, er det også hakket for snaut. Spillet har som sagt ikke mer enn en håndfull nivåer, og selv om disse alle er fulle av detaljer og tonnevis av gåter å løse, skulle jeg gjerne hatt enda mer. Slik det er nå, slutter spillet altfor brått, uten noen særlig konklusjon og ingen som helst form for gjenspillingsverdi.
Konklusjon
The Room VR: A Dark Matter gjør veldig mye bra: Det har et utrolig detaljnivå, skikkelig nifs stemning og et bøttelass med fortreffelige gåter å løse. Spillet har i tillegg meget god flyt, slik at det sjelden går lang tid mellom de store oppdagelsene og den gode følelsen av å ha løst en finurlig gåte.
Spillet både ser og høres bra ut, og til tross for et par mindre irritasjonsmomenter knyttet til styringen er dette er spill som helt klart er tjent med å være i VR.
Det er likevel ikke til å komme utenom at det på veien også har tatt med seg et av de største aberne med VR-spill: Det er rett og slett litt for snaut. For selv om opplevelsen både imponerer og overrasker flere ganger underveis, mangler det også det lille ekstra, både i lengde og oppfinnsomhet. Jeg liker virkelig det jeg får servert her, men spillet hadde tålt å ha en god del mer innhold, både før og etter rulleteksten.
I stedet er dette et spill som stort sett er veldig fornøyelig – og litt frustrerende – mens man spiller, for så å bli glemt igjen ganske så fort. Og det er litt trist, for VR-utgaven av The Room byr på noen av de beste gåtene du kan få både i og utenfor VR. Da er det lov å håpe at utviklerne har mer på lager i fremtiden. Skal vi tro deres merittliste på mobil, er det mer å ta av her.
The Room VR: A Dark Matter er kun tilgjengelig i VR. Spillet er ute på PlayStation VR (testet) og Windows.
Ser du etter flere spennende gåter i VR? Da er både Batman: Arkham VR og Déraciné spill vi kan anbefale.
