Norges alpinlandslag gjør det mildt sagt skuffene om dagen. Tross en salig blanding av unggutter og superveteraner, er de ikke i nærheten av å utfordre østerrikernes dominans innenfor sporten. Enda sjeldnere enn norske triumfer er riktignok rendyrkede alpinspill. En av de aller største stjernene på det østerrikske landslaget, Hermann Maier, har nå lånt bort navnet sitt til et etterlengtet alpinspill. Men hvordan vil sporten fungere alene i den virtuelle sportsverdenen? Vil spillet kun klare å underholde de mest fanatiske tilhengerne av sporten? Dette var to kurante spørsmål jeg var meget spent på i det jeg gjorde meg klar til å forsere de virtuelle skibakkene. Lurer du på det samme skal du ikke se bort ifra at du finner svaret lenger ned i løypen.
Trang fødsel
Ski Racing 2005 inneholder flere ulike modus, der fellesbetegnelsen for dem alle er at det er vanlige løp med tidtaking. Dette er i tråd med spillets fokusering på simulasjon. Man kan kjøre alt fra enkeltstående renn, til en hel verdenscup-sesong. Verdenscupen er delt opp i fire stadier: forsesong, tidlig sesong, høysesong og sesongavslutningen. For å komme videre fra stadiene trenger man et visst antall verdenscup-poeng, noe som igjen krever gode plasseringer i rennene. I begynnelsen kan det være meget vanskelig å fullføre rennene på en respektabel posisjon, for å ikke å snakke om det å fullføre i det hele tatt. Kontrollene er uhyre enkle og nybegynnervennlige, men som man fort finner ut av, er ikke dette ensbetydende med gode plasseringer. Alpint dreier seg nemlig om så mye mer enn det å kunne svinge til høyre og venstre. Sporvalg og ulike svingteknikker er begge vitale elementer for en god alpinutøver.
For å velge det optimale sporet er det dessuten godt å vite hva som venter deg nedover. For de av oss som ikke påberoper seg å være synske, blir dermed portpugging nok et essensielt element av kjøringen. På toppen av dette krever en topplassering en meget aggressiv kjørestil. I forsøk på aggressiv kjøring opplever man fort at aggresjonen blir rettet mot seg selv. Portene er nemlig langt fra tilgivende, og snø andre plasser enn under skiene er ikke like gøy. Det sier seg selv at det kan bli i meste laget å holde styr på i starten, så tålmodighet trengs. Etter hvert som man låser opp de ulike stadiene får man så tilgang til nye bakker. Et artig pluss for spillerne er at en samtlige av løypene er autentiske løyper fra 2004/2005-sesongen. For dem som er interesserte i alpint, er dette naturligvis en gedigen opptur i henhold til realisme.
Lys i enden av tunnelen
Verdenscup-moduset er som nevnt krevende i begynnelsen. Man starter opp med en egenkomponert alpinutøver med svært begrensede ferdigheter. Når man kaprer bedre og bedre plasseringer får man så erfaringspoeng. Disse poengene plasserer seg så strategisk, slik at man blant annet blir flinkere til å kjøre fort og får økt utholdenhet. Etter hvert som disse ferdighetene begynner å bli bedre, samtidig som en selv blir flinkere til å beregne svinger og sporvalg, stiger plasseringene dine betydelig. Rennene blir jevnere, og hver eneste hundredel kan bety forskjellen på fiasko og suksess. Det er her den gode spillbarheten merkes best. Den hårfine balansen mellom å kjøre for aggressivt og for pysete er i virkeligheten en realitet, og i Ski Racing 2005 har man til fulle klart å fremstille det slik. Visst er det krevende, og til tider meget frustrerende – men følelsen i det man krysser mållinjen øverst på resultatlinjen får deg til å glemme alt.
Ski Racing 2005 inneholder alle disiplinene innen alpint - slalåm, storslalåm, super-g og utfor. Hver enkelt disiplin har sine punkter man må være dyktig på. Felles for samtlige dog, er at de krever total konsentrasjon. Innen slalåm og storslalåm er det uhyre viktig at man er konsentrert om å svinge på riktig tidspunkt. Disiplinene super-g og utfor krever på sin side større fokusering på riktig sporvalg. Tar man lett på dette, skal en ikke bli overrasket om en i beste fall klarer å fullføre på siste plass. Fartsfølelsen i spillet bør ikke gå ubenevnt hen. Følelsen av å suse utfor bratte fjellsider i hastigheter langt over hundre kilometer i timen, er virkelig reell, og det er nesten så man kjenner suget i magen til tider. Dette skyldes ikke minst lydeffektene av vinden som suser høyere og høyere. Den befriende fartsfølelsen simuleres godt, og man forstår øyeblikkelig hvorfor alpinutøvere elsker sporten sin.
