Godt kontrollsystem Kontrollsystemet er i det hele tatt mesterlig utført. Man føler virkelig at man har oppnådd noe når man har foretatt et fint hopp. Æren for det enkle og velfungerende systemet kan ikke gå til L´Art alene, for det er tross alt et kontrollsystem som er rimelig likt det som har vært i bruk hos konkurrenten "RTL Ski Jumping" i over tre år allerede. Originalt eller ikke, L´Art kan ikke klandres for at de velger å bruke et så velfungerende system som dette faktisk er. Det er bedre at de gjør det, enn at de velger å gå for noe helt eget og originalt som viser seg å ikke fungere i nærheten så godt som konkurrentens system.
Det er et imponerende antall spillmoduser i spillet. Den første modusen du bør titte innom er uansett læringsmodusen. Dette er en interaktiv modus der en stemme veileder deg om hvordan man kan gjennomføre et vellykket hopp, fra du setter utfor tilløpet og til du lander nede på sletta. Modusen er lett å forstå, og også helt nødvendig med tanke på at det å utføre et perfekt hopp krever fullt innblikk i de basiske kontrollfunksjonene.
Lag din egen hopper Spillet består av to hovedmoduser: Arkademodus og realistisk modus. Arkademodusen er relativt liten, og gir deg kun muligheten til å delta i en enkelt konkurranse, hvor du verken trenger å bry deg om tilløpsstilling eller for å falle før fallgrensen. Denne modusen blir dermed alt for lite utfordrende. Man har tatt bort de morsomme elementene som gjør hoppingen utfordrende, og man sitter egentlig igjen med en avspist versjon av hva spillet egentlig handler om.
Den realistiske modusen er mye mer kompleks og stiller i en helt annen liga enn arkademodusen. Her har du masser av spillvalg. Aller først må du lage en egen hopper, og denne hopperen blir så den du bruker i de fleste av de ulike spillmodusene som finnes innefor den realistiske modusen. Du gir hopperen din navn, velger hopperens vekt, høyde og alder, og fordeler et tildelt antall "prestasjonspoeng" som danner grunnlaget for hopperens kvaliteter. Poengene kan fordeles mellom flyveteknikk, landingsteknikk og hvor hardt hopperen din kan tråkke til i avsatsen. Det er et meget begrenset antall "prestasjonspoeng" du får tildelt i starten, så det gjelder å fordele dem så jevnt som mulig rundt om på de forskjellige punktene.
Karrieremodus Den realistiske modusen inneholder en del "småmoduser" som trening og enkeltkonkurranser. Her bruker du den selvlagde hopperen din, men han vil ikke være påvirket av de begrensninger som er gitt han rent prestasjonsmessig. Han vil hoppe som en topphopper, og det vil ikke være noe problem å nå de helt store lengdene. Beveger vi oss derimot inn på karrieremodusen, som må sies å være spillets soleklart mest omfattende modus, spiller din selvlagde hoppers begrensninger stor rolle for hva du klarer å prestere. Her starter du så og si fra bunnen, med en ung og lovende hopper, og oppgaven din er å kjempe deg oppover og bli den beste hopperen av alle. Du deltar i verdenscupen, og målet er å plukke flest mulig verdenscuppoeng, for poengene gir penger i kassa.
Det er lettere sagt en gjort, og det er her "Ski Jumping 2004" viser seg å være et ualminnelig vanskelig spill, selv på den enkleste vanskelighetsgraden. Du starter med et relativt beskjedent hopputstyr, og for å hevde deg i toppen er du nødt til å kjøpe deg det beste av det beste, samtidig som du trener masse, noe som også koster mye penger. Penger viser seg etter hvert å bli det største hinderet ditt på veien til å bli hoppstjerne. Hopperen man begynner med har store problemer med å komme seg over kulen, og om det er vrient å kvalifisere seg for selve konkurransen, er det nærmest hysterisk vanskelig å komme seg opp på et såpass stabilt nivå at man klarer å komme seg med i finaleomgangene. Uten suksess får man ingen gode sponsoravtaler, og dermed ryker også mulighetene for å holde tritt i utsyrskappløpet, da utstyret etter hvert som man spiller blir latterlig dyrt.
Vanskelig er den, men karrieremodusen er også veldig vanedannende og morsom. Man blir utrolig tilfredsstillt av å havne høyt oppe på resultatlistene når kriteriene for å komme dit er så høye. L´Art burde uansett ha lagt inn en vanskelighetsgrad som gjorde karrieremodusen litt enklere å mestre, for det er nærmest klin umulig å komme opp på et såpass høyt nivå at man kan være med å kjempe om seieren. Dette kan føre til at mange etter hvert gir opp og går lei, og det kan ikke være noe som utviklerne av spillet ønsker skal skje.
