Det er store penger i nostalgi. Selv har jeg, bare i løpet av de siste månedene, kjøpt en hel spillhylle fra nettportalen Good old Games, og Nintendo raker inn penger fra folk som kjøper Virtual Console-spill på Wii. Sega er langt fra fremmed for å tjene penger på de gamle utgivelsene sine – ikke bare er de en tung bruker av Virtual Console, men de har lansert haugevis av retrosamlinger i årenes løp. Ultimate Mega Drive Collection er den ferskeste.
Førti Mega Drive-spill
Denne pakken inneholder hele førti spill for Sega Mega Drive. Om du er en av de mange som koste seg med Sega-spill på nittitallet, vekkes utvilsomt mange gode minner av denne pakken - her får vi alt fra Sonic-plattformere til Phantasy Star-rollespill. Ulempen er at alle spillene kommer fra Sega selv, så her er det ingen tredjeparts-klassikere som Cannon Fodder og Desert Strike. Dessuten er det flere spilltyper som ikke er med, og den mest åpenbare mangelen er racingspill. Hvordan kan man egentlig lage en «Ultimate Collection» uten å inkludere et OutRun eller Hang-On-spill eller to?
I tillegg er kvaliteten høyst varierende. Noen av spillene er virkelig genuine klassikere, andre fortjener ikke en plass i søppelbøtten en gang. Slik er det ofte med denne typen samlepakker, og det gjør selvsagt ikke noe at utviklerne har tatt med noen drittspill av historiske årsaker eller fordi det kanskje finnes et par personer som av ulike grunner har gode minner fra dem, men det er litt trist å få servert patetiske Super Thunder Blade når vi kunne fått Super Hang-On i stedet.
En veldig positiv funksjon er at du kan lagre spillet ditt når som helst, enten du spiller et rollespill, et plattformspill eller hva som helst. Mange av de gamle spillene her hadde ikke lagremuligheter i det hele tatt, eller tvang deg til å være på spesielle steder for at du skulle få lov til å lagre. Du kan selvsagt velge å kun utnytte deg av spillenes innebygde muligheter om du sverger til originalopplevelsen, men selv setter jeg ekstremt stor pris på å få lov til å lagre når jeg vil.
Pakken har også mengder av opplåsbart materiale, inkludert en haug av spill til andre plattformer enn Mega Drive. Her får vi arkadespillene Congo Bongo, Fantasy Zone, Alien Syndrome, Shinobi, Zaxxon og Space Harrier, samt Master System-spillene Phantasy Star og Golden Axe Warrior. Dette utvalget inkluderer noen virkelige godbiter, og det eneste som er synd er at de faktisk må låses opp for å kunne spilles. Intervjuer med originalskaperne får vi selvsagt også, og om du har spesielle forhold til noen av disse spillene kan det definitivt være spennende å høre fra folkene som lagde dem.
Barbarer og urbane bøller
Vi begynner vår gjennomgang med slåssespillsjangeren. Først ut er Golden Axe-trilogien, hvor en eller to spillere må kjempe seg gjennom en serie todimensjonale miljøer fulle av ondsinnede fiender. Fokuset er på nærkamp, og du har som regel flere fiender som må bekjempes samtidig. Noen kommer ridende på drager og andre monstre, og om du slår dem av kan du bruke ridedyret deres selv – rimelig hendig. Underveis kan du også plukke med deg magiske drikker, som lar deg kaste magi for å drepe trøblete motstandere.
Golden Axe-spillene er enkel og hyggelig underholdning, og hvis du har med deg en venn med deg kan det hele være ekstra moro. Det er faktisk mulig å skade hverandre her, så det lønner seg å spille litt organisert. Men dette er ikke spill jeg tror varer veldig lenge – til det er de nok litt for primitive. De holder for en god nostalgitripp eller en artig historietime, men jeg vil i alle fall ikke gå tilbake til dem særlig mange ganger.
Så har vi Streets of Rage-trilogien. Disse spillene er, essensielt, Golden Axe i moderne omgivelser. Trollene byttes ut med punkere, dragene byttes ut med motorsykler og de fargerike fantasy-miljøene byttes ut med urbane asfaltverdener. Her er det riktignok også mulig å plukke opp ulike våpen underveis, men ellers er gameplayet i stor grad det samme som vi fant i Golden Axe-spillene. Og for all del, det er godt gjennomført her også – disse spillene regnes som klassikere, og er kanskje til og med hakket mer populære enn Golden Axe-spillene. Også dette er spill du får mest ut av hvis du spiller sammen med en venn.
Deretter har vi Alien Storm – Golden Axe i et science fiction-miljø. Og det er egentlig ganske tamt, så med mindre du har mange gode minner fra Alien Storm i barndommen, er det neppe dette spillet du bruker mest tid på av titlene i denne pakken. Et annet slåssespill som ikke imponerer er Altered Beast – dette er mye enklere enn de tidligere nevnte spillene (fordi det ikke inneholder like mye bevegelsesfrihet) og veldig primitivt. Jeg vet det har fått klassikerstempel, men alderdommen har satt sine spor og jeg fikk i alle fall ikke særlig mye moro ut av det hele.
Avdanket plattformkonge
En annen sjanger med massevis av representanter i denne samlingen er de todimensjonale plattformspillene. Disse ledes selvsagt av Sonic selv, som har fått sinetreførste spill på platen, samt Sonic & Knuckles (og et par andre spill jeg kommer tilbake til). Skal jeg være helt ærlig, synes jeg Sonic-spillene blir mindre og mindre imponerende hver gang jeg prøver dem, så alderdommen har tydeligvis ikke vært særlig snill mot det blå pinnsvinet.
Sonic-spillene er lekre og kan være vanvittig raske, men samtidig føles kontrollene litt upresise til tider, mens nivåene fremstår som litt rotete lagt opp. Hovedproblemet er i mine øyne at spillene fokuserer på Sonics superfart, og oppfordrer deg til å løpe raskt, men samtidig er nivåene fulle av feller og fiender som straffer deg for å bruke farten hans. For å unngå disse må du enten være langsom og metodisk (noe kontrollene ikke legger opp til), eller rett og slett lære deg hvert brett utenat. Det blir litt slitsomt for min del, men hvis du er mer tålmodig enn meg vil du nok finne glede i Sonics mange eventyr.
Et annet plattformspill er Ristar, hvor du kontrollerer en levende stjerne på eventyr i en svært fargerik og flott 2D-verden. Dette spillet er langsommere enn Sonic-spillene, men og fokuserer til gjengjeld mer på ulike former for interaksjon med omgivelsene, og et litt mer ettertenksomt gameplay. Ristar hadde jeg aldri prøvd før, men jeg opplevde det som en positiv overraskelse. Nivåene er spennende, kontrollene fungerer fint og spillet kommer stadig med nye elementer.
Kultutvikler Treasure har også et spill på denne samlingen – Dynamite Headdy. I dette svært fantasifulle plattformspillet må du forsvare verden mot invaderende romvesener, og våpenet ditt er ditt eget hode. Dette kan du bytte ut for å gi deg selv nye egenskaper. Dynamite Headdy er et veldig spennende spill, med massevis av overraskelser og unike sekvenser, men det er kanskje litt for komplisert for sitt eget beste.
De to Vectorman-spillene imponerte Mega Drive-eiere med lekker datagenerert grafikk og figurer i jukse-3D. I dag gjør ikke grafikken like stort inntrykk, men spillbarheten holder fortsatt mål. Disse plattformspillene leverer mye action og store omgivelser. Vectorman-figuren har også mange unike egenskaper som gjør gameplayet interessant. Jeg gjetter at det i hovedsak var grafikken som gav disse spillene klassikerstatus, men liker du action/plattformspill bør du ta en titt.
Pakken har også noen svakere plattformtitler. Alex Kidd in the Enchanted Castle er et generisk plattformspill i Mario Bros-stil, som ser ut til å høre hjemme på Master System og er for primitivt og kjedelig til at det er verd tiden din. Decap Attack er litt artigere – her spiller du et monster som må kaste hodet sitt på fiendene for å ta knekken på dem. Dette spillet fungerer egentlig greit, men etter å ha spilt det i en halvtime følte jeg ingen trang til å fortsette. Til slutt har vi Kid Chameleon, et spill som må ha fremstått som rimelig middelmådig da det ble lansert, og som absolutt ikke klarte å fenge meg. Men jeg fikk i alle fall en liten latter av spillets «tøffe» presentasjon.
Rollespill fra Japan
Den tredje «store» sjangeren i pakken er rollespill. Det er kanskje her vi får mest verdi for pengene – flere av disse spillene er mildt sagt episke, og tar mange, mange timer å gjennomføre. De mest kjente er Phantasy Star II, III og IV. Dette er tradisjonelle japanske rollespill som egentlig ikke forsøker seg på noe særlig spennende, men som tydeligvis var storsatsninger på nittitallet. Phantasy Star-spillene foregår i fargerike eventyrverdener med science-fiction-elementer, og er egentlig gjennomført koselige.
De to første Phantasy Star-spillene i pakken er litt for gamle til at jeg tror det kan være aktuelt for meg å spille gjennom dem, men Phantasy Star IV overrasket meg svært positivt. Jeg ble faktisk fullstendig hektet, og selv om historien fremstår som litt banal og figurene er litt barnslige (hei, dette er tross alt et japansk rollespill) er dette en genuin kvalitetstittel som fortsatt holder mål sammenlignet med moderne spill i sjangeren.
En annen kjent rollespillserie som representeres her er Shining Force. De to første spillene virker som relativt tradisjonelle japanske rollespill, men har turbasert, taktisk kamp som minner mer om det vi finner i spill som Advance Wars. Blandingen fungerer egentlig veldig godt (selv om kontrollene kan oppleves litt kronglete), og hvis du har sansen for turbasert taktikk er dette definitivt spill du bør ta en titt på. Kampsystemet er enkelt, men tvinger deg til å være smart og koordinere angrepene dine hvis du skal vinne.
