Høstløvene faller fra trærne i det jeg blåser forbi i min Ferrari i 250 km/t. Trange, snirklete veier snor seg milevis langs innsjøer og blomsterenger, og nærmest roper etter å bli kjørt på. Sjelden har et bilspill sett så vakkert ut som Forza Horizon 4.
Det er noe nesten poetisk å finne i denne krympede versjonen av Storbritannia, og jeg har aldri kjent meg mer som James Bond enn da jeg sladdet inn på gårdsplassen til huset mitt, med en nydelig utsikt over vannet, i en Aston Martin DB10 tatt ut av filmen «Spectre».
Ja, jeg koser meg med Forza Horizon 4.
Nydelig lekegrind
Årets Horizon-festival er satt til Storbritannia, og størrelsen på kartet er sammenlignbart med Australia fra Forza Horizon 3. Det er kanskje ikke like eksotisk, men hjelpe meg så vakkert dette spillet er. Jeg har stoppet opp gjentatte ganger for å ta skjermbilder, ikke bare av de avsindig detaljerte bilene i spillet, men også av landskapet og omgivelsene i spillet. Lyssettingen er fabelaktig i Forza Horizon 4, med solskinn som skinner gjennom trærne på våt asfalt som sjelden har sett penere ut.
Men utseende alene hjelper lite hvis det ikke er noe spennende under panseret. Og også her har Turn 10 levert varene enda en gang. Forza-serien har alltid funnet en god balanse mellom arkade og simulasjon, i hvert fall for min smak, og årets utgave er intet unntak. Spillet har også veldig mange valgmuligheter for å gjøre opplevelsen akkurat passe din egen preferanse, både når det kommer til kjøreassistanse, samt vanskelighetsgrad.
Det er flust av biler å velge mellom, og hver av de har sin egen kjørefølelse. Uansett hva slags bil jeg setter meg inn i så er kjøreopplevelsen litt annerledes. Aston Martin DB10 og Jaguar er to biler i samme klasse, men den en kjennes litt lettere ut, glipper litt raskere i svinger, men har bedre akselerasjon enn den andre. Det å bli kjent med, og lære seg å kjøre bilene er en fryd. Du har også alle de samme justeringsmulighetene når det kommer til bilene, og hvis du virkelig ønsker å detaljstyre har du mulighet til det.
Mye å lære
Spillet starter med en cirka fem timer lang introduksjonssekvens der du litt etter litt introduseres for de ulike løpene du skal kjøre, aktivitene som finnes spredt rundt på kartet, samt mange andre underliggende mekanikker. Denne sekvensen tar deg med gjennom de fire ulike årstidene, og fungerer som en type kvalifikasjon til selve Horizon-eventet. Fem timer høres kanskje lenge ut, men det tar mye kortere tid før du kan både kjøpe og bytte ut biler, og velge selv hvilke aktiviteter du skal kjøre når. I tillegg var det ingen av de første fem timene der jeg tenkte at jeg kjedet meg på noen som helst måte.
Du introduseres også for de mange underliggende mekanikkene i spillet, og her er det mye å ta tak i. De ulike løpene har sin serie, som det kalles i spillet, og du går opp i nivå i hver enkelt av disse. Når det skjer får du tilgang til mange nye løp i den gitte serien. Du som spiller går også opp i nivå ved å kjøre løp og gjøre aktiviteter, og du samler sammen «influence», som gjør at du kvalifiserer deg til neste sesong med Horizon-eventer.
Dette kan oppleves litt overveldende og kaotisk til å begynne med, men du blir godt kjent med systemene ganske raskt. Og hovedfunksjonen til veldig mye av dette er rett og slett å premiere alt du gjør i spillet. Uansett om du bare kjører som en idiot over gresslettene samler du en eller annen form for erfaringspoeng, tjener penger eller går opp i nivå på noe. Det kan nesten bli litt mye i starten, og det blir litt vanskelig å holde styr på hva du fikk hvor. Spillet presenter imidlertid alt dette på en oversiktlig, litt teit måte med overdådig grafikk og musikk. Det at de tar seg selv veldig lite høytidelig er noe jeg setter pris på.
En delt opplevelse
Når du så endelig gjør ferdig de fem timene låses spillets nye online-del opp på en skikkelig måte. Før har du delt kartet med såkalte «Driveatars», datastyrte versjoner av dine venner. Nå lastes du inn på en kart sammen med mange andre spillere, og spillet struktureres etter sesonger. En sesong varer i 7 dager, og du har flere aktiviteter som skal fullføres. Du har daglige aktiviteter, som er ganske enkle, samt andre som krever at du gjør flere ting med en spesifik bil, for eksempel.
Det gjenstår å se hvordan utviklerne holder på og varerier sesongene sine, men enn så lenge trenger jeg egentlig ikke enda en grunn for å spille Forza Horizon 4. Men at de prøver å gjøre opplevelsen litt mer delt, der du kjører og spiller med andre, samt gir deg nye utfordringer hver eneste uke er utelukkende en positiv ting i mine øyne.
Interessen min holdes av den gode variasjonen i type løp du kjører, hvor enormt bra kjørefølelsen er, samt alle de deilige, trange veiene spredt rundt på kartet. Her finnes det gatebilløp, off-road, rally og masse annet å kose seg med. Noen løp kjøres på kortere sløyfer med flere runder, andre er løp fra A til B. Spillet gjør en god jobb i å fortelle deg at du vinner for lett, og kanskje burde skru opp vanskelighetsgraden litt, til et nivå der du virkelig må kjøre bra for å vinne mot dine venners «Driveatar».
Omgivelsene man kjører rundt i kjennes herlig britisk ut, men steinbygninger, trange gater og åpne slettelandskap. Storbyen Edinbourgh er annerledes alt annet, og det samme er fjelllandskapet i nordvest. Variasjonen i årstidene gjør at omgivelsene kjennes levende ut, og det er to veldig forskjellige opplevelser å kjøre på vinter og sommer.
Spillet kjører også teknisk veldig bra. På min litt eldre PC, med et 980ti, opplever jeg svært lite forstyrrelser på bildefrekvens eller ustabilitet. Det ser fabelaktig ut, og det kjører veldig smidig. Også på min originale Xbox ser og kjører det stabilt, men selvsagt ikke like bra sammenlignet med en PC. Begge versjonene virker bra optimalisert, bedre enn de foregående spillene i serien.
Konklusjon
Forza Horizon 4 er et solid, engasjerende og herlig bilspill. Det er på ingen måter en simulering, så hvis du er på jakt etter en troverdig og virkelighetsnær bilopplevelse er ikke dette spillet for deg.
Er du imidlertid på jakt etter en nydelig lekegrind der høstløv, snødekte gater og våryre hjort hopper rundt biler som blåser nedover veien i 300 km/t så er Forza Horizon 4 for deg. Dette er mer av det som gjorde forgjengeren bra, med enda bedre grafikk, masse deilige biler og haugevis med løp, utfordringer og andre mer eller mindre teite ting å ta seg til på fire hjul.
Det revolusjonerer ingenting i bilsjangeren, men utviklerne har sett hva som fungerte med Forza Horizon 3, lagt til en online-del med sesonger som virker spennende, og gitt meg en ny lekegrind med en miks av syke superbiler og vakre klassikere. Hva er vel bedre enn å putre langs kysten i en Lamborghini Gallardo, se på solskinnet og ta en kopp te?
