LOS ANGELES (Gamer.no): At spill kan fortelle dype, personlige historier er på ingen måte nytt, men sjelden har spill blitt avduket med en like ærlig, ydmyk og ektefølt fremtoning som vårt aller første møte med Unravel. Det kommende svenske indiespillet fikk nemlig sin helt egen plass i rampelyset under EAs E3-konferanse tidligere i år, og det midt iblant giganter som Star Wars, FIFA og Mass Effect.
Altså, ikke et vondt ord om stjernekrig eller europeisk klubbfotball, men av og til er det rett og slett deilig å bare slappe av i kjente, skandinaviske omgivelser. Disse er det nemlig nok av i Unravel, og bak lukkede dører fikk vi virkelig kjenne den vakre, men også svært farlige, svenske naturen på kroppen.
Ut på tur
På papiret er Unravel øyeblikkelig veldig kjent. Her tar vi på oss rollen som en liten og søt figur, som drømmer om å gjøre det stort i rollen som plattformhelt. Handlingen lar deg hoppe og sprette fra venstre til høyre i to og en halv dimensjon, mens fiender, farer og fæle gåter lusker rundt hvert et hjørne.
I realiteten foregår det hele litt annerledes enn vanlig i Unravel, og det begynner allerede med spillets hovedperson. Her får vi hilse på Yarny – en liten, sjarmerende kar, lagd av hundre prosent garn. Med dette i den mentale kofferten kaster vi oss derfor uredd ut ytterdøren, inn i et mektig vakkert og spennende spillunivers. Nøyaktig hva som driver vår rødkledde protagonist er ikke godt å si, men rent symbolsk skal han i hvert fall representere en slags kobling mellom mennesker – en rød tråd om du vil. Vi får blant annet høre om en gammel og ensom bestemor, som mimrer om familien og den gang da.
Spillets historie utover dette rekker likevel aldri å bli fokuset under vår demonstrasjon, for idet vi får kontroll over Yarny er det spillets univers som inntar rampelyset.
Allerede fra første stund er det helt klart at Unravel er et fryktelig vakkert spill. Nivåene stråler av detaljer og nasjonalromantiske undertoner, og det er tydelig at utviklerne har en kjærlighet for disse omgivelsene. Kanskje ikke så rart, når alle områdene man får besøke i spillet, visstnok skal være basert på naturen fra der utviklerne holder til, nord i Sverige.
Her får vi blant annet leke oss i blomsterenger, golde snølandskap og regntunge skoger. Samtlige områder er gjengitt med en herlig og bred fargepalett, og fra lille Yarnys synsvinkel blir alt rundt oss mektig stort og imponerende.
Viktig verktøy
For eksempel blir det som for deg og meg hadde vært en rolig spasertur over gårdsplassen, om til en dramatisk oppdagelsesferd gjennom Yarnys personlige bakgård. Her kryr det av blomsterpotter, nedfallsfrukt og gamle trær – sistnevnte store som hus.
Dette er alle gjenstander man kan interagere og leke med, og gåtene man får servert underveis tar i bruk flere hverdagslige objekter. På ett tidspunkt må vi for eksempel lage en bro av gamle epler over den lokale dammen, mens vi senere ruller på oljetønner i den nærliggende skogen.
Som tidligere nevnt kan Yarny også hoppe rundt omkring i disse omgivelsene, men tøydukkens viktigste verktøy er nok muligheten til å bruke garnet sitt på en rekke spennende måter.
Den røde tråden er nemlig mer enn bare symbolsk; du legger faktisk igjen en remse med garn hvor hen du går. I tillegg kan man også kaste garnet ut foran seg, og da fungerer det som mange ulike gjenstander, fra lasso og liane, til bro og styreredskap. Vi fikk mest prøve oss på det å lage bro og liane gjennom de to banene vi rakk å se, og det å klatre i trær og fjell blir plutselig litt enklere med disse egenskapene på lur.
Svensk Limbo?
Alt er likevel ikke bare fryd og gammen, og når man ikke går tom for garn i hytt og pine, hender det ofte at Yarny blir utsatt for flere uheldige hendelser på sin reise. Spillet begynner riktignok ganske rolig i den tidligere nevnte bakgården, men allerede på andre nivå blir ting mye dystrere. Vi har nå lagt sommer og blomsterhage bak oss, og igjen står vi med en skitten og småskummel høstgranskog. Fargene er tonet ned betraktelig, men spillets realistiske stil stråler likevel sterkt.
Utviklerne setter stemningen på andre måter også, som for eksempel når vi må løpe over en grusvei, og bare såvidt unngår å bli påkjørt av en fullvoksen bil som kommer ut av intet. Kjettinggjerder, giftig avfall og skumle dyr i bak- og forgrunnen (dyr som jeg fortsatt ikke vet om jeg bare innbilte meg eller ikke), følger opp det uhyggelige førsteinntrykket.
Yarny er tydelig preget av stundens alvor, og det er vanskelig å ikke sympatisere med den lille karen. Det er noe Sackboy-aktig over figuren, som liksom bare treffer rett i hjertet når man ser ham for første gang.
Derfor er det ekstra kinkig når spillet skrur opp vanskelighetsgraden, og med en del prøving og feiling i andre akt, ender det ofte opp med en tidlig død for vår nye tøyvenn. I løpet av det drøye kvarteret vi får til rådighet, rekker Yarny både å drukne og bli knust en rekke ganger, og tankene mine løper straks til 2010s Limbo.
Unravel er riktignok langt mer fargerikt og håpefullt enn den danske sjangerbroren, men likefremt minner skogbanen om de mange sadistiske dødsfellene i Playdeads indieklassiker. Ingen av utfordringene er spesielt kompliserte, men man er nødt til å være presis når det røyner på som verst, noe det ofte gjør akkurat her.
Konklusjon
Unravel er på mange måter et søtt, sjarmerende og ufarlig plattformspill. I hovedrollen finner vi en tøydukke som ved siden av å gi Sackboy god konkurranse, også klarer seg ganske bra i kamp med omgivelsene. Lagd av garn og kjærlighet kaster Yarny seg gjennom noen av de vakreste og mest nasjonalromantiske omgivelsene jeg noensinne har sett i et slikt spill.
Selve spillingen virker også ganske lovende, selv om det tok litt tid å vende seg til de unike mekanikkene. Bruken av garn som et redskap på vei gjennom de ulike banene er øyeblikkelig fengende, og selv om deler av spillet preges av mye prøving og feiling (som igjen leder til mange uheldige dødsfall), er gåtene interessante og oppfinnsomme.
Mer enn noe annet minner Unravel meg om en mer fargerik og vennlig utgave av Limbo, noe som i seg selv ikke er det verste skussmålet man kan få.
Vil du utforske andre plattformspill mens vi venter på Unravel tidlig neste år? Da er både Limbo og LittleBigPlanet knallgode alternativ. Få også med deg vårt spennende intervju med Martin Sahlin, hjernen bak Unravel og Yarny.
