Så var det tid for en ny utgave av Singstar igjen. Denne versjonen har fått påklistret den særdeles løst definerte merkelappen ”rock”, og slik får vi muligheten til å synge sammen med både Damon Albarn, Kurt Cobain og Nina Persson, for eksempel.
Hva er så endret i denne utgaven av Singstar, bortsett fra en ny låtliste? For det første er det ny bakgrunnsmusikk, som til og med endrer seg når du går inn i menyen fra tittelskjermen, i motsetning til tidligere (som min årvåkne samboer påpekte). For det andre er introen til spillet (som, trivelig nok, kan sees i sin helhet her) den klart beste så langt i Singstar-serien. For det tredje er grensesnittet oppdatert med et nytt fargeskjema og et par nye bilder innimellom. For det fjerde har spillet fått høyere PEGI-aldersgrense enn før: tolv år, på grunn av "stygt språk". Og det er det hele.
Hvis det ikke er ødelagt, la skiftenøkkelen ligge
Og da er vi fremme ved spørsmålet: Er det så innmari farlig? Dette kommer an på et par faktorer. Eier og liker du en annen Singstar-utgave fra før av? I så fall vet du nok akkurat hva du får her, og dersom låtlista frister er det i grunn ikke noe å lure på dersom du higer etter variasjon. Selv om ikke alle låtene i Singstar Rocks er like sikre innertiere, er det en temmelig sterk samling vi har med å gjøre. Om du har sans for populærmusikk i det hele tatt, skal det godt gjøres ikke å finne noen låter som klarer å rive deg med her.
For deg som ikke har spilt Singstar før, er dette et utmerket sted å begynne. Der hvor både Pop, Norske Hits og til en viss grad '80s gikk i fella ved å ha med altfor mye fyllstoff uten de helt store slagerne, flesker Rocks til med låter som Blurs udødelige Song 2, Coldplays skapelsesberetning Speed of Sound fra sist sommer, Nirvanas Come As You Are og Scorpions glasnost-bauta Wind Of Change. Og nå nevnte jeg bare de som virkelig løftet taket her hjemme i stua, du finner garantert mange andre låter som får stemningen til værs.
Når det kommer til selve spillet, er oppskriften uhyre enkel. Du plukker opp en mikrofon, blir presentert for teksten til den valgte låta samt markører på et noteark som representerer tonen du skal synge og hvor lenge den skal holdes, og synger med det nebbet du har for å oppnå høyest mulig poengsum og vurdering. Det som premieres er evne til å treffe riktig tone og å holde den; jo bedre kontroll du har på egen stemme, jo større sjanse har du for å lykkes. Spillet vurderer verken hvilket leie du ligger på eller hvilken tekst du synger, så dersom du ikke skulle være like begavet som Chris Martin kan du legge stemmen ned på et mer menneskelig nivå og brumme med som best du kan.
Og så svinger vi på seidelen igjen
Nå har det seg slik at de aller fleste vellykkede Singstar-økter begynner lenge før du setter plata i PS2-en, ved at du inviterer gode venner til lystig lag. Det er ikke til å legge skjul på at Singstar kun kommer til sin rett dersom du er i godt selskap, ettersom énspillerdelen kun er for trening å regne. Erfaringsmessig blir opplevelsen best når man setter i gang en real lagturnering, hvor spillet velger forskjellige tilfeldige utfordringer som medlemmer fra hvert lag etter tur skal duellere om å oppnå. I slike turneringer unngår man også at noen blir sure fordi det hele tiden velges låter de ikke liker, siden PS2-en bestemmer låtvalget.
Her kommer også Singstars største styrke frem: det er et videospill alle (bortsett fra døve eller stumme, så klart) kan spille, selv om de aldri har vært borti spill før. Ettersom det ikke har noen ting å si hvor bra stemmen din høres ut, har alle en god sjanse til å kapre topplassen. Selvfølgelig har øvelse mye å si, men akkurat det fungerer i grunn bra som et utmerket påskudd til å samles igjen neste helg. Videospill er ikke tradisjonelt kjent for å ha en positiv effekt på ditt sosiale liv, men Singstar er et hederlig unntak.
Konklusjon
Så: Er det så innmari farlig at det ikke er med noe vesentlig nytt i Singstar Rocks? Om du liker Singstar fra før av, er dette mer av det samme med mange gode låter. Om du aldri har spilt Singstar før, finnes det langt verre utgaver å begynne med enn denne; Norske Hits rinner meg i hu, for eksempel. Og om du har spilt Singstar før men ikke likte det, da er det særdeles lite sannsynlig at du vil bli frelst av denne pakka med mindre det du mislikte var at sangene i de forrige var for pysete. En lite overraskende konklusjon i grunn, men det var vel akkurat som forventet.
