SingStar Pop

Å lansere SingStar skulle vise seg å være en genistrek fra Sony. Selv vet jeg om flere som har kjøpt en PlayStation 2 bare for å spille SingStar, og spillet har gått sin seiersgang på svært mange fester det drøye året det har vært på markedet. Rett før jul kom den første utvidelsen i form av SingStar Party, og i tillegg til SingStar Pop (som du leser om nå) kommer et norsk SingStar i juni.

For nye sangere
Skulle du likevel ikke ha vært på fest med SingStar ennå, tar vi en kjapp innføring: SingStar er et karaokekonsept der man får poeng for å synge riktig; dvs. med riktig tone og timing (med andre ord må du gjerne mumle). På skjermen farges teksten som skal synges i ekte karaokestil, og det er også angitt toneleie og varighet på de ulike stavelsene. Dette hjelper deg til å treffe tonen, siden ditt eget toneleie vises i forhold til fasiten. I bakgrunnen surrer musikkvideoen, og øverst i bildet vises poengene til de som synger. Etter hver sang vises så total poengsum, etterfulgt av jubling eller piping, alt ettersom. Med et minnekort tar du vare på rekordene, i tillegg til at du også kan lagre høydepunktene og spille dem om og om igjen på senere fester (et opptak bruker en snau MB på minnekortet).

Jeg liker å se på både SingStar Party (nummer to i rekken) og SingStar Pop som tilleggspakker, selv om de er frittstående produkter. De er billige og tilfører ikke så mye nytt (annet enn nye sanger), men du trenger altså ikke å eie det første spillet for å spille de andre. Alle spillene er også "integrerte" ved at du kan skifte plate når du skal velge sanger, slik at du slipper å laste hele spillet på nytt.

Mens det første spillet bød på en enspilleropplevelse der du skulle gjøre en sangkarriere, var SingStar Party utelukkende et spill myntet på en større forsamling, med duetter og andre flerspillermoduser. SingStar Pop følger i sistnevntes fotspor; uten egen enspillerdel utover at det selvsagt er mulig å synge alene.