Partyspillmarkedet har eksplodert de siste par årene, og for eksempel titler basert på EyeToy-konseptet og dansespill har tatt av. Så også med karaokespill. Det første SingStar-spillet ble øyeblikkelig en suksess, og det ble garantert liv på de festene en tok det frem på. Det baserte seg på en helt ny teknologi som analyserte sangprestasjonene dine ut i fra stemmen, toneleiet og timingen, og gav deg umiddelbar respons. Så også med SingStar Party, men som tittelen antyder er det her et helt klart fokus på flerspillerdelen. Karrieredelen fra forgjengeren er tatt bort, og sangene er mer tilpasset både gutte- og jentestemmer. For selv om SingStar er kjøpt og elsket av begge kjønn, er det ikke å komme bort fra at mange av sangene passet best for jentestemmer (og førpubertale guttestemmer). Nå får vil altså kose oss med nye sanger, blant annet mye bedre duetter.
Enkelt og greit
Konseptet og brukergrensesnittet er beholdt fra SingStar, og det er svært lett å lære seg. Du har 30 originale sanger å velge mellom, alle med tilhørende musikkvideoer. I vanlig karaokestil vises strofene som skal synges nederst på skjermen, og ordene skifter farge etter hvert som de skal synges. I tillegg vises det tonestreker i ulik høyde og lengde, alt etter hvor høy eller lav tonen er, og hvor lang den er. Ved hjelp av farge vises det hvor på toneskalaen du treffer, og om du eventuelt treffer riktig. Etter hver endte strofe får du tilbakemelding og en poengsum. Er du flink kan du få "cool", mens er du mindre flink får du slengt "awful" etter deg. SingStar Party er som forgjengeren et ganske snilt spill, og du trenger ikke være av de flinkeste for å få god karakter. Med andre ord: Har du litt mer toneforståelse enn Thomas Strzelecki eller J-Diva klarer du deg fint på letteste vanskelighetsgrad. Til slutt får du en bedømmelse på framføringen i sin helhet, og du kan bli kalt alt fra tonedøv til å bli hyllet som en superstjerne, akkompagnert med buing eller klapping av varierende entusiasme.
Hver sang kan velges i kort eller lang versjon. Spillet har tre vanskelighetsgrader. I den enkleste trenger du altså kun å treffe tonen sånn omtrent for at du skal få topp tilbakemelding. I den mellomste er treffområdet minsket en del, mens du må treffe ganske så perfekt for skåre topp i den høyeste vanskelighetsgraden. Forskjellene er merkbare, og det er mye vanskeligere å få bra plassering på den vanskeligste enn på den enkleste. Som med forgjengeren har det absolutt ikke noe å si hva du synger, så lenge du kommer med en tone i riktig toneleie. Det har heller ikke noe å si om du holder en tone lenger enn du skal, så lenge det ikke går ut over andre toner du burde synge. Du kan altså nynne melodien og fortsatt få full poenguttelling. Det er selvfølgelig dumt, men man kan jo ikke få alt her i verden.
