80-tallet går liksom aldri helt av moten - tiåret der det helst skulle være turkis og rosa, der gutta hadde lang hockeynakke og jentene kreppet håret før de dro på byen. Og uansett hva slags fest man er på, kan du alltid banne på at det blir satt i gang en plate eller to fra åttitallet til stormene jubel fra mange.
Det var derfor ingen overraskelse at det til slutt måtte komme en egen SingStar-plate dedisert til nevnte tiår. Utgivelse nummer fem i rekken byr nemlig utelukkende på schlägere fra 80-tallet. Hvis du mot formodning aldri skulle ha hørt om SingStar, kan du lese anmeldelsen av det første SingStar-spillet.
En haug av klassikere
Og det er vel liten vits å gå mer rundt grøten - her er lista du er nysgjerrig på:
- Alice Cooper - Poison
- Belinda Carlisle - Heaven Is A Place On Earth
- Billy Joel - Uptown Girl
- Blondie - Atomic
- Culture Club - Karma Chameleon
- Dexy’s Midnight Runners - Come On Eileen
- Dolly Parton - Nine To Five
- Duran Duran - Rio
- Erasure - A Little Respect
- Europe - The Final Countdown
- Fairground Attraction - Perfect
- Foreigner - I Want To Know What Love Is
- Frankie Goes To Hollywood - The Power Of Love
- Kate Bush - Running Up That Hill
- Katrina And The Waves - Walking On Sunshine
- Madness - Our House
- Madonna - Material Girl
- Marillion - Kayleigh
- Nena - 99 Red Balloons
- Run DMC - It’s Tricky
- Simple Minds - Don't You (Forget About Me)
- Soft Cell - Tainted Love
- Starship - We Built This City
- Survivor - Eye Of The Tiger
- Tears For Fears - Everybody Wants To Rule The World
- The Cure - Just Like Heaven
- The Pretenders - Brass In Pocket
- Tina Turner - Simply The Best
- Vanilla Ice - Ice Ice Baby
- Wham! - Wake Me Up Before You Go Go
Et spørsmål om pris
Og det er uten tvil mange klassikere her - etter min mening en av de bedre kompilasjonene av de som har kommet ut til nå, selv om det også er storheter som mangler. Hvor er for eksempel Bon Jovi, Michael Jackson eller Samantha Fox? For selv om det er en del klassikere på listen, er det ikke til å stikke under en stol at det også er en god del av dem som bare er medium kule, og igjen faller det på spørsmålet om pris - så lenge Sony ønsker å ligge på denne prisen blir det umulig å proppe plata full med topplåter. Så enkelt er det.
Men jeg skulle kanskje ønske at akkurat denne utgivelsen hadde kostet en hundrelapp mer, mot at de seks-sju minst kjente sangene ble byttet ut med flere av de største godlåtene. Det er liksom noe med 80-tallet og fest som hører sammen, og da hadde det vært ålreit med et skikkelig telemarknedslag fra Sonys side.
Resten er som før, med en liten nyhet: Du kan spille pong med stemmen. For den som ikke vet hva pong er, er det verdens første tv-spill - et slags bordtennisspill sett ovenfra der hver spiller styrer en strek som skal forhindre en ball å forsvinne ut av skjermbildet. Lys stemme gjør at streken beveger seg oppover og lav stemme gjør det omvendte. Det blir mye latter de første par rundene, men det er heller vanskelig å styre og blir aldri mer enn en liten gimmick.
Konklusjon
Som vanlig blir det et spørsmål om musikksmak, og om du fortsatt er gira på mer SingStar, selvsagt. For undertegnedes del begynner SingStar-konseptet å bli litt oppbrukt nå, siden selve spillet tross alt ikke har utviklet seg i det hele tatt siden den første utgivelsen, og vi i tillegg har fått nyvinninger som Buzz og det kommende Guitar Hero, som for alvor har gitt SingStar kamp om vorspielherredømme.
