Har du kommet deg etter SimCity-fadesen til Electronic Arts i fjor? Forsøket på å lage en moderne versjon av klassikeren med flerspillerstøtte der spillere i ulike byer skulle utveksle tjenester og arbeidskraft var i utgangspunktet godt, men spillet snublet i sine egne onlinebein på startstreken.
Hva om jeg forteller deg at det finnes en brettspillvariant som gjør akkurat det fjorårets SimCity prøvde på, men som lykkes langt bedre enn EA-spillet? Bli med meg til Suburbia så skal du få se.
Fascinerende byggeprosess
I Suburbia skal opptil fire spillere bygge hver sin by med heksagonale brikker som representerer ulike typer nabolag og byfunksjoner. Målet med spillet er å ha flest mulig innbyggere når man går tom for heksagoner, men som i mange brettspill er reisen viktigere enn målet.
Det er nemlig prosessen med å bygge ut byen og få til en bærekraftig økonomi og stabil vekst som fascinerer mest i Suburbia, ikke sluttoppgjøret. Man starter med tre enkle heksagoner på rad, et grønt boligområde, en grå kommunal park og et gult industriområde. Deretter kan man bygge ut i hvilken retning man vil og med de temaene man ønsker.
Til enhver tid ligger det en håndfull nabolag til salgs med ulike funksjoner og farger. Men det nytter ikke å bare kjøpe tilfeldige, det gjelder å tenke ut en grunnleggende taktikk som gjør at nabolagene dine spiller på lag med hverandre og gjerne også utnytter motspillernes nabolag.
Det finnes fire ulike heksagoner: gule industriområder, grønne boligområder, blå kommersiell områder og grå kommunale områder. Alle har ulike funksjoner. En grå kommunal park gjør byen din mer trivelig og gir deg et ekstra ryktepoeng for hver annen heksagon som ligger inntil den. En gul fabrikk gir byen din en million ekstra i inntekt, men senker ryktet ditt for hvert boligområde som berører fabrikkheksagonen.
Det handler om å bygge en by med synergier mellom de ulike områdene som er i spill. For å ta noen enkle eksempler: en motorvei stimulerer kommersielle områder fordi da kommer det flere kunder til, så hvert blå kommersielle nabolag man plasserer inntil en motorvei-heksagon gir deg en ekstra million i inntekt. En boligbyggerforening gir deg penger for hver grønne boligheksagon som blir bygd i alle byene, det vil si at hver gang en motspiller bygger boliger får du en engangssum med penger. En bondegård gir mat til alle restauranter i spillet, slik at hver gang du eller en annen spiller bygger en restaurant øker inntekten din med en million.
Suburbia blir dermed fullt av slike synergier mellom flyplasser, skoler, parker, forretninger og boliger. En av de største styrkene til spillet er at det finnes ganske mange forskjellige synergier man kan satse på. I og med at ikke alle heksagonene brukes hver gang, men et tilfeldig utvalg, blir det også et tilfeldig element med i miksen slik at samme taktikk ikke vil fungere hver gang. Til tross for at spillet har et edruelig – man kan nesten si kjedelig – grafisk uttrykk, fylles man med en liten lykkerus når man ser de grå, grønne, gule og blå heksagonene i byen sin vokse og synergiene blomstre.
En spillomgang består i å kjøpe et nytt nabolag og plassere det i byen din, deretter beregner man hvordan den nye heksagonen påvirker ryktet til byen din og inntekten, før man så justerer innbyggertallet og henter hjem inntekter. Jo bedre rykte byen har, desto flere innbyggere flytter inn. Jo mer inntekter du har, jo mer penger får byen hver runde.
Nabolagene man kjøper er plassert i en rekke og nye nabolag kommer til hver runde. Heksagonene er dyrest når de er nylig plassert i rekka, og blir billigere jo lenger de blir liggende. Har man ikke råd til å kjøpe noen kan man ta en av de billigste og gjøre om til en innsjø, dette gir et kjapt lite inntektsløft, men er ikke noen strategi som fungerer i lengden.
Utfordringen i starten av spillet er først og fremst å få i gang en sunn økonomi. Dette får man ved å satse på industri eller kommersielle distrikter, eller en kombinasjon av de to. Når økonomien er stabil kan man fokusere på å øke befolkningstallet. Mye av nøkkelen til suksess i Suburbia ligger i å finne balansepunktet mellom inntekten og befolkningsveksten. Jo mer folk som bor i byen din desto mer kostbar blir den å drive. Lokker du til deg for mange innbyggere for fort kommer inntektene dine til å rase og du ender opp med å ikke kunne bygge ut byen slik du ønsker.
Suburbia er på sitt beste når du finner denne perfekte balansegangen og klarer å ha penger til å kjøpe de nabolagene du trenger samtidig som innbyggertallet stiger jevnt og trutt.
Et kompliserende element er de ulike målkortene som teller inn når spillet er over og folketallet i byene skal oppsummeres for å kåre vinnere. På spillbrettet ligger det nemlig mellom to og fire målkort (avhengig av om man er to, tre eller fire spillere) som spillerne kjemper om. Typiske mål er for eksempel å ha færrest innsjøer, flest boligområder, høyest inntekt, og så videre. Spilleren som vinner målkortet på slutten får bonusinnbyggere i byen sin, og å score et par av disse kortene i slutten av spillet kan fort sende deg opp i ledelsen. I tillegg til de åpne målkortene har hver spiller sitt eget hemmelige målkort som bare de kan score.
Nyttige synergier mellom byene
Målkortene bringer fokus og uforutsigbarhet til spillet. Man taper ikke nødvendigvis selv om en av spillerne ligger et stykke foran de andre når det gjelder befolkningstall. Om den samme spilleren ikke scorer noen målkort kan de andre fort ta ham igjen med noen kjempesteg på slutten av spillet.
Det kule med Suburbia er alle synergiene som oppstår på tvers av byene. Det kan være litt mye å holde styr på, men etter noen spillomganger begynner man å få oversikt. Jeg må applaudere utvikleren som har klart å få til en balanse mellom de ulike typene nabolag som gjør at mange ulike strategier kan fungere. Jeg har klart å vinne spillet ved å fokusere på å bygge byer med masse boligområder, byer med masse industri og byer med masse kommersielle områder. Alt handler om å finne en overhengende strategi og ikke vingle for mye fra den, da blir byen fort ufokusert og hengende bak konkurrentene.
Men selv om strategien ikke slår til og motspillerne seiler fra er det umulig å ikke la seg fascinere av den bykabalen man legger foran seg. Det er enkelt å visualisere hvordan byen man bygger ser ut og hvordan den fungerer, og det er nesten vel så gøy å eksperimentere og lage en estetisk flott by enn å bare optimalisere hele tiden og gå for å vinne.
Spillet er definitivt best med fire spillere og verst med to. Med to spillere blir det fort til at man går for hvert sitt målkort og bygger hver sin bytype slik at det i praksis blir liten konkurranse om nabolagsheksagonene som man skal kjøpe. Med fire spillere blir det spissere albuer ved bordet og man er nødt til å tilpasse seg de andres strategier i langt større grad. I tillegg blir det langt viktigere å forsøke å sabotere for spillere som går opp i ledelsen ved å kjøpe eller ødelegge nabolag som de ønsker seg.
Likevel skulle jeg gjerne sett enda flere muligheter for interaksjon mellom spillerne. Foruten å kjøpe eller vrake kort som du vet andre vil ha, har man få muligheter til å påvirke de andres spill, og man føler seg fort litt isolert der man sitter og bygger byen sin i fred og ro. Joda, det er deilig å se byen vokse og blomstre, men etter å ha spilt Suburbia i en måned merker jeg at jeg savner et ekstra lag av interaksjon mellom spillerne som ville vært prikken over i-en.
Suburbia er, til tross for dette, et meget underholdende bybyggespill laget i samme ånd som det opprinnelige Sim City. Det er elegant og engasjerende med smidige spillmekanikker og god variasjon. Avinstaller gjerne SimCity og installer i stedet tre venner rundt spisebordet ditt, så kan jeg love deg en opplevelse som overgår EAs bysimulator.
Suburbia passer for to til fire spillere, men er best med fire. En spillomgang tar rundt 90 minutter. Spillet finnes også i digital form til iOS-enheter.
