I januar var vi på besøk hos Rock Pocket Games i Tønsberg. I forbindelse med intervjuet fikk vi også en kort demonstrasjon av spillet. Ettersom deres utgiver Sierra ikke tillot oss å teste Shiftlings den gang, har vi talt dager for endelig kunne spille dette vakre gåtespillet på egen hånd. På tampen av forrige uke fikk vi mulighet.
For å ta litt av spillmekanikkene først. Man styrer to romvaktmestre, målet er å få dem fra A til B. De er festet i hverandre med en slange, kall det gjerne en navlestreng. Gjennom slangen kan romvaktmestrene sende gass for å gjøre seg mindre eller større. Brettene varierer i størrelse, fra små og middels til forholdsvis store brett. Muligheten til å zoome ut for å få et oversiktsbilde over brettet, er ganske behjelpelig når man ikke er helt sikker på hvor man skal. Spillet er også utstyrt med slemme roboter som gjør sitt for å hindre dere. I tillegg er det utstyrt med feller, heiser, elektrosjokkstråler og kanoner som gjør sitt for å hjelpe eller ødelegge for dere.
Spillet bygger på gåteløsninger og samarbeid, der ingen av dem er enkle å mestre. Det er mulig å styre begge vaktmestrene selv, eller spille med en venn enten over nett eller på én PC eller konsoll. Vi testet det kun i lokalt samarbeid, men det ser ut til å være det beste valget.
Romvaktmestrene befinner seg i en virkelighetsserie. Deres oppdrag er å redde galaksen. Historien i Shiftlings er kanskje ikke så interessant, det er ikke det utviklerne har lagt vekt på. Den er med mest for å ha et rammeverk. Uansett virker Shiftlings å ha en dypere historie enn for eksempel Battlefield 4.
Prøv igjen
Med meg på laget har jeg kollega Jon Cato Lorentzen. Sammen skal vi få en smakebit på hvordan vi med ved hjelp av to fargerike kosmonauter kan redde galaksen fra dens undergang. En funksjon utviklerne har lagt inn er at begge kan bytte mellom å være stor og liten når som helst. Rock Pocket Games traff blink der, for det viser seg å være både morsomt og til tider svært irriterende.
Med den største selvfølge tar Jon Cato styringen. Han er tross alt den eldste og mest spillerfarne av oss. Dessuten ser det ut til at han tar hjernetrimmen først, og gir meg instrukser om hvor og når jeg skal hoppe, samtidig som han endrer tyngdepunktene til romskapningene. Det begynner greit – på de lette brettene. Enkelte ganger tar selvtilliten min overhånd og jeg tar styringen. Noen ganger med hell, andre ganger ikke like bra. Heldigvis er det lagt til sjekkpunkter som lagrer fremdriften på brettene.
Det er tydelig at PR-ansvarlig Natascha Röösli og kunstnerisk direktør Henning Ludvigsen ser ut til å more seg med Jon Catos og min prøving og feiling. Forståelig nok. Selv syns jeg det er kjempemoro og utfordrende. Ikke glem frustrerende. Det er ikke få ganger jeg må klø meg i bakhodet etter å enda en gang ha foretatt en tanketom handling. Og det kan virke som tålmodigheten til Jon Cato synger på siste verset. Etter en periode med frustrasjonsfylt spilling unnskylder han seg med at han dessverre må dra for «å handle mat til barna». God, gammeldags «rage quit» konkluderer Röösli, Ludvigsen og jeg med.
Før Jon Cato drar foreslår han at utviklerne burde legge til en «dødsteller». En oversikt over hvem som har dødd flest eller forårsaket død flest ganger. Det er tydelig at han legger all skyld på meg.
Konklusjon
Shiftlings er et kjempemorsomt hjernetrimspill. Titt og ofte bryter en av oss ut i latter. Mest fordi en av oss som spiller gjorde noe klønete for sekstitredje gang. I tillegg er det vanvittig deilig når vi løser en oppgave som vi har feilet sekstitre ganger på. Da er det «Ja, herlig!» og et bredt smil som brer seg om munnen. Mye av dette avhenger av hvem man spiller med. Det lærte jeg raskt. Før vi startet erklærte undertegnede «dette tror jeg blir frustrerende å spille med dama», men da jeg spilte med Jon Cato viste det seg at det var jeg som var «dama» – bremseklossen og kløna.
Ettersom det er mulighet for tilpassede kamper over nettet, kan man møte på hvem som helst. Da er det bare å håpe at man ikke kobles opp med den trykkekåte tenåringsgutten som frenetisk endrer mellom oppblåst og utblåst romvaktmester, og tøyer den allerede slitte tålmodigheten din til det ultimate.
Shiftlings bør spilles med venner. Helst i sofaen, men det fungerer nok like bra over nettet. Ulempen med nettspill er at du ikke kan gi kompisen din en høy femmer når dere mestrer det mest utspekulerte brettet, eller en middels hard knoke mot skulderen hans når han gjør den samme dumme feilen for ente gang.
Som vi nevnte i intervjuet, er spillet en herlig visuell opplevelse. Den fargerike stilen passer glimrende med det barnslige temaet, selv om det på ingen måte er et barnespill. Det sørger blant annet en feit sigar og et glass whisky i en av mellomsekvensene for.
Lengden på spillet er på rundt 14-15 timer, blir vi fortalt. Noe som kan virke sannsynlig ved første gjennomspilling. Brettene vi prøvde tok alt fra ett til sytten minutter. Dessuten har man gjenspillbarheten med ledertavlene, som gjør det mulig å kjempe med venner og andre mot toppen av galaksens høyeste påle.
Shiftlings lanseres i begynnelsen av mars til Windows, PlayStation 4 og Xbox One.
Lyst til å bryne deg på hjernetrim på en helt annen plattform?
Brettspillet Alchemist er annerledes og underholdende »
