Hvor er det egentlig blitt av PSP? Det er en teknisk sett flott håndholdt konsoll, men sliter i motbøren av at de aller fleste spillene føles som en avspist affære, i forhold til noe du kunne fått på en vanlig konsoll for samme prisen. Det er vel ingen hemmelighet at de beste titlene til PSP er de som er eksklusive, og da kanskje fordi du ikke får se hva du går glipp av i forhold til eventuelle andre versjoner.
PSP-versjonen av Pirates! baserer seg først og fremst på gjenskapningen av spillet til Xbox og PC fra 2005. Den virkelige originalversjonen er imidlertid mye eldre enn dette. Det er klart man får forventninger når et av historiens aller største spillnavn står klasket ut over coveret. Sid Meier står i tillegg til Pirates! bak titler som Colonization, Civilization og Railroad Tycoon, så mannens rolle innenfor strategispillsjangeren bør være ubestridt.
Splitte mine bramseil!
Ettersom gjenskapningen av klassikeren fra 1987 har vært tilgjengelig i rundt to år på Xbox og PC, er PlayStation Portables store forbannelse (foruten UMD-disken) også tilstedeværende her. Det tar ikke lang tid før du kjenner det iskalde gufset av forenkling nedover ryggen, samtidig som du banner over den analoge styrespakens udugelighet.
Det er til tross for akkurat dette én vesentlig forskjell fra mange andre PSP-spill; du blir sittende.
Jeg klarer ikke å sette fingeren på om det er en latent og innbitt tiltro til alt med Sid Meier stemplet på seg, eller bare god og leken spillmekanikk som er grunnen til at jeg ikke legger det i fra meg. Det viktigste er uansett at jeg velger å bli værende i 1600-tallets Karibien.
For hedninger og den yngre garde som av aldersmessige årsaker ikke fikk med seg originalspillet, skal det nevnes at du tar rollen som en ung pirat i karibisk farvann under koloniseringsperioden på 1600-tallet. Pirates! er først og fremst et strategispill, men la for all del ikke det skremme deg ut av piratbuksene, det er ikke komplisert strategi – vi befinner oss på ganske grunt vann.
Din egen lykkes smed
Som ung og fremadstormende pirat, skal du anskaffe deg skip, plyndre, dra på skattejakt og forføre barmfagre guvernørdøtre – med andre ord alt det som hører sjørøveryrket til. Mesteparten av tiden seiler du på skipet ditt mellom de ulike byene i Karibien, og prøver å tilegne deg så mye rikdom som overhodet mulig. Før du starter velger du å være tro mot en av nasjonene som er representert, og dette fungerer på mange måter også som en vanskelighetsgrad. De store kolonistatene som England og Spania er lettere å spille med enn Frankrike og Nederland.
Etter hvert som sjørøvergeskjeften din vokser seg større, får du også tilgang til større båter som igjen tillater større mannskap, last og flere kanoner. Når du er ute og seiler på bøljan blå kan du når som helst velge å angripe de andre skipene, og seieren kan oppnås på to måter. Enten ved å seile rundt fiendeskipet og fyre av kanonene til det overgir seg, eller alternativt; Frese baugen rett inn i siden på det andre skipet og komme rett i sverd/pistolduell med kapteinen.
Duellspillet er ikke veldig dypt i denne versjonen, og det er mye lettere å slå fiendekapteinen gjennom duell enn å satse på ren kanonkraft (med mindre denne er hinsidig overlegen). Duellene føyer seg inn i rekken med ulike små minispill innbakt i opplevelsen. Andre eksempler er skattejakter og dansing med døtrene til de ulike guvernørene, og disse blander fint mellom taktikk og små mestringsbaserte mekanikker.
1600-tallets Karibien i lommen
Til tross for at PSP-versjonen er ganske tro mot den to år eldre versjonen, ligger den store fordelen i at du kan ha det med deg i lommen. Som tidligere nevnt er PSP-versjonene gjerne noe forenklet på grunn av mediets begrensninger, og dette tilkjennegjør seg ved en noe repetiv opplevelse. Spillets gang følger et syklisk mønster hvor du flere ganger får en følelse av å ha gjort akkurat det samme på et tidligere tidspunkt.
Spillet navigerer seg ganske flott ut av dette ved å skjule mye av gjentagelsene i form av det gamle og velkjente gulrot-trikset. Det er hele tiden det lille ekstra å strekke seg etter. Flere penger, større skip og ikke minst muligheten for å gifte deg med en av de små, korsettbærende snuppene som finnes i enhver by. Videre handler hovedhistorien i spillet om å finne tilbake bortkomne slektninger, og her blir du tildelt en rekke oppdrag du ikke kommer utenom på veien gjennom spillet.
Grafisk sett er spillet fullt på høyde med alle andre PSP-spill. Sjørøverlivet har alltid hatt sin egen sjarm, og en koselig visuell stil lar deg føle at du spiller med trebein, og styrer (fanden ta den styrestikka) med en krok. Flere av de innbakte minispillene har også et herlig retropreg over seg. Det er imidlertid noen grafiske mellomsekvenser som i lengden kan føles noe unødvendige, stjeler mye lastetid og stykker opp spillopplevelsen.
Konklusjon
Gjenskapningen av Sid Meiers klassiske piratspill til PSP må sies å være et positivt tillegg til et spillbibliotek som ikke akkurat bugner over av gode spill. Det fanger mye av den gode, gamle stemningen som det første spillet bød på, og dette er muligens grunnen til at jeg liker det såpass godt. Til tross for at spillet tidvis kan oppleves som gjentakende, har det akkurat den skarpe eggen som gjør at jeg, i motsetning til med mange andre PSP-spill, kommer til å fortsette spillingen etter at omtalen er levert.
Yawrr!
