Øl, rykter og hemmelige skattekart
I det lokale vertshuset kan du rekruttere flere pirater for mannskapet ditt. Jo mer berømt du blir, jo flere pirater har lyst til å bli med på eventyr. Litt lengre bak i vertshuset sitter en litt feit fyr som selger deg alskens rare ting. Kanskje du kunne tenkt deg et par smykker for å imponere damene, en ny skjorte som gjør det enklere å fekte, eller et skattekart som forteller deg hvor du skal grave? Til slutt er det ryktebørsen i form av bartender og eieren av vertshuset. Noen ganger forteller de om skip lastet med gull i nærheten, andre ganger forteller de om pirater og andre avskum som kan ha informasjon om hvor familiemedlemmene dine tok veien.
Hos kjøpmannen kan du selge og kjøpe varer som mat, sukker, luksusgoder og kanoner. Det er fullt mulig å tjene seg søkkrik på å handle og selge fra by til by, men det er ikke det som gjør en pirat, vel? Som regel endte jeg opp med å selge unna alt, bortsett fra mat og kanoner. Penger fikk jeg nok av i form av å plyndre alle spanske skip jeg så. Etter å ha vært gjennom kanonkuleregn og et par klipper her og der tar man turen innom skipsbyggeren for å reparere. I tillegg vil noen havner tilby oppgraderinger til skipet, blant annet bedre kanoner og rustning, og seil som gjør seiling raskere.
Så enkelt selv mor kan spille
Selv om Pirates i essensen er et piratspill, og pirater gjerne forbindes med noe vondt, er Pirates et spill hvor volden er skjult gjennom et tykt lag humor. Animasjonene i de forskjellige delene av spillet er gjort med en humoristisk undertone, og de varer så kort at det ikke føles tregt å se de om og om igjen. I noen tilfeller, når du bekjemper en annen pirat, kaster du våpenet mot han og bommer. Han gliser på deg og ler litt, men du kuttet nettopp tauet som holdt en gedigen kasse på plass. Kassen treffer piraten og han blir kastet 40 meter opp i lufta, før han når vannet med et plask. Den som ler sist ler best, harr harr!
Hele spillet er lagt opp til at det kan spilles ut fra det numeriske tastaturet. Selv om det er tilfeller hvor de ikke rekker til kan du i hovedsak tilbringe spilletiden slik. Kontrollene er lagt opp på en naturlig måte, og det er hele tiden et grensesnitt som viser med store tegn og bokstaver hva de forskjellige knappene gjør. Det gamle Pirates var ikke vanskelig å kontrollere, og det har ikke blitt endret i stor grad på de 17 årene det har tatt å lage spillet på ny.
Om og om igjen
Pirates er et spill det ikke tar lang tid å "spille seg gjennom". Etter et par interaktive år med samme mannskap, er det på tide med utskifting. Hver gang du deler opp det som er plyndret kan du velge å trekke deg tilbake som pirat, fortsette på samme vanskelighetsgrad eller avansere til neste nivå. Hvis du velger å ikke trekke deg tilbake beholder du skipet du sist brukte, og du begynner på nytt å samle mannskap. Du beholder progresjonen i den store sammenhengen, så du kan fortsette på oppdrag og skattejakter, og det er en skjerm som forteller deg hvor mye du har igjen. Likevel føles det litt som å begynne på nytt, uten at det blir repetitivt i den grad man skulle tro. Hele prosessen med å samle mannskap, plyndre, stjele og finne deg et par skjønnheter tar bare noen timer. Spillet er fryktelig enkelt på de laveste nivåene og de fleste vil hoppe opp et par hakk for litt ekstra utfordring.
Det beste med Pirates er at det er pur underholdning. Du kan begynne å spille det uten å lese manualen eller gjøre noe som helst annet. Alt er intuitivt og all tilbakemelding du får føles naturlig. Det bør også nevnes at spillet leveres med en god og tykk manual med alt du trenger vite av spilltekniske emner, i tillegg til morsomme og interessante piratfakta hentet fra spillverdenen og den virkelige historien.
I et spill som Pirates er grafikken og lyden mer et pluss enn en avgjørende faktor. Hvis du har et tilfreds mannskap vil du høre det i form av sang og latter når du seiler rundt. Når du henter nye piratemner i vertshus omkring nynner de på en morsom piratsang, og ofte nok nynner jeg med. Skipene ser pene ut, svaier i vinden og selv om det ikke er noe Source-teknologi eller avanserte effekter, føles det naturlig. Musikken i spillet er situasjonsavhengig, og ikke noe du hverken legger stor merke til, eller savner hvis du ikke hører den godt nok. Sid Meier har med Pirates nok en gang bevist hvorfor han er et stort navn i spillindustrien.
Konklusjon
Sid Meier's Pirates! er egentlig en hel rekke minispill satt sammen til en storslagen underholdningspakke i en form vi har savnet lenge. Det er innspill fra Dance Dance Revolution-type spill i dansing med guvernørdøtre, sniking i forenklet Metal Gear Solid-stil og turbasert strategi som en babyutgave av Heroes of Might and Magic. Det er en overhengende fare for at du kommer gå rundt og kalle folk landkrabber i julen om du kjøper Pirates. Nei, nå må jeg slutte å skrive, jeg må spille litt til.
